7.2 Opplæring i skolen

Kapitlet er revidert i 2018 av Alena Høye (TØI)

Organisert trafikkopplæring i skolen har som formål å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter om trafikksikkerhet og å redusere elevenes ulykkesrisiko i trafikken. Noen eldre studier viser at opplæring av barn i sikker kryssing av veg reduserer ulykkesrisikoen, men det er usikkert hvorvidt resultatene er overførbare til i dag.  Resultater fra studier som har undersøkt virkninger av sykkelopplæring på skolen, tiltak mot kjøring med trimmet moped, holdningsskapende arbeid før førerkortopplæringen, samt Jentenes trafikkaksjon i Norge, tyder ikke på at slike tiltak har store eller langvarige effekter på atferd eller ulykker. For skolebaserte tiltak mot promillekjøring er det funnet reduksjoner av promillekjøring blant elevene, men effektene er usikre.

Problem og formål

I 2010-16 ble rundt 900 barn mellom 6 og 17 år og 580 unge i alderen 18-19 år drept eller skadd i trafikkulykker hvert år ifølge offisiell ulykkesstatistikk. De fleste barn som blir skadd eller drept i trafikken var passasjerer i personbiler eller varebiler (figur 7.2.1). Fordelingen på transportmidler ender seg mye med alderen (Amundsen, 2018):

  • Blant barn i alderen 6-15 år har de fleste skadde vært bilpassasjerer (52%), fulgt av syklist (23%) og fotgjenger (19%).
  • Blant barn i alderen 16-17 år har de fleste skadde kjørt moped (40%), fulgt av bil (32%) og lett MC (18%); kun 6% var fotgjengere og 4% syklister.
  • Blant unge i alderen 18-19 år har de fleste skadde vært fører eller passasjer i bil (87%), 7% har kjørt moped eller MC; kun 5% var fotgjengere og 2% syklister.

Fordelingen på trafikantgruppene har vært relativt likt i 2010-2016 som den var i 2000-2009. De virkelige skadetallene blant barn i trafikken er trolig betydelig høyere, især blant barn som går eller sykler (Høye, 2017).

image - no description

Figur 7.2.1: Antall barn, 6-19, år skadd eller drept i trafikkulykker, basert på offisiell ulykkesstatistikk, gjennomsnittlige antall per år (2010-2016).

Ulykker på skoleveg i Norge er undersøkt av Høye (2018). Studien viser at antall skadde og drepte barn som ut fra alder (5-15 år, 1.-9. klasse) og ulykkestidspunkt kan ha vært på veg til eller fra skolen, har gått ned med omtrent 75% fra 1991 til 2016, med den største delen av nedgangen fra omtrent 2007-2017. Resultatene viser videre at eldre barn langt oftere blir skadd eller drept på veg til skolen enn yngre barn. Blant dem over 12 år er det over dobbelt så mange skadde og drepte enn blant dem i alderen 6-8 år.

Organisert trafikkopplæring i skolen har som formål å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter om trafikksikkerhet slik at elevenes ulykkesrisiko er lavest mulig, især på veg til og fra skolen.

Beskrivelse av tiltaket

Trafikkopplæring i grunnskolen

Trafikkopplæring er blitt obligatorisk i grunnskolen fra skoleåret 2006/07 og det skal bl.a. gi grunnleggende trafikkforståelse og trening av ferdigheter innen trafikk. Opplæringen er ikke et eget fag, men integrert i to obligatoriske fag (kroppsøving på barnetrinnet og naturfag på ungdomstrinnet).

Kompetansemålene på barnetrinnet er at elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (1. til 4. trinn) og at elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel (5. til 7. trinn). For sykling er læringsmålet for 7. trinn at eleven «skal kunne foreta selvstendige valg i trafikken, være tydelige, ha oversikt og kunne bruke sykkelen i et variert og ofte krevende trafikkmiljø». Trygg Trafikk foreslår følgende progresjon for å nå de to kompetansemålene for barnetrinnet:

  • 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde
  • 2. trinn: Enkle trafikkregler, skolevegen, gåløype og gåprøve
  • 3. trinn: Undersøkelse av egen skoleveg, tellinger og registreringer
  • 4. trinn: Trafikkregler, forberedende sykkelopplæring, enkel teori og trening i trygge omgivelser
  • 5. trinn: Teori og trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne
  • 6. trinn: Teori og trening på sykkel i krevende trafikk
  • 7. trinn: Selvstendig sykling i trafikken.

Kompetansemålene etter 10. årstrinn er at elevene skal vite hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved ulykker, skal være kjent med begrepene fart og akselerasjon, skal kunne måle størrelser med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon, samt skal kunne følge sikkerhetstiltak som beskrevet i HMS-rutiner og gjøre risikovurderinger. Følgende progresjon i opplæringen er foreslått av Trygg Trafikk:

  • 8.trinn: Gjennomgang av skolens regler rundt sykling, sykkelparkering og hjelmbruk; risikovurdering av egen skoleveg; trafikksikkerhetsutstyr med hovedfokus på sykkelhjelm
  • 9.trinn: Trafikksikkerhetsutstyr med hovedfokus på refleks; lys, syn og farger; oppmerksomhet og rus
  • 10.trinn: Trafikksikkerhetsutstyr med hovedfokus på bilbelte; fart og akselerasjon; sikkerhetstiltak og risikovurdering i skolens nærmiljø.

Fra skoleåret 2013-2014 ble Trafikalt grunnkurs, som er et obligatorisk kurs i føreropplæringen om risikoforståelse, et mulig valgfag på ungdomstrinnet. Som følge av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (Statens vegvesen et al., 2014) har Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Trygg Trafikk forpliktet seg til å legge til rette for at minst 25% av alle ungdomsskolene skal tilby Trafikalt grunnkurs som valgfag innen utgangen av 2017.

Trygg Trafikk utarbeider papir- og nettbasert undervisningsmateriell (www.trafikkogskole.no), arbeider for å styrke trafikkompetansen hos de ansatte (Samferdselsdepartementet, 2010), holder kurs for lærere, underviser på utdanningsinstitusjoner for lærere og har en ambassadørordning med lærere i enkelte skoler. Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk har i samarbeid utarbeidet veiledere til kompetansemålene om trafikkopplæring.

Utdanningsdirektoratet gjennomførte i samarbeid med Trygg Trafikk en kartlegging om trafikkopplæringens omfang og nivå på barne- og ungdomstrinnet høsten 2009. Resultatene viser at det er mer trafikkopplæring på barnetrinn enn på ungdomstrinn. På de laveste årstrinnene omfatter opplæringen mest praktisk gå-trening, refleksbruk og kunnskaper om trafikkregler og skilt. På mellomtrinnene er sykling et sentralt tema. Skoler som har en trafikkansvarlig lærer og som har trafikk nedfelt i skolens egne planer, følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre skoler. Disse skolene involverer foreldrene mer i trafikkopplæringen, og de benytter seg i større grad av materiell og læringsressurser (NIFU, 2009).

Trafikkopplæring i videregående skole

I videregående skole velger elevene ulike utdanningsprogram basert på egne ønsker. Kompetansemål som er relatert til trafikksikkerhet, finnes kun i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Service og samferdsel:

  • Foreta risikovurderinger og foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser
  • Vurdere fysiske, tekniske og administrative tiltak
  • Vurdere sikkerhet for transport av personer, varer og tjenester
  • Gjøre rede for trusselbilder i et sikkerhetsperspektiv i lys av samfunnsutviklingen.

Utdanningsprogrammet Service og samferdsel gir mulighet for å velge programområdet Transport og logistikk. Dette inneholder yrkessjåførfaget som gir førerkort i klasse C-CE og klasse D-DE (lastebil, lastebil med henger, buss og buss med henger).

Trygg Trafikk anbefaler at trafikk som tema tas inn i aktuelle sammenhenger og fag, selv om det ikke framgår av kompetansemålene. Det kan for eksempel være å diskutere etiske dilemmaer, mediers dekning av ulykker, bruk av statistikk, stiloppgaver, tellinger og registreringer og i arbeid med helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål (HMS) på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Samferdselsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført et prøveprosjekt om føreropplæring i tilknytning til videregående skoler for ungdom som bor i distriktene (Samferdselsdepartementet, 2009). Seks videregående skoler deltok i en frivillig forsøksordning, hver av skolene fikk 115 000 NOK for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet ble gjennomført enten i regi av skolen eller i samarbeid mellom skolen og en trafikkskole. Samtlige involverte i prosjektet mente prosjektet burde videreføres (Samferdselsdepartementet, 2009). Virkningen på antall ulykker ble ikke undersøkt.

Mange steder gjennomføres trafikksikkerhetskampanjer for russekullene og det finnes en rekke andre informasjonstiltak overfor russekullene, blant annet fra Statens vegvesen. Det er imidlertid ikke funnet noen evalueringer av virkningen på antall ulykker.

Det er også flere skoler som har besøk av trafikkskadde, ambulansepersonell eller politi som formidler inntrykk fra en trafikkulykke. Virkningen av slike tiltak på elevenes ulykkesinnblanding er ukjent.

Virkning på ulykkene

Opplæring av barn til riktig kryssing av veg: Det er gjort flere undersøkelser om virkninger av opplæringen i sikker kryssing av veg:

Sargent & Sheppard, 1974 (Storbritannia)
Downing & Spendlove, 1981 (Storbritannia)
Fortenberry & Brown, 1982 (USA)
Blomberg et al., 1983 (USA)
Preusser & Lund, 1988 (USA)

Sammenlagt viser resultatene en nedgang av antall ulykker ved kryssing av veg på 11% (-15; -7) blant barn i alderen 5-9 år og på 20% blant barn i alderen 9-12 år. Effektene baseres i hovedsak på et opplæringsprogram vist på barne-TV i USA som skal lære barn enkle regler som de kan følge på bestemte steder der de ferdes regelmessig. Preusser og Blomberg (1984) fant positive effekter av en film om sikker kryssing av veg som ble vist på barne-TV og på skoler på både barns atferd og ulykker hvor barn løper ut i trafikken.

Hvorvidt resultater fra slike studier kan overføres til i dag er tvilsomt. Bl.a. har trafikkbildet endret seg mye siden tiltakene ble evaluert. I tillegg blir barn i dag eksponert for mye mer filmer og informasjon slik at man kan tenke seg at slike informasjons- og opplæringsfilmer lett kan «drukne» i mengden av andre filmer og informasjon som barn ser.

En litteraturstudie av opplæringstiltak for fotgjengere i alle aldere viser at effekter på atferd kun ble funnet i studier med barn under syv år. Studier som har undersøkt virkninger blant barn over syv år har kun funnet endringer i kunnskaper og holdninger, men ikke i atferd (Vaa et al., 2012).

Sykkelopplæring: Det er kun funnet én eldre studie av sykkelopplæring på skolen (Preston, 1980, Storbritannia) og denne har ikke funnet noen statistisk pålitelige endring i ulykkestall (-6% [-17; +7]). Resultatet er ikke nødvendigvis generaliserbar. Årsakssammenhengen er uklar fordi studien har sammenlignet ulykkesinnblanding og hvorvidt en sykkelprøve ble bestått (tverrsnittstudie). Videre er det mulig at sykkelopplæringen kan ha ført til utilsiktet atferdstilpasning.

Mer aktuelle studier av virkninger på ulykker er ikke funnet. Dumbaugh og Frank (2007) har i en litteraturstudie funnet tre studier fra 1982, 2000 og 2003 som fant positive effekter av trafikksikkerhetsoppæring på skolen på resultater i (teoretiske) prøver. En av studiene viste f.eks. at elever som hadde sett på en video om trafikksikkerhet for syklister, hadde bedre kunnskaper om innholdet i videoen (bruk av sykkelhjelm, at man må ta hensyn til fotgjengere når man sykler på fortau og at man må stanse før man sykler ut på vegen) enn elever som ikke hadde sett på videoen (Nagel et al., 2003). Hvorvidt faktisk atferd endret seg er ikke undersøkt. En nyere studie fant også forbedrede kunnskaper etter både teoretisk og praktisk sykkelopplæring (Lachapelle et al., 2013). Studien viser videre at elever som ikke syklet sammen med foreldrene, hadde størst læringseffekt.

Fem studier ble funnet av Dumbaugh og Frank (2007) som har undersøkt effekter av trafikksikkerhetsopplæring på skolen på atferd i trafikken. Studiene er fra 1981-1997. Av disse fant alle forbedret atferd, men kun i én av studiene var endringen statistisk signifikant og ingen har undersøkt virkningen på ulykker. 

Skolebaserte tiltak mot promillekjøring: Elder et al. (2005) har i en litteraturstudie funnet 13 empiriske studier som har undersøkt virkningen av ulike typer skolebaserte tiltak som hadde som formål å redusere promillekjøring blant elevene, samt at elevene ikke skal sitte på med andre som har drukket. De fleste studiene viser at opplæringstiltak kan redusere promillekjøring, men effektene er svært usikre på grunn av metodiske svakheter.

Tiltak mot kjøring med trimmet moped: I Sverige ble det gjort forsøk med at politiet oppsøker skoler og andre steder hvor det er mange ungdommer for å forsøke å identifisere trimmede mopeder, samt å drive med forebyggende arbeid (også mot annen kriminalitet). Det ble ikke funnet noen endringer i ungdommenes atferd eller holdninger i forhold til før politiet hadde begynt med det oppsøkende arbeidet (Berg et al., 2008).

Holdningsskapende arbeid før forkort: Poulter og McKenna (2010) har evaluert et opplæringstiltak som er brukt i Storbritannia for å forbedre holdninger mot trafikksikkerhet blant skoleelever (i alderen 15-16 år) før disse tar førerkort for bil. Resultatene viser at tiltaket i beste fall har en kortsiktig effekt, i tillegg til at det kan ha utilsiktede effekter.

Jentenes trafikkaksjon: I Norge ble det mellom 2007 og 2010 gjennomført et tiltak i regi av Trygg Trafikk ved navnet Jentenes trafikkaksjon. Hensikten med tiltaket var å bevisstgjøre unge jenter om ulike risikofaktorer i trafikken og å vise dem at det nytter å si fra når man som passasjer synes at sjåføren kjører risikofylt. I en evalueringsstudie (Backer-Grøndahl, 2010) ble det ikke funnet noen indikasjoner på at aksjonen har hatt effekt på holdninger eller atferd. Det er imidlertid en tendens til at jenter er blitt mer sikkerhetsorienterte over tid, uavhengig av deltagelsen i programmet.

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkninger på framkommelighet av trafikk­opplæring i skolen.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke dokumentert noen virkninger på miljøforhold av trafikkopplæring i skolen. Tiltak som øker andelen barn som går eller sykler til skolen, kan forventes å ha positive miljø- og helseeffekter (Dumbaugh et al., 2007).

Kostnader

Kostnadene ved trafikkopplæring i skolen er ikke kjent, da omfanget ikke er kjent. Læremateriell som benyttes, produseres i stor grad av Trygg Trafikk. Kommunen bærer utgifter til grunnskolen og fylkeskommunen til videregående skole. Tilskuddene inngår i det rammetilskudd staten yter til kommuner og fylkeskommuner, og som disse, innen visse grenser, selv disponerer.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det foreligger ingen nytte-kostnadsvurderinger av trafikkopplæringen i skolen. Da omfang og innhold er lite kjent, er det vanskelig å si noe konkret om nytte-kostnadsverdien av dagens undervisning.

 

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativet til trafikkopplæring i skolen vil ligge på faglærere i kroppsøving på barnetrinnet og hos naturfaglærere på ungdomstrinnet. Trygg Trafikk tar initiativ til kurs for lærere og studenter ved lærerutdanningene og til å utvikle og revidere materiell til bruk i skolen.

Formelle krav og saksgang

Trafikkopplæring i grunnskolen er forankret i læreplanen Kunnskapsløftet. Det er fastsatt kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Det er ingen krav til timetall. Fra 2013 blir trafikalt grunnkurs på 57 timer tilbudt som valgfag i ungdomsskolen. På videregående skole er det kun faget Service og samferdsel som har et kompetansemål innen trafikk. Det finnes ingen formelle krav til kunnskap om trafikkopplæring i rammeplanen for lærerutdanningene. Fra 2010 er lærerutdanningen todelt; en for 1.-7. trinn og en for 5. til 10. trinn. Trygg Trafikk har kurs på de fleste studiestedene i Norge.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Hver skole utarbeider lokale læreplaner, og skal gjennom disse oppfylle målene i Kunnskapsløftet. Rektor og lærerne har ansvar for å nå kompetansemålene. Rektor og skoleeier har ansvar at virksomheten planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Trygg Trafikk utarbeidet veiledninger til kompetansemålene i trafikk. Trygg Trafikk produserer både trykt og digitalt læremateriell til skolene som ligger gratis og tilgjengelig for alle på www.trafikkogskole.no. Videre arrangerer Trygg Trafikk kurs for lærere i skolen.

Referanser

Amundsen, A.H. (2018). Barn og ungdom i trafikken. Ulykkesinnblanding, opplæring og aktiv mobilitet. TØI-rapport 1618/2018. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Backer-Grøndahl, A. (2010). Evaluering av jentenes trafikkaksjon. TØI-Rapport 1076/2010. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Berg, J., Forward, S. & Holgersson, S. (2008). Unga på moped - en studie av riskgrupper och riktade polisinsatser för att motverka trimning. VTI rapport 631. Linköping: VTI.

Bjørnskau, T. & Ingebrigtsen, R. (2015). Alternative forståelser av risiko og eksponering. TØI rapport 1449/2015. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983B). Experimental Field test of Proposed Pedestrian Safety Messages. Volume III. Report DOT HS-806-523. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Downing, C. S. & J. Spendlove. (1981). Effectiveness of a campaign to reduce accidents involving children crossing roads near parked cars. TRRL Laboratory Report 986. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Dumbaugh, E. & Frank, L. (2007). Traffic Safety and Safe Routes to Schools: Synthesizing the Empirical Evidence. Transportation Research Record, 2009, 89-97.

Elder, R. W., Nichols, J. L., Shults, R. A., Sleet, D. A., Barrios, L. C., & Compton, R. (2005). Effectiveness of school-based programs for reducing drinking and driving and riding with drinking drivers: a systematic review. American Journal of Preventive Medicine, 28(5), 288-304.

Fortenberry, J. C. & D. B. Brown. (1982). Problem identification, implementation and evaluation of a pedestrian safety program. Accident Analysis and Prevention, 14, 315-322.

Høye, A. (2017). Trafikksikkerhet for syklister. TØI Rapport 1597/2017. Oslo: Transportøkonomisk institutt. 

Lachapelle, U., Noland, R. B., & Von Hagen, L. A. (2013). Teaching children about bicycle safety: An evaluation of the New Jersey Bike School program. Accident Analysis & Prevention, 52, 237-249. doi:https://doi.org/10.1016/j.aap.2012.09.015

Nagel, R. W., Hankenhof, B. J., Kimmel, S. R., & Saxe, J. M. (2003). Educating Grade School Children Using a Structured Bicycle Safety Program. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 55(5), 920-923.

NIFU (2009). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere, STEP rapport 45/2009.

Poulter, D. R., & McKenna, F. P. (2010). Evaluating the effectiveness of a road safety education intervention for pre-drivers: An application of the theory of planned behaviour. British Journal of Educational Psychology, 80(2), 163-181.

Preston, B. (1980). Child cyclist accidents and cycling proficiency training. Accident Analysis and Prevention, 12, 31-40.

Preusser, D. F. & A. K. Lund. (1988). And Keep on Looking: A Film to Reduce Pedestrian Crashes Among 9 to 12 Year Olds. Journal of Safety Research, 19, 177-185.

Samferdselsdepartementet (2009). Sluttrapport for prøveprosjektet: Føreropplæring i tilknytning til videregående skole: Bedre og billigere i distriktene.

Samferdselsdepartementet (2010). Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013.

Sargent, K. J. & Sheppard, D. (1974). The development of the Green Cross Code. TRRL Laboratory Report 605. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, KS, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (2014). Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017.

Utdanningsdirektoratet (2017). Generell del av læreplan. Innledning (lest 26.10.2017).

Vaa, T., Fyhri, A. & Sørensen, M.W.J. (2012). Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat'. TØI-rapport 1232/2012. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

 

Vil du hjelpe oss å forbedre Trafikksikkerhetshåndboken?


Det tar bare 2-3 minutter
Ja x Nei