7.3 Trafikantinformasjon og kampanjer

Kapitlet er revidert i 2010 av Ross Owen Phillips (TØI)

Problem og formål

En rekke former for atferd i trafikken medfører en økning av ulykkes- og skaderisikoen. Det gjelder blant annet overtredelser av fartsgrensen (Munden, 1967; Wasielewski, 1984; Elvik et al., 2004), alkoholbruk (Glad, 1985; Assum and Glad, 1990), kjøring mot rødt lys (Sakshaug and Sten, 1979; Gårder, 1982; Garber et al., 2007; Erke, 2009) og manglende bruk av bilbelter (Nordisk Trafikksikkerhetsråd 1984; Evans, 1987). Det er beregnet at dersom trafikantene kjørte i tråd med vegtrafikklovgivningen kunne antallet skadde personer i trafikken reduseres med 27% (± 18%) og antallet drepte i trafikken reduseres med 48% (± 30%); Elvik, 1997).

Én måte å redusere ulykkesrisikoen på er derfor å få trafikantene til å kjøre lovlig og trygt. Opplæring, økt omfang av politikontroll / sanksjoner (jfr. kapittel 8), og kampanjer er noen tiltak som kan brukes til dette formålet.

De aller fleste trafikksikkerhetskampanjer forutsetter at en viss andel trafikanter ikke oppfører seg lovlig eller trygt fordi de mangler kunnskap om trafikkregler eller risiko, og/eller har negative holdninger. Kampanjene forutsetter videre at eksponering til informasjon kan gi økt kunnskap, at overbevisning kan føre til positiv holdningsendring, og dermed at forbedret kjøreatferd og redusert ulykkesrisiko kan oppnås.

En norsk undersøkelse viste at det finnes en sammenheng mellom holdninger og selvrapporterte ulykker (Assum, Midtland og Opdal, 1993). Bilførere som betraktet brudd på vegtrafikklovningen som akseptabelt hadde høyere ulykkesrisiko enn førere som ikke betraktet brudd på vegtrafikklovningen som akseptabelt. Sammenhengen var imidlertid svak. Dette var antakelig fordi mange andre faktorer enn kunnskap og holdninger spiller inn når det gjelder kjøreatferd, f.eks personlighet, opplæring, erfaring, alder, kjønn, vegtype, trøtthet, ønsket framkommelighet, andre trafikkanter osv. Det spørs derfor i hvilken grad atferd kan forandres ved trafikkaninformasjon og holdningskampanjer.

Beskrivelse av tiltaket

Trafikantinformasjon omfatter løpende informasjon til trafikantene gjennom media og kampanjer som organiseres spesielt, og som kan være rettet mot bestemte trafikantgrupper. Kanalene for slike kampanjer kan bl a være aviser, blader, tidsskrifter, internett, TV, radio, dvd, kino, brev og brosjyrer som sendes ut til målgrupper, kjente personer, annonser via plakater og reklamebilder, og skilt og stopposter langs vegene.

Informasjon og kampanjer brukes i Norge hovedsakelig av offentlige myndigheter og organsisasjoner som har offentlig støtte, f eks Trygg Trafikk. Forsikringsselskaper, bilorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner gjennomfører også informasjonstiltak.  Eksempler på informasjonskampanjer pågående på nasjonalt nivå i Norge i 2010 er Statens vegvesens Stopp og sov; Bruk hjelm; Bli sett; Husk bilbelte; og Hvilken side av fartsgrensen er du på?; og Trygg trafikks Barn i bil; og Refleks kampanjer.

Virkning på ulykkene

Det er i praksis vanskelig å undersøke virkningene av trafikantinformasjon og kampanjer under tilstrekkelig kontrollerte forhold. Et samfunn uten informasjon finnes ikke. Det eneste man kan måle er virkninger av ulike mengder informasjon, informasjon med ulikt innhold eller ulike måter å gi informasjon på.

Det foreligger en rekke studier der virkninger av informasjonskampanjer på antall ulykker er studert. Resultatene som legges fram her tar utgangspunkt i en nylig gjennomført analyse for EU-prosjektet Campaigns and Awareness Raising Strategies in Traffic Safety (CAST; www.cast-eu.org ), og bygger på følgende undersøkelser:

Worden, Waller og Riley, 1975 (USA)
Statens trafiksäkkerhetsverk, 1977 (Sverige)
Maisey og Saunders, 1981 (Australia)
Simmonds, 1981 (Storbritannia)
Haynes, Pine og Fitch, 1982 (USA)
Blomberg, Preusser, Hale og Leaf, 1983 (USA)
Sali, 1983 (USA)
Wolfe, 1983 (USA)
Fischer og Lewis, 1984 (Australia)
Fosser, 1984 (Norge)
Gibb, 1984 (USA)
Harte og Hurst, 1984 (New Zealand)
Lane, Milne og Wood, 1984 (Australia)
Reznik, Best og Morey, 1984 (Australia)
Armour, Monk, South og Chomiak, 1985 (Australia)
Mercer, 1985 (USA)
Dowling, 1986 (USA)
Glad, 1986 (Norge)
Blomberg, Preusser og Ulmer, 1987 (USA)
King, 1987 (Australia)
LaForest, 1987 (Canada)
Moe, Sakshaug og Stene, 1987 (Norge)
Ross, 1987 (Storbritannia)
Homel, Carseldine og Kearns, 1988 (Australia)
Stene, 1988 (Norge)
King, 1989 (Australia)
Spoerer, 1989 (Tyskland)
Moe og Stene, 1990 (Norge)
Schlabbach, 1990 (Sverige)
Smith, Maisey og McLaughlin, 1990 (Australia)
Studsholt, 1990 (Danmark)
Nagatsuka, 1991 (Japan)
Behrensdorff og Johansen, 1992 (Danmark)
Bill, 1992 (USA)
Cameron, Cavallo og Gilbert, 1992 (Australia)
Drummond, Sullivan og Cavallo, 1992 (Australia)
Fosser, Christensen og Ragnoy, 1992 (Norge)
Oei og Polak, 1992 (Nederland)
Wells, Preusser og Williams, 1992 (USA)
Cameron, 1993 (Australia)
Murry, Stam og Lastovicka, 1993 (USA)
Höök, 1994 (Sverige)
Britt, Bergman og Moffat, 1995 (USA)
Machemer, Rune, Wolf, Büttner og Tücke, 1995 (Tyskland)
Stuster, 1995 (USA)
Taylor og Ahmed, 1995 (USA)
Törnros, 1995 (Sverige)
Ytterstad og Wasmuth, 1995 (Norge)
Graham, 1996 (USA)
Sävenhed, Brüde, Nygaard, Pettersson og Thulin, 1996 (Sverige)
Williams, Reinfurt og Wells, 1996 (USA)
Baldcock og Bailey, 1997 (Australia)
Cameron, Diamantopoulou, Mullan, Dyte og Gantzer, 1997 (Australia)
Voas, Holder og Gruenewals, 1997 (USA)
Vägverket, 1997 (Sverige)
Amundsen, Elvik og Fridstrøm, 1999 (Norge)
Sakshaug, 2001 (Norge)
Agent, Green og Langley, 2002 (USA)
Diamantopoulou og Cameron, 2002 (Australia)
Agent, Green og Langley, 2003 (USA)
Cameron, Newstead, Diamantopoulou og Oxley, 2003 (Australia)
Ulleberg, Elvik og Christensen, 2004 (Norge)
Mullholland, Tierney og Healey, 2005 (Australia)
Sørensen, 2005 (Danmark)
Unknown, 2005 (Østerrike)
Whittam, Dwyer, Simpson og Leeming, 2006 (USA)
Ulleberg og Christensen, 2007 (Norge)

Resultatene er basert på 119 effekter fra disse studiene, og vises i tabell 7.3.1. Effekten av publikasjonsskjevhet er estimert ved å vise effekten av alle typer kampanjer på ulykkestall før og etter justering for skjevhet. Andre effekter er ikke blitt justert for publikasjonsskjevhet. Skjevheten varierer sterkt mellom effektene, og justeringer for skjevheten ville gjøre det vanskelig å sammenligne resultatene. Analysen bygger på lignende analyser utført av Vaa, Assum, Ulleberg og Veisten (2004) og Delhomme, Vaa, Meyer, Harland, Goldenbeld, Järmark, Christie og Rehnova (1999).

 

Tabell 7.3.1: Virkninger på ulykkene av trafikantinformasjon og kampanjer. Prosent endring av antall ulykker.


Type kampanje


Ulykkestype som påvirkes

Beste anslag

95%

 konfidensintervall

Alle kampanjer

Alle ulykker (blandede mål)

 

 

Ikke justert for publikasjonsskjevhet:

-12

(-15; -9)

justert for publikasjonsskjevhet:

-9

(-12; -6)

 

Dødsulykker

-11

 (-22; +1)

 

Personskadeulykker

-8

(-13; -2)

 

Promilleulykker

-17

(-23; -10)

Generelle kampanjer

Alle ulykker (blandede mål)

-14

(-25; -1)

Fartskampanjer

"

-4

(-19; +1)

Promillekampanjer

"

-18

(-23; -12)

Med politikontroll

Alle ulykker (blandede mål)

-13

(-16; -9)

Uten politikontroll

"

-10

(-16; -3)

Med personlig formidling

Alle ulykker (blandede mål)

-16

(-23; -9)

Uten personlig formidling

 

-10

(-14; -7)

1980-tallet kampanjer

Alle ulykker (blandede mål)

-16

(-22; -10)

1990-tallet kampanjer

"

-11

(-15; -7)

2000-tallet kampanjer

"

-5

(-10; 0)

 

Resultatene viser at kampanjer fører til signifikant reduksjon i antall personskadeulykker og promilleulykker. De har ikke noen signifikant effekt på antall dødsulykker.

Stort sett har promillekampanjer en stor og signifikant effekt på ulykkestall. Imidlertid inneholder vårt utvalg en stor andel av politikontrollerte promillekampanjer fra Australia, som ifølge Erke et al. (2009) er mer effektive enn lignende kampanjer gjennomført i andre land.

Fartskampanjer har ikke signifikante effekter.

Effektene av kampanjer med andre vegsikkerhetstemaer er analysert av Vaa et al. (2004), som ikke fant signifikante effekter av fotgjengerkampanjer (på fotgjengerulykker) og utforkjøringskampanjer (på utforkjøringsulykker). Hold avstand kampanjer førte til en reduksjon i påkjøring bakfra ulykker på ni prosent.

Ifølge de nåværende analyser er det ingen signifikant forskjell mellom kampanjer med og uten politikontroll. Imidlertid er effektstørrelsen mindre uten politikontroll. Riktignok rapporterte Delhomme et al. (1999) at kampanjer uten politikontroll ikke hadde signifikant effekt på ulykker. Diskrepansen mellom våre og Delhomme et al. (1999)s funn kan til dels forklares med at det er brukt ulike analysestrategier. Delhomme et al. (1999) har ikke tatt hensyn til heterogenitet i effektene og brukte en fixed-effects modell. Om vi hadde gjort det samme, hadde vi også konkludert at kampanjer med politikontroll har signifikant større effekter på ulykker enn kampanjer uten politikontroll. Vaa et al. (2004) viste imidlertid også at kampanjer uten kontroll ikke har noen effekt på ulykker, selv om man bruker en random-effects modell. En mulig forklaring på de motstridende resultatene er at de to utvalgene delvis består av forskjellige undersøkelser (i vår studie ble noen av Vaa et al. (2004)s studier utelukket og noen nye lagt til), og forskjeller i operasjonaliseringen av begrepet "politikontroll".  I vår studie tar vi med kampanjer med enten primær eller sekundær politikontroll, Vaa et al. (2004) derimot kun tok med den førstnevnte.  Selv om videre undersøkelser kreves for å klargjøre denne saken, bør det bemerkes at  metaregresjonsanalyse utført som en del av den nåværende analysen også viser at politikontroll har en unik og fordelaktig påvirkning på ulykkestall når gjennomført sammen med en kampanje.  

Vi finner to andre viktige konklusjoner om effekt av kampanjer på ulykker. For det første hadde kampanjene som brukte en form for personlig formidling av budskapet – ved bruk av f eks foredrag, gruppediskusjoner, personlige brev – fordelaktige effekter på ulykkestall, noe som konsoliderer et tidligere funn av Vaa et al. (2004). For det andre virker kampanjene som er gjennomført i de senere årene, dvs på 2000-tallet, å være mindre effektive enn de som er gjennomført tidligere. Ifølge metaregresjon er dette uavhengig av andre faktorer.

Den nåværende analysen av 119 effekter inneholder 27 effekter fra studier som ikke har benyttet noen kontrollgruppe. Disse ble inkludert etter at det viste seg at det var liten forskjell mellom kontrollerte og ikke kontrollerte effekter, både med hensyn til størrelse og variasjon av de sammenlagte effektene.

Videre detaljer om analysen er gitt i Phillips, Ulleberg og Vaa (2011), som inkluderer en metaregresjonsanalyse som konkluderer at politikontroll, personlig formidling eller vegkantlevering av et budskap, og kort varighet er forbundet med større reduksjoner i ulykkestall.

Virkning på atferd. En metaanalyse ble gjennomført av Vaa, Phillips et al. (2009) for å oppsummere effekten av trafikantinformasjon og kampanjer på ulike former for atferd. Resultatene vises i tabell 7.3.2.

Tabell 7.3.2: Virkninger på atferd av trafikantinformasjon og kampanjer. Resultatene er kontrollert for publiskasjonsskjevhet. Prosent endring i bilbeltebruk, promillekjøring og vikeatferd.

 

Prosent endring

Trafikantatferd

Beste anslag

95% konfidensintervall

Bilbeltebruk

+25

(+18; +31)

Hastighetskjøring

-16

(-25; -6)

Promillekjøring

-17

(-46; +28)

Vikeatferd

+37

(+14; +65)

 

Det ser ut som om trafikantatferd kan gjøres sikrere ved bruk av trafikantinformasjon og kampanjer, dvs ifølge tilgjengelige evalueringer. En lignende konklusjon ble trukket av Elliott (1993), som brukte metaanalyse for å vise at kampanjer økte bilbeltebruk med 20 prosent, reduserte andelen førere som kører for fort med 21 prosent, reduserte promillekjøring med 19 prosent, og økte sykkelhjembruken med 60 prosent (henvist til i Elvik, Høye et al., 2009).

De fleste typer atferd som er vist i tabell 7.3.2 ble målt ved hjelp av uavhengige observasjoner, bortsett fra promillekjøring som oftest var selvrapportert. Det finnes kun noen få evalueringsstudier som har brukt objektive mål for promillekjøring. Selvrapportert atferd har mindre reliabilitet enn observert atferd, noe som kan forklare at effekten av kampanjer på promillekjøring var meget variabel og ikke signifikant.

Antall effektestimater (133 effekter ble samlet) gjorde det mulig for Vaa, Phillips et al. (2009) å utføre en metaregresjon for å undersøke hvilke kampanjefaktorer som påvirker effekten av bilbeltebruk. Både levering av budskapet ved vegkanten og politikontroll førte til en større økning i bilbeltebruk. Kampanjer gjennomført i et begrenset område (f eks en bedrift eller parkeringssted) førte også til større atferdsendringer. Når bilbeltebruken i utgangspunktet var lav, førte kampanjer til større økninger i bilbeltebruken enn når bilbeltebruken i utgangspunktet var høy. Dette bekrefter flere tidligere funn og forklarer delvis hvorfor kampanjer fra 2000-tallet ikke er like effektive som de fra 1980-tallet (data er ikke vist). Dette betyr at det er usannsynlig at dagens bilbeltekampanjer kan oppnå like store effekter som oppgitt i tabell 7.3.2.

For å samle inn et tilstrekkelig antall effekter til metaregresjon, ble det tatt med studier uten kontrollgruppe (84 av 133 effekter er fra studier uten kontrollgruppe). Analysene viste at effektene fra studier uten kontrollgruppe var større enn de fra studier med kontrollgruppe. Denne forskjellen viste seg kun når det er kontrollert for publiksjonsskjevhet (tabell 7.3.3).

Tabell 7.3.3: Virkninger på bilbeltebruk av trafikantinformasjon og kampanjer, ifølge bruk av kontroll i evalueringen. Prosent endring i bilbeltebruk.

 

Prosent endring

Bilbeltebruk

Beste anslag

95% konfidensintervall

Kontrollert for publikasjonsskjevhet

 

 

    med kontrollgruppe    

17

(+9;+25)

    uten kontrollgruppe

31

(+21;+41)

Ikke kontrollert for publikasjonsskjevhet

 

 

    med kontrollgruppe    

48

(+38;+58)

    uten kontrollgruppe

51

(+43; +60)

 

En metaanalyse av effekten av kampanjer på ulykker og atferd viser at kampanjeegenskaper som øker kampanjenes effektivitet og som kan påvirkes, er levering ved vegkanten og politikontroll. En mulig forklaring er at kampanjer er mest effektive når målpersonen identifiserer seg med budskapet og bearbeider budskapet idet han eller hun gjennomfører den atferden som er mål for kampanjen  (Vaa, Phillips et al., 2009).

Imidlertid er denne konklusjonen basert på funn fra en metaanalyse som oppsummerer evalueringer av kortsiktige kampanjeeffekter. Vi vet lite om langvarige effekter, og dette gjelder særlig pågående programmer som består av en rekke forbundne kampanjer.

Virkning på framkommelighet

Endret atferd som følge av informasjonskampanjer kombinert med andre tiltak kan ha betydning for framkommeligheten. Eksempelvis fører lavere fart til økt reisetid. Bedre respekt for vikepliktregler kan øke tidsforbruket for noen trafikanter, redusere det for andre. Det er imidlertid vanskelig å si noe generelt om hvordan trafikantinformasjon og kampanjer virker på framkommelighet.

Virkning på miljøforhold

Trafikantinformasjon og kampanjer har ingen dokumenterte virkninger på miljøforhold.

Kostnader

Kostnadene ved trafikantinformasjon og kampanjer varierer etter kampanjenes innhold, omfang og metoder. Kun få studier har rapportert kostnader og det er ofte ikke oppgitt hvilke kostnadskomponenter som er inkludert i de oppgitte kostnadene. De gjennomsnittlige "totalkostandene" som er rapportert for 25 kampanjer er vist i tabell 7.3.4

Tabell 7.3.4: Totalkostnader ifølge 25 evalueringer. Inflasjon er tatt hensyn til. 

 

Gjennomsnitt. kostnader (Euros)

Gjennomsnitt. kostnader (Euros)

Rekkevidde (Euros)

Lokale kampanjer

34.000

9.000

1000 – 270.000

Regionale kampanjer

698.000

86.531

5400 – 3.600.000

Nasjonale kampanjer

780.000

555.000

185.000 – 3.000.000

 

Det er sannsynlig at disse tallene underestimerer kostnadene forbundet med kampanjer, fordi kostnader knyttet til persontimer ofte ikke er oppgitt.

I en annen analyse ble kostnader estimert for ulike kampanjer utført i Sverige. Her varierer årlige kostnader mellom 2 og 19 millioner SEK. Anslagene er for totalkostnader knyttet til kampanjene, dvs kostnadene for alle komponenter, politikontroll inkludert.

Nytte-kostnadsvurderinger

Nytte og kostnader ved trafikkinformasjon og kampanjer varierer sterkt avhengig av hvilken type av informasjon eller kampanje som brukes og hvordan denne gjennomføres. Det er derfor ikke beregnet noen nytte-kostnadsanalyser.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til trafikantinformasjon og kampanjer tas som regel av myndighetene, Trygg Trafikk eller andre interesseorganisasjoner.

Formelle krav og saksgang

Det stilles ingen formelle krav til innhold i informasjons- og kampanjemateriell, eller til saksgang ved gjennomføring.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Myndighetene har etter forvaltningsloven plikt til å informere om nye lover, forskrifter og bestemmelser. Utover dette har den enkelte initiativtaker ansvar for å gjennomføre og finansiere kampanjer mv.

Referanser

Agent K.R., Green E.R. & Langley R.E. (2002). Evaluation of Kentucky's "You Drink and Drive. You Lose." campaign.  KTC-02-28/KSP1-02-2F University of Kentucky College of Engineering, Kentucky Transportation Center. Kentucky, USA.

Agent K.R., Green E.R. & Langley R.E. (2003). Evaluation of Kentucky's "Buckle up Kentucky: it's the law and it's enforced" campaign.  KTC-03-26/KSP1-03-1I Kentucky Transportation Center, University of Kentucky. USA.

Amundsen A.H., Elvik R. & Fridstrøm L. (1999). Virkninger av "Sei ifrå" kampanjen i Sogn og Fjordane på antall skadde og drepte i trafikken. TØI Report 425/1999, Institute of Transport Economics. Oslo.

Anderson, J. W. (1978). The effectiveness of traffic safety material in influencing the driving performance of the general driving population. Accident Analysis and Prevention, 10, 81-94.

Armour M., Monk K., South, D. & Chomiak, G. (1985). Evaluation of the 1983 Melbourne random breath testing campaign - casualty accident analysis.  8/85 Road Traffic Authority, Victoria Transport. Victoria, Australia.

Assum, T. (2003). INFOEFFEKT – aktivitet 5: Evaluering av informasjon. Arbeidsdokument 1451/2003

Assum, T. & Glad, A. (1990). Alkohol og trafikk i Norge: En situasjonsrapport. Arbeidsdokument nr TST/0189/90. Oslo: Institute of Transport Economics.

Baldcock M.R.J.&.Bailey T.J. (1997). Random breath testing in South Australia: operation and effectiveness, 1996.  3/97 Office of Road Safety, Adelaïde.

Behrensdorff, I. & Johansen, H.J. (1991). Kampagnen "Stop spritkørsel – osse de andres". Spørgeskemaundersøgelse blant unge på vej til "Grøn koncert". Gentofte, Rådet for Trafiksikkerhedsforskning. Arbeidsnotat, 1.

Behrensdorff I. & Johansen H.J. (1992). Kampagnen "Stop spritkørsel - osse de andres"  Spørgeskemaundersørgelse blant 17-21 årige.  Arbeidsnotat nr. 3 Rådet for Trafiksikkerhedsforskning. Denmark.

Bill N. (1992). Safety-belt use and motor-vehicle-related injuries - Navajo Nation, 1988-1991. Morbidity and Mortality Weekly Report 41, pp. 705-708.

Bérard-Andersen, K. (1985). Om barn, trafikk og oss voksne. Revidert utgave. Temahefte nr 9 i temaserien Samferdsel. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983A). Experimental Field Test of Proposed Pedestrian Safety Messages - Volume II. Report DOT HS-806-522. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983B). Experimental Field test of Proposed Pedestrian Safety Messages. Volume III. Report DOT HS-806-523. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Blomberg R.D., Preusser D.F. & Ulmer R.G. (1987). Deterrent effects of mandatory license suspension for DWI conviction. DOT HS 807 138 US Department of Transportation. National Highway Traffic Safety Administration.

Borger, A. (1991). Underrapportering av trafikkulykker. TØI-notat 975. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Britt, J. W. & A. B. Bergman. (1995). Law Enforcement, Pedestrian Safety and Driver Compliance with Crosswalk Laws: Evaluation of a Four-Year Seattle Cam­paign. Paper 950261. 74th Annual Meeting of the Transportation Research Board, Washington DC.

Cameron M.H. (1993). Evaluation of transport accident commission road safety television advertising.  Report 52, Monash University Accident Research Centre. Melbourne, Victoria, Australia.

Cameron M., Cavallo A. & Gilbert A. (1992). Crash-based evaluation of the speed camera program in victoria 1990-1991.  1992/42 Australian Road Research Board, Department of Justice, Vic Roads.

Cameron, M., Diamantoupoulou, K., Mullan, N., Dyte, D. & Gantzer, S. (1997). Evaluation of the country random breath testing and publicity program in Victoria 1993-1994. Monash University Accident Research Centre (report N°126). 60p.

Cameron, M., Haworth, N., Oxley, J., Newstead, S. & Le, T. (1993). Evaluation of transport accident commission road safety television advertising. Monash University Accident Research Centre (report N°52).

Cameron M., Newstead, S., Diamantopoulou, K. & Oxley, P. (2003). The interaction between speed camera enforcement and speed-related mass media publicity in Victoria. Report 201 Monash University Accident Research Centre. Victoria, Australia.

Christie, N. (1990). The Effectiveness of the 1988 Police National Motorway Safety Campaign. Proceedings (35-49) of Road Safety and Traffic Environment in Europe, Gothenburg, Sweden,  September 26-28, 1990. VTI-rapport 365A. Statens väg- och trafikinstitut (VTI), Linköping.

Delhomme, P., Vaa, T., Meyer, T. et al. (1999): Evaluated Road Safety Media Campaigns: An Overview of 265 Evaluated Campaigns and Some Meta-Analysis on Accidents.  INRETS. Project funded by EC and partners under EU 4th Framework Programme. Paris March 1999.

Diamantopolou K. & Cameron M. (2002). An evaluation of the effectiveness of overt and covert speed enforcement achieved through mobile radar operations. Report 187, Monash University Accident Research Centre. Victoria, Australia.

Dowling A.M. (1986). STOP-DWI: the first four years: an evaluation update.  Report 980630, Institute of Traffic Safety Management and Research, conducted for The New York State Department of Motor Vehicles.

Downing, C. S. & J. Spendlove. (1981). Effectiveness of a campaign to reduce accidents involving children crossing roads near parked cars. TRRL Laboratory Report 986. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Drummond, A.E., Sullivan, G., Cavallo A. (1992). An evaluation of the random breath testing initiative in Victoria 1989-1990: quasi-experimental time series approach. Monash University Accident Research Centre (report N°37). 105p.

Elliott, B. (1993). Road Safety Mass Media Campaigns: A Meta Analysis. Report CR 118. Department of Transport and Communications, Federal Office of Road Safety, Canberra, Australia.

Elvik, R. (1995). Virkninger av informasjonskampanjer i Norge på antall trafikkulykker. Arbeidsdokument TST/0689/95. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R. (1997). Vegtrafikklovgivning, kontroll og sanksjoner. Potensialet for å bedre trafikksikkerheten og nytte-kostnadsvurdering av ulike tiltak. TØI-notat 1073. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R., P. Christensen, A. H. Amundsen (2004). Speed and road accidents. An evaluation of the Power Model. TØI Report 740/2004. Institute of Transport Economics, Oslo.

Evans, L. (1987). Belted and Unbelted Driver Accident Involvement Rates Compared. Journal of Safety Research, 18, 57-64.

Fischer A.J. & Lewis R.D. (1984). Tunnel vision road safety campaign: Evaluation and research report. Vol 1 and 2.  Department of Transport, South Australia.

Fortenberry, J. C. & D. B. Brown. (1982). Problem identification, implementation and evaluation of a pedestrian safety program. Accident Analysis and Prevention, 14, 315-322.

Fosser S. (1984). Effektmåling av forsikringsbransjens reflefksaksjon i 1983. Resultater fra førmåling i 1982 og ettermåling i 1983. Working Paper, 4.1.1984, project O-717, Institute of Transport Economics, Oslo.

Fosser, S., P. Christensen & A. Ragnøy. (1992). Effekten av kampanjen: "Hold avstand - 92". TØI-rapport 139. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Garber, N.J., Miller, J.S., Abel, R.E., Eslambolchi, S. & Korukonda, S.K. (2007). The impact of red light cameras (photo-red enforcement) in Virginia. Final report VTRC 07-R2. Virginia Transportation Research Council. Charlottesville, Virginia.

Gibb,D.G. (1984).  DWI countermeasures – DWI update.  The Police Chief,  July, 60-61.

Glad, A. (1985). Omfanget av og variasjonen i promillekjøringen. Reviderte resultater fra en landsomfattende promilleundersøkelse i 1981-82. TØI-notat 740. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Glad A. (1986). "Bedre bilist - 85". Resultater fra en evaluering av aksjonen. TØI Report, Insititute of Transport Economics, Oslo. ISBN 82-7133-528-6.

Graham S. (1996). State campaigns nab drunk drivers.  Traffic Safety,  January-February, 16-19.

Gregersen, N. P. & S. Nolén. (1994). Children’s road safety and the strategy of voluntary traffic safety clubs. Accident Analysis and Prevention, 26, 463-470.

Gårder, P. (1982). Gåendes säkerhet i trafiksignaler. Bulletin 43. Tekniska Högskolan i Lund, Institutionen för trafikteknik, Lund.

Harte, D.S. & Hurst, P.M. (1984). Evaluation of operation checkpoint - Accident data. Road traffic safety seminar 15‑17 august 1984. Road traffic safety research council, Wellington, New Zealand. Seminar papers, Vol 2, pp.153‑167.

Haynes R.S., Pine R.C., & Fitch H.G. (1982). Reducing accident rates with organizational behaviour modification. Academy of Management Journal 25, pp. 407-416.

Hendrickx, L. & C. Vlek. (1991). Effects of Risk Information on Speed Choise in Blind Curves. In: Behavioural Research in Road Safety. Proceedings (139-147) of a Seminar held at Nottingham University, 26-27 September 1990. (Grayson, G. B. & J. F. Lester. eds). Publication PA2038/91. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Homel R., Carseldine D. & Kearns I. (1988). Drink-driving countermeasures in Australia. Alcohol, Drugs and Driving 4, pp. 113-144.

Höök, P. (1994). Stressa av trafiken. Trafiksäkerhetskampanjen sommaren 1992 i Boden, Luleå och Piteå. Accessed via structured questionnaire as part of CAST project (www.cast-eu.org).

King M. (1987). Random breath testing operation and effectiveness in 1986. Report 2/87. Road Safety Division, Department of Transport. Australia.

King M. (1989). Random breath testing operation and effectiveness in 1988. Report 2/89. Road Safety Division, Department of Transport. Australia.

Knudsen, K. (1975A). Virkninger av Barnas Trafikklubb. En kritisk kommentar. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 250-253.

Knudsen, K. (1975B). Replikk. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 259-261.

LaForest, L. (1987). A short drinking/driving prevention campaign and its actual effects on the alcohol-induced accident rate: a target population study. Alcohol, Drugs and Traffic Safety, T86 pp. 475-478

Lane J.M., Milne P.W. & Wood H.T. (1984). Evaluation of a successful rear seat belt publicity campaign. Proceedings of the Australian Road Research Board 12(7),  pp. 13-21

Lane, J., P. Milne & T. Wood. (1983). Evaluation of the 1981/82 Rear Seat Belt Campaign. Australia, Road Traffic Authority, Hawthorn,Victoria.

Machemer, E., Runde, B., Wolf, U., Büttner, D., Tucke, M., Kley, H., Pieper, M., Schopuis, R., Timmer, H., Trecksel, H. & Wundram, A. (1995). Delegierte belohnung und intensivierte Verkehrs-überwachung im Vergleich. BAST (Berichte der Bundesanstalt für Strassenwesen), Mensch und Sicherheit (Heft M 48).

Maisey G.E. & Saunders C.M. (1981). An evaluation of the 1980/1981 Christmas/New Year traffic enforcement blitz.  Research and Statistics Report No. 16, Research and Statistics Division, Road Traffic Authority. Perth, Western Australia.

Mercer G.W. (1985). The relationships among driving while impaired charges, police drinking-driving road-check activity, media coverage and alcohol-related casualty traffic accidents. Accident Analysis and Prevention 17 , pp. 467-474.

Midtland, K. (1995). Seksåringers forutsetninger for å ferdes trygt i trafikken. TØI-notat 999/1995. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Moe, D., K. Sakshaug & T. M. Stene. (1987). Evaluering av utforkjøringskampanjen 1986. Rapport STF63 A87006. SINTEF Samferdselsteknikk, Trondheim.

Moe, D. & T. M. Stene. (1990). Evaluering av utforkjøringskampanjen 1989. Rapport STF63 A90003. SINTEF Samferdselsteknikk, Trondheim.

Moe, D. & T. Tyldum. (1987). Forestillinger om bil og MC-kjøring blant ungdom. Spørre­skjemaundersøkelse. Rapport STF63 A87004. SINTEF Sam­ferdselsteknikk, Trondheim.

Mulholland, E., Tierney, P. & Healye, D. (2005). Wipe-off 5: A Victorian social marketing campaign. Australian Road Safety Conference Research, Policing and Education Conference Proceedings, 2005.

Munden, J. M. (1967). The relation between a driver´s speed and his accident rate. RRL Report LR 88. Road Research Laboratory, Crowthorne.

Murry J.P., Stam A. & Lastovicka J.L. (1993). Evaluating an anti-drinking and driving advertising campaign with a sample survey and time series intervention analysis. American Statistical Association 88, pp. 50-56.

Nagatsuka, Y. (1991). Effectiveness of model driving with a safety campaign sticker on the rear outside of the body of buses, trucks and taxis: an action research. Transportation research institute, Haifa. Proceedings of the second international conference on new ways for improved road safety and quality of life (Tel Aviv, Israel, october 7‑10), pp. 9‑10.

Nolén, S. & R. Johansson. (1993). Utvärdering av lokal hastighetskampanj i Mjölby, Sala och Sandviken. VTI-meddelande 707. Statens väg- och trafikinstitut (VTI), Linköping.

Nordisk Trafikksikkerhetsråd. (1984). Sikring av voksne og barn i personbilers bakseter. En beregning av virkningen av alternative bestemmelser. NTR-rapport 37. Nordisk Ministerråd, Oslo.

OECD Scientific expert group. (1983). Traffic Safety of Children. OECD, Paris.

OECD Scientific expert group. (1986). Effectiveness of road safety education prog­rammes. OECD, Paris.

Oei, H.L., Goldenbeld, C. (1996). Snelheidscampagne 1995 in Eindhoven. Leidschendam: Stichting Wetenschap- pelijk Onderzoek Verkeersveiligheid. SWOV (Rapport N° R-96-31).

Oei, H.L. & Polak, P.H. (1992). Effect van automatische waarschuwing en toe­zicht op snelheid en ongevallen. Resultaten van een evaluatie-onder­zoek in vier provincies. SWOV, Leidschendam (Rapport N° 92-23).

Preston, B. (1980). Child cyclist accidents and cycling proficiency training. Accident Analysis and Prevention, 12, 31-40.

Preusser, D. F. & A. K. Lund. (1988). And Keep on Looking: A Film to Reduce Pedestrian Crashes Among 9 to 12 Year Olds. Journal of Safety Research, 19, 177-185.

Reznik R., Best J.B. & Morey S. (1984). Evaluation of the Australian Medical Association drink-driving campaign in Wollongong. Medical Journal of Australia 141, pp. 818-821.

Ross.H.L. (1987). Britain's crusade against drinking and driving. Journal of Studies on Alcohol 48, pp. 476-482.

Sagberg, F. (1994). En spørreundersøkelse om trafikksikkerhetstiltak for barn og ungdom. Arbeidsdokument TST/0546/94. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Sakshaug, K. & T. Sten. (1979). Fotgjengere i signalregulerte kryss. Oppdragsrapport 39. Forskningsgruppen, Institutt for Samferdselsteknikk, Norways Tekniske Høgskole, Trondheim.

Sakshaug, R. (2001). Evaluering av "Senk farten" -aksjonen sommeren 2000. Trondheim : SINTEF Report AO1307.. ISBN 82-14-01779-3.

Sali G.J. (1983). Evaluation of Boise Selective Traffic Enforcement Project. Transportation Research Record 910, pp. 69-74.

Sargent, K. J. & D. Sheppard. (1974). The development of the Green Cross Code. TRRL Laboratory Report 605. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Schioldborg, P. (1974). Barn, trafikk og trafikkopplæring. En analyse av Barnas Trafikklubb. Universitet i Oslo, Psykologisk institutt, Oslo.

Schioldborg, P. (1975A). Virkninger av Barnas Trafikklubb. En kommentar til Knud Knudsen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 254-258.

Schioldborg, P. (1975B). Svarreplikk. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 263-264.

Schlabbach, K. (1990). Improvement of traffic safety by local public relations campaigns. VTI Report 365A Proceedings of Road Safety and Traffic Environment in Europe in Gothernburg, Sweden, September 26-28, 1990 Swedish Road and Traffic Research Institute, Linköping, Sweden.

Simmonds A.G. (1981). The effects on vehicle speeds of roadside safety posters: Phase III. Traffic Engineering and Control 22, pp. 480-485.

Smith, D.I., Maisey, G.E. & McLaughlin, K.L. (1990). Evaluation of the first year of random breathtesting in Western Australia. 15th arrb conference, Darwin, northern territory (26-31 august, Victoria). Australian Road Research Board Proceedings, 15(7), pp. 93-106.

Spoerer, E. (1989). Einflus von Informationen zur Verkehrssicherheit auf unfallbeteiligte Kraftfahrer. BAST (Berichte der Bundesanstalt für Strassenwesen), Bergisch Gladbach.

Statens trafiksäkerhetsverk (1977). Utvärdering av kampenjen Barn i trafiken. Accessed via structured questionnaire as part of CAST project (www.cast-eu.org).

Statistisk sentralbyrå. (1996). Vegtrafikkulykker 1995. NOS Publikasjon C 332, Oslo-Kongsvinger.

Stene T.M. (1988). Evaluering av fotgjengerkampanjen 1987. SINTEF Report STF63 A88006, SINTEF Samferdselsesteknikk., Trondheim, Norway.

Studsholt, P. (1990). Campaign against drunken driving among young drivers.  VTI Report 365A Proceedings of Road Safety and Traffic Environment in Europe in Gothenburg, Sweden, September 26-28, 1990 Swedish Road and Traffic Research Institute, Linköping, Sweden.

Stuster J.W. (1995). Experimental evaluation of municipal speed enforcement programs.  DOT HS 808 325 National Highway Traffic Safety Administration, US Department of Transportation. USA.

Sävenhed, H., Brüde, U., Nygaard, B., Petterson, H-E. & Thulin, H. (1996). Heja Halland: An evaluation of a traffic campaign. Statens vaeg- och transportforskningsinstitut, Linkoeping, Sweden (VTI Meddelande, 779).

Sørensen, K. (2005). Speedbusters. Trafikal holdningsændring til fart blant unge bilister i Ejby kommune. Accessed via structured questionnaire as part of CAST project (www.cast-eu.org).

Taylor W.C. & Ahmed A.R. (1995). Evaluation of the "share-the-road" campaign.  GLCTTR 71-95/01 Great Lakes Centre for Truck and Transit Research. MI, USA.

Törnos, J. (1995). Intensifierad övervakning med utandningsprov. Försök i södra Sverige.  VTI Report 746 - 1995 Väg- och transport-forskningsinstitutet VTI, Linköping, Sweden.

Trygg Trafikk. (1996). Årsberetning 1995. Trygg Trafikk, Oslo.

Törnros, J. (1995). Intensified random breath testing in southern Sweden. Statens vaeg-och transportforskningsinstiut, Linkoeping, Sweden (VTI Meddelande, 746).

Ulleberg P., Elvik R. & Christensen P. (2004). Evaluering av "Sei ifrå!" kampanjen i Telemark. TØI Report 722/2004, Institute of Transport Economics, Oslo, Norway.

Ulleberg, P.& Christensen, P. (2007). Virker "Sei ifrå!" filosofien? TØI Report 881/2007, Institute of Transport Economics, Norway.

Unknown. Richtig gut ankommen. (2005). Accessed via structured questionnaire as part of CAST project (www.cast-eu.org).

Voas R.B., Holder H.D. & Gruenewald P.J. (1997). The effect of drinking and driving interventions on alcohol-involved traffic crashes within a comprehensive community trial. Addiction 92, p. S221-S236.

Vaa, T., Assum, T., Ulleberg, P. & Veisten, K. (2004). Effekter av informasjonskampanjer på atferd og trafikkulykker (Effects of information campaigns on behaviour and accidents). TØI Report 727/2004. Oslo: Institute of Transport Economics.

Vägverket (1997). Gående i trafiken 1994-96. Slutrapport. Accessed via structured questionnaire as part of CAST project (www.cast-eu.org).

Wasielewski, P. (1984). Speed as a measure of driver risk: observed speeds versus driver and vehicle characteristics. Accident Analysis and Prevention, 16, 89-103.

Wells, J.K., Preusser, D.F. & Williams, A.F. (1992). Enforcing alcohol-impaired driving and seat belt use laws, Binghamton, NY. Journal of Safety Research, 23, 63-71.

Whittam K.P., Dwyer W.O., Simpson P.W. & Leeming F.C. (2006). Effectiveness of a media campaign to reduce traffic crashes involving young drivers. Journal of Applied Social Psychology 36, pp. 614-628.

Williams A.F., Reinfurt D. & Wells J.K., (1996). Increasing seat belt use in North Carolina. Journal of Safety Research 27, pp. 33-41.

Wolfe A.C. (1983). Interim (two-year) evaluation report on the Oakland County alcohol enforcement / education project.  UMTRI-63-12 University of Michigan Transport Research Institute. MI, USA.

Worden J.K., Waller J.A. & Riley T.J. (1975). The Vermont public education campaign in alcohol and highway safety: a final review and evaluation. Accident Analysis and Prevention 19, pp. 285-303.

Ytterstad B. & Wasmuth H.H., (1995). The Harstad Injury Prevention Study: evaluation of hospital-based injury recording and community-based intervention for traffic injury prevention. Accident Analysis and Prevention 27, pp. 111-123.