7.1 Opplæring i barnehagen

Kapitlet er revidert i 2018 av Alena Høye og Astrid H. Amundsen (TØI)

Formål med opplæringstiltak for førskolebarn er bl.a. å påvirke barns atferd, slik at deres ulykkesrisiko som aktive trafikanter reduseres og å øke foreldrenes kunnskap om barn i trafikken og motivasjon til å bedre barns sikkerhet. Det finnes kun svært få empiriske studier som har undersøkt virkningen av opplæringstiltak for barnehagebarn. Resultatene er svært usikre og de aller fleste studiene er forholdsvis gamle.

Problem og formål

Små barn har ikke de samme forutsetningene for å lære sikker ferdsel i trafikken som større barn og voksne. Det er bl.a. de følgende ferdighetene som i langt mindre grad er utviklet hos mindre barn og som først utvikler seg etter hvert som barnet blir eldre (Bérard-Andersen, 1985; Foot et al., 1999; Swov, 2012; Vaa et al. 2012, Amundsen, 2018):

  • Syn, bl.a. omstilling av blikket mellom fjern
  • Hørsel, bl.a. å kunne bedømme hvor en lyd kommer fra
  • Estimere avstand og fart til andre trafikanter, og å vurdere om det er sikkert å krysse vegen i løpet av den tiden som er tilgjengelig før et kjøretøy kommer
  • Visuell skanning av omgivelsene, å bedømme informasjon i sammenheng, å oppdage annen trafikk i tide og forstå hvor annen trafikk er på vei
  • Oppmerksomhet og konsentrasjon, bl.a. å være oppmerksom på flere ting samtidig, og kunne undertrykke distraksjoner
  • Impulskontroll, dvs. å kunne koordinere observasjon og handling
  • Ansvarsfølelse og bevissthet på konsekvensene av feilhandlinger
  • Informasjonsbearbeiding, bl.a. å analysere sammenhengen mellom informasjon fra ulike visuelle områder, og skille mellom viktig og uviktige stimuli
  • Generell kunnskap om trafikksikkerhet, bl.a. forståelse av trafikk­skilt, trafikkregler og vegoppmerking, å kjenne årsaken til farlige situasjoner og å kunne skille mellom sikre og usikre krysningssteder
  • Evnen til å ta andres perspektiv, f.eks. forestille seg hvordan en trafikksituasjon oppleves av en bilfører
  • Generalisere lærdom, bl.a. å overføre regler for riktig kryssing av veg fra det stedet hvor de lærte reglene til et annet sted.

I tillegg er barn små, slik at det er vanskeligere for dem å få et godt overblikk over trafikken og å bli oppdage av andre trafikanter.

I Norge var det i 2010-2016 104 barn under seks år som ble drept eller skadd i trafikkulykker hvert år ifølge offisiell ulykkesstatistikk. De faktiske antallene er trolig høyere, især blant barn som går eller sykler. Bjørnskau og Ingebrigtsen (2015) viser at risikoen for å bli skadet som syklist (uansett alder) er omtrent ti ganger så høy om en bruker sykehusdata i stedet for den offisielle ulykkesstatistikken.

De fleste barn under seks år som ble skadd eller drept i trafikken, var ifølge offisiell ulykkesstatistikk passasjerer i personbiler eller varebiler (80%), 17% var fotgjengere og 2% var syklister eller passasjer på sykkel. Blant fotgjengerne ble de fleste skadd/drept i ulykker hvor det var en personbil innblandet. Litt over halvparten av ulykkene hvor barn blir skadd, skjer ifølge offisiell ulykkesstatistikk når barn krysser en veg (54%), mens de resterende 46% skjer når barn går langs vegen eller oppholder seg i kjørebanen.

Formål med opplæringstiltak for førskolebarn er bl.a. å påvirke barns atferd, slik at deres ulykkesrisiko som aktive trafikanter reduseres. Andre formål er å gi foreldre kunnskap om hvilke forutsetninger barn på ulike alderstrinn har for å ferdes sikkert i trafikken og å motivere foreldre til å bedre barns sikkerhet, i første rekke gjennom egnet opplæring og bruk av sikkerhetsutstyr.

Beskrivelse av tiltaket

Barn lærer om atferd i trafikken på flere måter: Ved å ta etter andres atferd, ved å gjøre egne erfaringer i trafikken og gjennom privat (foreldre) eller organisert opplæring. Med opplæring av førskolebarn siktes det her til den sistnevnte formen for opplæring.

Ved å ta etter andres atferd kan barn lære farlige handlinger, som f.eks. å krysse vegen uten å se seg godt for eller å gå mot rødt lys. Barns impulsivitet og lek fører også til at de ofte gjør ting som kan være svært farlige i trafikken. Organisert opplæring av barn tar sikte på å motvirke uheldige utslag av den uformelle læringen og innøve sikker atferd i situasjoner barnet ofte møter i trafikken.

I Norge er trafikkopplæring i barnehager frivillig og omfanget av opplæringen i barnehagene er ukjent. Trygg Trafikk avholder regelmessig barnehagekurs, samt kurs ved utdanningssteder for barnehagelærere (Trygg Trafikk, 2017). Som et av tiltakene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (Statens vegvesen et al., 2014) tar Trygg Trafikk årlig kontakt med studiesteder for lærerutdanning (barnehage og grunnskole), for å tilby kurs, veiledning og støtte.

Trygg Trafikk utviklet i 2016 godkjenningsordningen «Trafikksikre kommuner». «Trafikksikre barnehager», er en del av denne ordningen. For å kunne betegnes som en Trafikksikker barnehage, må blant annet «trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid, og nedfelles i barnehagens årsplan» (Samferdselsdepartementet, 2017). I de «Trafikksikre barnehagene» skal barna lære:

  • Enkle trafikkregler for fotgjengere
  • Sikring i bil, sykkelhjelm og refleks.

Barnas Trafikklubb, i regi av Trygg Trafikk, er et opplæringstilbud til barn fra tre til omtrent seks år som ble etablert i 1966. I 2009 endret klubben seg fra å være en betalt medlemsklubb til å bli et nettbasert tilbud som er gratis for alle. Nettstedet fokuserer både på foreldre og på barn. For foreldrene inneholder nettsiden veiledning i forhold til hvordan voksne skal opptre med barna i trafikken. For barn tilbys det interaktive spill og oppgaver (bl.a. apper og filmer). Ved å spille og gjøre oppgaver lærer barna om trafikken. I tillegg til gratistilbudet er det mulig å kjøpe tilleggstjenester som bøker, kosedyr og spill. I 2016 var 710 barn medlemmer i klubben (Trygg Trafikk, 2017), men mange benytter seg av tilbudene uten å være registrerte medlem.  

Virkning på ulykkene

Opplæring kan påvirke ulykker ved å øke kunnskap og dermed riktig atferd i trafikken. Opplæring kan imidlertid også redusere opplevd utrygghet og angst, noe som kan skape en falsk trygghet, både blant barn og foreldre. Dette kan bidra til både flere ulykker (gjennom høyere eksponering) og til høyere risiko (gjennom mer uforsiktig atferd blant barn og/eller foreldre). Det foreligger kun få studier av hvordan trafikkopplæring for førskolebarn påvirker ulykkesrisikoen.

En eldre evaluering av Barnas Trafikklubb i Norge viste at barn som var medlem av Barnas Trafikklubb (alle aldersgrupper) i gjen­nomsnitt hadde 30% færre ulykker per barn per år enn barn som ikke var medlem (Schioldborg, 1974). Det ble imidlertid ikke funnet konsistente sammenhenger mellom effekten på kunnskap, atferd og risiko. I tillegg er det mulig at risikoforskjellen skyldes forskjeller mellom foreldrene og forskjeller i eksponeringen istedenfor en effekt av medlemskapet (Elvik, 2003). En svensk evaluering viste at barn som var medlem av Barnas Trafikklubb i Sverige i gjennomsnitt hadde 67% høyere skaderisiko per 100 timer tilbrakt i trafikkmiljø enn barn som ikke var medlem (Gregersen & Nolén, 1994), uten at det er funnet noen konkret forklaring for risikoøkningen.

En amerikansk evaluering av ulike opplæringstiltak for 4-5 åringer i barnehager viste at opplæring med hjelp av et brettspill førte til forbedret atferd (kryssing av veg), mens barn som fikk opplæring med hjelp av opplesing fra en barnebok om trafikksikkerhet eller sang (flere vers som tok opp ulike trafikkregler) hadde økt kunnskap, men ikke forbedret atferd (Albert & Dolgin, 2010).

En informasjonsfilm om riktig kryssing av veg som ble vist på barne-TV samtidig som informasjonsmateriell ble utdelt på førskoler og skoler har i en amerikansk studie vist seg å redusere såkalte utrusningsulykker blant barn i alderen 5-9 år med 10% (Blomberg et al., 1983). Utrusningsulykker er ulykker der barn plutselig løper ut i vegen foran en bil. Tiltaket var spesielt rettet mot denne ulykkestypen.

Bruce og McGrath (2005) gjennomførte en litteraturstudie av undersøkelser av gruppebasert trafikkopplæring for barn i aldersgruppen 3-6 år. Det ble funnet ni studier av hvordan slik opplæring påvirker kunnskaper, atferd og/eller holdninger. Fem av studiene viste at opplæringen hadde en positiv sikkerhetseffekt, tre av studiene fant blandede resultater og én studie fant ikke noen effekt av opplæringen. Ingen av studiene har undersøkt virkningen på antall ulykker. Et eksempel på et opplæringstiltak er beskrevet av Luria et al. (2000). I denne studien ble virkningen av et opplæringsprogram undersøkt som skulle lære barnehagebarn og førsteklassinger å krysse vegen, å ringe nødnummeret og å unngå fremmede. Det ble ikke funnet noen endringer i kunnskap, noe som forklares med at informasjonen som ble formidlet var for kompleks. Virkningen på faktisk atferd eller ulykker ble ikke undersøkt. 

Virkning på framkommelighet

Opplæringstiltak for førskolebarn har ingen dokumenterte virkninger på fram­kommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke dokumentert virkninger på miljøforhold av opplæringstiltak for barn under skolealder. Tiltak som gjør foreldre mer klar over barns be­grensninger i trafikken kan gjøre det lettere å få forståelse for blant annet farts­dempende tiltak og disse kan ha positive miljøeffekter.

Kostnader

Kurs for barnehageansatte er gratis for barnehagene fordi fylkenes trafikksikkerhetsutvalg bevilger pengene. Trygg Trafikk brukte i 2009-2011 om lag 1,2 mill. kroner per år på arbeidet rettet mot barn i alderen 0-6 år. Trygg Trafikk er finansiert av Samferdselsdepartementet, fylker, kommuner og andre samarbeidspartnere som bl.a. forsikringsselskaper, Finansnæringens Hovedorganisasjon og enkelte andre aktører i næringslivet.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke gjort nytte-kostnadsanalyser av opplæringstiltak i barnehagen i Norge. Virkningen av Barnas Trafikklubb på ulykker blant barn er for usikker til at det er grunnlag for å gjøre en nytte-kostnadsanalyse av tiltaket. Trygg Trafikks kostnader til tiltaket (1,2 mill. kroner) er mindre enn kostnadene ved én personskadeulykke i trafikken.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Trafikkopplæring i barnehagene foregår etter initiativ fra styrer, de ansatte eller foreldreutvalgene. Trygg Trafikk tar initiativ til kurs for barnehageansatte, til studenter på høyskolene og til utvikling av materiell. Trygg Trafikk utarbeider også materiell til barnehagene, sender informasjon til alle landets barnehager flere ganger i året og tilbyr barnehagene gratis medlemskap i Barnas Trafikklubb (www.barnastrafikklubb.no).

Formelle krav og saksgang

Det er ikke krav til trafikkopplæring i dagens rammeplan for barnehagene, men noen kommuner krever det av sine barnehager.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Ansvar for tilrettelegging av trafikkopplæring i barnehagene og tilrettelegging av systemer som ivaretar barnas sikkerhet ligger på styrer og barnehageeier. Trygg Trafikk er ansvarlig for nettstedet www.barnastrafikklubb.no, for kurs for ansatte i barnehager og for studenter ved førskolelærerutdanningen ved de pedagogiske høyskolene.

Referanser

Albert, R. R., & Dolgin, K. G. (2010). Lasting effects of short-term training om preschooler's street-crossing behavior. Accident Analysis and Prevention, 42, 500-508.

Amundsen, A.H. (2018). Barn og ungdom i trafikken. Ulykkesinnblanding, opplæring og aktiv mobilitet. TØI-rapport 1618/2018. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bérard-Andersen, K. (1985). Om barn, trafikk og oss voksne. Revidert utgave. Temahefte nr 9 i temaserien Samferdsel. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bjørnskau, T. & Ingebrigtsen, R. (2015). Alternative forståelser av risiko og eksponering. TØI rapport 1449/2015. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983). Experimental Field Test of Proposed Pedestrian Safety Messages - Volume II. Report DOT HS-806-522. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Bruce, B., & McGrath, P. (2005). Group interventions for the prevention of injuries in young children: a systematic review. Injury Prevention, 11(3), 143-147.

Dumbaugh, E., & Frank, L. (2007). Traffic safety and safe routes to schools: synthesizing the empirical evidence. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board (2009), 89-97.

Elvik, R. (2003). Assessing the validity of road safety evaluation studies by analysing causal chains. Accident Analysis & Prevention, 35(5), 741-748.

Foot, H., Tomie, A., Thomson, J. & McLaren, B. (1999). Recognizing the hazards. The Psychologist, 12 (8), 400-402.

Gregersen, N. P. & S. Nolén. (1994). Children's road safety and the strategy of voluntary traffic safety clubs. Accident Analysis and Prevention, 26, 463-470.

Luria, J. W., Smith, G. A., & Chapman, J. I. (2000). An evaluation of a safety education program for kindergarten and elementary school children. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 154(3), 227-231. doi:10.1001/archpedi.154.3.227

Samferdselsdepartementet (2017). Nasjonal transportplan 2018-2029. Meld. St. 33.

Schioldborg, P. (1974). Barn, trafikk og trafikkopplæring. En analyse av Barnas Trafikklubb. Universitet i Oslo, Psykologisk institutt, Oslo.

Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, KS, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (2014). Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017.

SWOV (2012). Traffic education for children 4-12 years old. SWOV fact sheet. November.

Trygg Trafikk (2017). Årsrapport 2016.

Vaa, T., Fyhri, A. og Sørensen, M. (2012). Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat', TØI-rapport 1232/2012. Transportøkonomisk institutt, Oslo.  

 

Vil du hjelpe oss å forbedre Trafikksikkerhetshåndboken?


Det tar bare 2-3 minutter
Ja x Nei