Problem og formål
Sterk vekst i bruk av personbil i byer og tettsteder har ført til økt etterspørsel etter parkeringsplasser. Veger og gater i byer tas ofte i bruk til parkering, spesielt hvis det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet på eksisterende parkeringsplasser eller i parkeringshus, eller hvis slik tilrettelagt parkering anses som for dyr. Parkering på veger og gater reduserer ofte sikten, reduserer vegenes kapasitet og det kan oppstå farlige situasjoner når biler skal inn i eller ut av en parkeringsluke langs kantstein.
I gjennomsnitt for årene 2001-2009 ble det registrert 199 personskader, derav 3,7 drepte, i ulykker som skjedde forbindelse med parkerende eller ryggende kjøretøy. Dette utgjør 1,9% av alle politirapporterte personskader og 1,4% av alle drepte i politirapporterte trafikkulykker i samme periode. Ulykkene i forbindelse med parkerende eller ryggende kjøretøy er
- fotgjenger påkjørt av ryggende kjøretøy (29%)
- påkjøring av parkert kjøretøy (28%)
- påkjøring av fotgjenger som krysset vegen bak parkert kjøretøy (18%)
- møting under forbikjøring av parkert eller stanset kjøretøy (15%)
- oppstart fra stanset/parkert stilling - samme kjøreretning (10%)
Blant de skadde i slike ulykker er de fleste fotgjengere (45%) eller personer i en personbil, varebil eller drosje (38%). Mopedister og syklister utgjør henholdsvis 8% og 6% og personer i tunge kjøretøy utgjør 3% av de skadde eller drepte i slike ulykker.
I tillegg til personskadeulykkene inntreffer det svært mange materiellskadeulykker i forbindelse med parkering. Forsikringsselskapene har i 2001-2010 registrert gjennomsnittlig omtrent 55.000 skademeldinger for ulykker som skjedde i forbindelse med rygging og 45.000 skademelding er for ulykker med påkjøring av et parkert kjøretøy hvert år. Over halvparten av slike ulykker skjer i byer (56% av ryggeulykkene og 60% av ulykkene med påkjøring av et parkert kjøretøy). Ulykker i forbindelse med rygging utgjør 17% av alle ulykkene og ulykker med påkjøring av et parkert kjøretøy utgjør 14% av alle ulykkene. Disse andelene er omtrent like i og utenfor byer. De fleste kjøretøyene (omtrent 90%) av kjøretøyene er personbiler.
Det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet for skader ved ulykker i forbindelse med rygging eller påkjøring av parkert biler er omtrent 7.000 kr. (både i og utenfor byer). Dette er litt over halvparten av det gjennomsnittlige erstatningsbeløper for skader ved alle typer ulykker i byer (omtrent 13.000 kr.) og 40% av skader ved alle typer ulykker utenfor byer (omtrent 17.000 kr.).
Et ønske om bedre bomiljø eller bedre trafikkavvikling ligger ofte til grunn for krav om bedre stans- og parkeringsregulering. Styrking av sentrum, trafikkreduksjoner eller styrket kollektivtrafikk er andre viktige mål i parkeringspolitikken (Usterud Hanssen og Stenstadvold, 1993). Bedre trafikksikkerhet er ikke alltid det viktigste formålet.
Stans- og parkeringsregulering kan påvirke trafikksikkerheten ved å fjerne eller redusere gateparkering, særlig der slik parkering fører til høy ulykkesrisiko og ved å hindre at kjøretøy stanses og parkeres på steder hvor det reduserer sikten eller framkommeligheten for andre trafikanter, inklusive fotgjengere.