7.2 Opplæring i skolen

Kapitlet er revidert i 2011 av Juned Akhtar og Alena Høye (TØI).

Problem og formål

I 2001-2009 ble 1.942 barn mellom 7 og18 år drept eller skadd i trafikkulykker hvert år ifølge offisiell ulykkesstatistikk (tabell 7.2.1). Av disse ble 30,6 (1,6%) barn drept. Andelen drepte er lavere i den yngre aldersgruppen (1,0%) og høyere i den eldre aldersgruppen (1,8%).

Tabell 7.2.1 viser at de fleste barn som blir skadd eller drept var passasjerer i personbiler eller varebiler (50%). 18% hadde kjørt moped, 11% var syklister og 10% var fotgjengere. Fordelingen av trafikantgruppene er forskjellig i de to aldersgruppene. I begge gruppene ble de fleste skadd eller drept i personbiler. I den yngre gruppen er det i tillegg mange syklister (29%) og fotgjengere (21%). I den eldre aldersgruppen er andelene syklister og fotgjengere lavere (henholdsvis 4 og 5%). Derimot er det en forholdsvis stor andel mopedister (25%) og en del som hadde kjørt lett motorsykkel (8%).

Tabell 7.2.1: Antall barn under 7 år skadd eller drept i trafikkulykker, basert på offisiell ulykkesstatistikk. Gjennomsnittlige antall per år (2001-2009).

 

Alle barn over 7 år

  barn 7 - 14 år   barn 15 - 18 år

Personbil, varebil

968,0

50 %

 

228,4

40 %

 

739,6

54 %

Moped

354,6

18 %

 

8,6

2 %

 

346,0

25 %

Sykkel

216,0

11 %

 

161,9

29 %

 

54,1

4 %

Fotgjenger

195,6

10 %

 

120,4

21 %

 

75,1

5 %

Lett MC

108,8

6 %

 

3,0

1 %

 

105,8

8 %

Buss, minibuss

28,3

1 %

 

14,2

3 %

 

14,1

1 %

Tung MC

15,3

1 %

 

3,9

1 %

 

11,4

1 %

Andre kjøretøy

48,1

2 %

 

18,0

3 %

 

30,1

2 %

Akende

4,0

0 %

 

3,8

1 %

 

0,2

0 %

Rulleski, -skøyter, -brett 3,6

0 %

  2,4

0 %

  1,1

0 %

Alle 1942,2     564,7     1377,6  
 

De virkelige skadetallene blant barn i trafikken er trolig betydelig høyere. På grunnlag av en studie fra 1991 (Borger, 1991), der antall skadde personer registrert ved Statens institutt for folkehelse ble sammenlignet med antall skadde personer registrert av Statistisk sentralbyrå i 1990 er oversikten i tabell 7.2.2 utarbeidet.

Tabell 7.2.2: Offisielt registrert og beregnet reelt antall skadde personer i trafikken i 1990.

 

Barn (7-14 år)

 

Voksne (15 år og eldre)

Trafikantgruppe

Offisielt

Beregnet

Rapporteringsgrad

 

Offisielt

Beregnet

Rapporteringsgrad

Bil

237

324

73 %

 

7.650

14.223

54 %

Moped og mc

30

102

29 %

 

1.315

3.548

37 %

Sykkel

277

3.426

8 %

 

610

5.861

10 %

Fotgjenger

178

518

34 %

 

904

2.557

35 %

Sum

722

4.370

17 %

 

10.479

26.189

40 %

 

Når alle trafikantgrupper ses under ett, var rapporteringsgraden for trafikkskader for barn i alderen 7-14 år 17%. For trafikanter som var over 15 år var rapporte­ringsgraden 40%. Det er spesielt for sykkelulykker og moped- og motorsykkel­ulykker det er en tendens til at skader på barn sjeldnere rapporteres enn skader på voksne. Spesielt lav er rapporteringsgraden for eneulykker på sykkel.

Sykkelundersøkelsen som ble gjennomført i Norge i 2004 (Bjørnskau, 2005) viste, i motsetning til resultatene i tabell 7.2.2, at rapporteringsgraden for sykkelskader er høyere blant barn og unge (0 til 14 år og 15 til 24 år) rapporteres til politiet i større grad enn sykkelskader blant eldre syklister. Resultatene viser også at andelen eneulykker ag andelen ulykker i skog og mark er høyere blant barn enn blant eldre syklister.

Skolen har, som et ledd i den alminnelige barneoppdragelsen, også et ansvar for barns sikkerhet på skolen og på veg til og fra skolen. Organisert trafikkopplæring i skolen skal gi barn lavere ulykkesrisiko enn de ellers ville ha hatt gjennom å øve opp kunnskaper og ferdigheter slik at barna kan ferdes så sikkert som mulig i det aktuelle trafikkmiljøet.

Beskrivelse av tiltaket

Trafikkopplæring i grunnskolen: Trafikkopplæring er blitt obligatorisk i grunnskolen med det såkalte kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet ble innført fra skoleåret 2006/07 og det skal bl.a. gi grunnleggende trafikkforståelse og trening av ferdigheter innen trafikk. Opplæringen er derimot ikke et eget fag, men integrert i to obligatoriske fag som er kroppsøving på barnetrinnet og naturfag på ungdomstrinnet. Kompetansemålene er i følgende beskrevet basert på Trafikketaten (2007).

Kompetansemålene på barnetrinnet er at elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (1. til 4. trinn) og at elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel (5. til 7. trinn). Kompetansemålene på de enkelte trinnene er som følgende:

  • 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde
  • 2. trinn: Enkle trafikkregler, skoleveien, gåløype og gåprøve
  • 3. trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer
  • 4. trinn: Trafikkregler, forberedende sykkelopplæring, enkel teori og trening i trygge omgivelser
  • 5. trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne (skolen bør arrangere sykkelløp med sykkelkort hvis elever skal få sykle til skolen fra våren i 5. trinn)
  • 6. trinn: Teori og trening på sykkel i krevende trafikk
  • 7. trinn: Selvstendig sykling i trafikken

Etter 10. årstrinn er kompetansemålene:

  • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker
  • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelser med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
  • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene
  • gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene

Følgende progresjon i opplæringen er foreslått av Trygg Trafikk:

  • 8. trinn: Sykkelhjelm og refleks
  • 9. trinn: Rusmidler i trafikken, lys, syn og farger
  • 10. trinn: Bilbelte, hjelm, fart og akselerasjon

Fra skoleåret 2013-2014 skal i tillegg Trafikalt grunnkurs, som er et obligatorisk kurs i føreropplæringen om risikoforståelse, tilbys som valgfag på ungdomstrinnet.

Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge. Kompetansesenteret utarbeider papir- og nettbasert undervisningsmateriell (www.trafikkogskole.no), arbeider for å styrke trafikkompetansen hos de ansatte (Samferdselsdepartementet, 2010), holder kurs for lærere, underviser på utdanningsinstitusjoner for lærere og har en ambassadørordning med lærere i enkelte skoler. Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk har i samarbeid utarbeidet veiledere til kompetansemålene om trafikkopplæring.

Utdanningsdirektoratet gjennomførte i samarbeid med Trygg Trafikk en kartlegging om trafikkopplæringens omfang og nivå på barne- og ungdomstrinnet høsten 2009. Resultatene viser at det er mer trafikkopplæring på barnetrinn enn på ungdomstrinn. Når det gjelder innholdet i trafikkopplæringen, er praktisk gå-trening, trafikkregler og skilt for fotgjengere og refleksaktiviteter vanligst på de laveste årstrinnene, mens sykling er særlig sentralt på mellomtrinnene. Intensiteten i opplæringen ser ut til å synke over tid. Skoler som har en trafikkansvarlig lærer og som har trafikk nedfelt i skolens egne planer, følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre skoler. Disse skolene involverer foreldrene mer i trafikkopplæringen, og de benytter seg i større grad av materiell og læringsressurser (NIFU- STEP rapport 45/2009).

Generell trafikksikkerhetsopplæring, gåtrening/gåprøver, reflekskampanjer, syk­kel­opplæring og sykkelprøver skjer i skole gjennom blant annet politiets aktiviteter.

Trafikkopplæring i den videregående skole: I videregående opplæring velger elevene ulike utdanningsprogram basert på egne ønsker. Det er kun i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Service og samferdsel det er kompetansemål som er relatert til trafikksikkerhet (eleven skal kunne gjøre rede for ulike trafikksikkerhetstiltak). Utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel gir mulighet for å velge programområdet Transport og logistikk. Dette inneholder yrkessjåførfaget som gir førerkort i klasse C-CE og klasse D-DE (lastebil, lastebil med henger, buss og buss med henger).

Trafikksikkerhet er et aktuelt tema for ungdom, og gruppen er sterkt overrepresentert på ulykkesstatistikken. Trygg Trafikk anbefaler derfor at trafikk som tema tas inn i aktuelle sammenhenger og fag, selv om det ikke framgår av kompetansemålene direkte. Det kan for eksempel være å diskutere etiske dilemmaer, mediers dekning av ulykker, bruk av statistikk, stiloppgaver, tellinger og registreringer og i arbeid med helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Samferdselsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet har gjennomført et prøveprosjekt om føreropplæring i tilknytning til videregående skoler for ungdom som bor i distriktene (Samferdselsdepartementet, 2009). Seks videregående skoler deltok i en frivillig forsøksordning, hver av skolene fikk 115 000 NOK for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet ble gjennomført enten i regi av skolen eller i samarbeid mellom skolen og en trafikkskole. Evalueringen konkluderte med at føreropplæring og videregående skole hører naturlig sammen og samtlige involverte i prosjektet mente prosjektet burde videreføres (Samferdselsdepartementet, 2009). Virkningen på antall ulykker ble ikke undersøkt.

Mange steder gjennomføres trafikksikkerhetskampanjer for russekullene. Det er imidlertid ikke funnet noen evalueringer av virkningen på antall ulykker.

Virkning på ulykkene

Forskjellige former for trafikkopplæring kan ventes å virke ulikt, alt etter hvor godt de er tilrettelagt for målgruppen (Rothengatter, 1981; Bérard-Andersen, 1985). Opplæring skal tilføre kunnskaper om atferd som gir lavere ulykkesrisiko. En tilfredsstillende etterprøving av trafikkopplæring som trafikksikkerhetstiltak forutsetter derfor at både kunnskaper, atferd og ulykkesrisiko kartlegges før og etter opplæringen. Dette blir sjelden gjort i praksis (OECD, 1983).

Det er gjort flere undersøkelser om virkninger av opplæringstiltak for barn på antall ulykker med barnet som aktiv trafikant. Grovt sett kan en skille mellom opplæring til riktig kryssing av veg og sykkelopplæringstiltak.

Følgende undersøkelser er funnet om virkninger på ulykkene av disse tiltakene:

Sargent og Sheppard, 1974 (Storbritannia, kryssing av veg)
Downing og Spendlove, 1981 (Storbritannia, kryssing av veg)
Fortenberry og Brown, 1982 (USA, kryssing av veg)
Blomberg, Preusser, Hale og Leaf, 1983 (USA, kryssing av veg)
Preusser og Lund, 1988 (USA, kryssing av veg)
Preston, 1980 (Storbritannia, sykkelopplæring)

Tabell 7.2.3 oppgir virkningen på ulykkene av ulike tiltak beregnet på grunnlag av disse undersøkelsene.

Tabell 7.2.3: Virkninger på ulykkene av opplæring av skolebarn.

 

Prosent endring av antall ulykker

Ulykkens alvorlighetsgrad  Ulykkestyper som påvirkes

Beste anslag

Usikkerhet i virkning

Opplæring av barn i alderen 5-9 år til riktig kryssing av veg

Personskadeulykker Kryssing av veg

-11

(-15; -7)

Opplæring av barn i alderen 9-12 år til riktig kryssing av veg
Personskadeulykker Kryssing av veg

-20

(-32; -7)

Sykkelopplæring for barn i alderen 6-16 år

Personskadeulykker Sykkelulykker

-6

(-17; +7)

 

Opplæring av barn til riktig kryssing av veg synes å føre til færre ulykker ved kryssing av veg, spesielt blant barn i alderen 9-12 år. Resultatene som er gjengitt over stammer i hovedsak fra et opplæringsprogram vist på barne-TV i USA. Opplæring til riktig kryssing av veg går ut på å lære barn enkle regler som de kan følge på bestemte steder der de ferdes regelmessig.

Sykkelopplæring ser ikke til å føre til statistisk pålitelige endringer i ulykkestall. Sykkelopplæringen går ut på å formidle mer generelle ferdigheter, som i større grad er løsrevet fra barnets daglige utemiljø. Dette kan være en grunn til at opplæring til riktig kryssing av veg synes å virke bedre enn sykkelopplæring. Det kan ikke utelukkes at sykkelopplæring fører til utilsiktet atferdstilpasning (risikokompensasjon).

I Norge ble det mellom 2007 og 2010 gjennomført en aksjon i regi av Trygg Trafikk ved navnet Jentenes trafikkaksjon. Hensikten med aksjonen var å bevisstgjøre unge jenter om ulike risikofaktorer i trafikken og å vise dem at det nytter å si fra når man som passasjer synes at sjåføren kjører risikofylt. I en evalueringsstudie (Backer-Grøndahl, 2010) ble det ikke funnet noen indikasjoner på at aksjonen har hatt effekt på holdninger eller atferd. Det er imidlertid en tendens til at jenter er blitt mer sikkerhetsorienterte over tid, uavhengig av deltagelsen i programmet.

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkninger på framkommelighet av trafikk­opplæring i skolen.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke dokumentert noen virkninger på fysiske miljøforhold av trafikk­opplæring i skolen.

Kostnader

Kostnadene ved trafikkopplæring i skolen er ikke nøyaktig kjent, da omfanget ikke er kjent. Læremateriell som benyttes, produseres i stor grad av Trygg Trafikk.

Kommunen bærer utgifter til grunnskolen og fylkeskommunen til videregående skole. Tilskuddene inngår i det rammetilskudd staten yter til kommuner og fylkeskommuner, og som disse, innen visse grenser, selv disponerer.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det foreligger ingen nytte-kostnadsvurderinger av trafikkopplæringen i skolen. Da omfang og innhold er lite kjent, er det vanskelig å si noe konkret om nytte-kostnadsverdien av dagens undervisning.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativet til trafikkopplæring i skolen vil ligge på faglærere i kroppsøving på barnetrinnet og hos naturfaglærere på ungdomstrinnet. Trygg Trafikk tar initiativ til kurs for lærere og studenter ved lærerutdanningene og til å utvikle og revidere materiell til bruk i skolen. 

Formelle krav og saksgang

Trafikkopplæring i grunnskolen er forankret i læreplanen Kunnskapsløftet. Det er fastsatt kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Det er ingen krav til timetall. Fra 2013 blir trafikalt grunnkurs på 57 timer tilbudt som valgfag i ungdomsskolen. På videregående skole er det kun faget Service og samferdsel som har et kompetansemål innen trafikk. Det finnes ingen formelle krav til kunnskap om trafikkopplæring i rammeplanen for lærerutdanningene. Fra 2010 er lærerutdanningen todelt; en for 1.-7. trinn og en for 5. til 10. trinn. Trygg Trafikk har kurs på de fleste studiestedene i Norge.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Hver skole utarbeider lokale læreplaner, og skal gjennom disse oppfylle målene i Kunnskapsløftet. Rektor og lærerne har ansvar for å nå kompetansemålene. Rektor og skoleeier har ansvar at virksomheten planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Trygg Trafikk utarbeidet veiledninger til kompetansemålene i trafikk. Trygg Trafikk produserer både trykt og digitalt læremateriell til skolene som ligger gratis og tilgjengelig for alle på www.trafikkogskole.no. Videre arrangerer Trygg Trafikk kurs for lærere i skolen.

Referanser

Backer-Grøndahl, A. (2010). Evaluering av jentenes trafikkaksjon. TØI-Rapport 1076/2010. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Bjørnskau, T. (2005). Sykkelulykker. TØI Rapport 793/2005. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983B). Experimental Field test of Proposed Pedestrian Safety Messages. Volume III. Report DOT HS-806-523. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Borger, A. (1991). Underrapportering av trafikkulykker. TØI-notat 975. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Downing, C. S. & J. Spendlove. (1981). Effectiveness of a campaign to reduce accidents involving children crossing roads near parked cars. TRRL Laboratory Report 986. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Fortenberry, J. C. & D. B. Brown. (1982). Problem identification, implementation and evaluation of a pedestrian safety program. Accident Analysis and Prevention, 14, 315-322.

OECD Scientific expert group. (1983). Traffic Safety of Children. OECD, Paris.

Preston, B. (1980). Child cyclist accidents and cycling proficiency training. Accident Analysis and Prevention, 12, 31-40.

Preusser, D. F. & A. K. Lund. (1988). And Keep on Looking: A Film to Reduce Pedestrian Crashes Among 9 to 12 Year Olds. Journal of Safety Research, 19, 177-185.

Samferdselsdepartementet (2010). Sluttrapport for prøveprosjektet: Føreropplæring i tilknytning til videregående skole: Bedre og billigere i distriktene.

Samferdselsdepartementet (2010). Nasjonalt tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013.Sargent og Sheppard 1974 (Storbritannia, kryssing av veg)

Trafikketaten. Trafikkopplæring i grunnskolen – obligatorisk med Kunnskapsløftet. http://www.trafikketaten.oslo.kommune.no/article84552-9285.html?articleID=84552&categoryID=9285&tip=1 (last accessed 10.03.2011).