7.1 Opplæring i barnehagen

Kapitlet er revidert i 2011 av Juned Akhtar og Alena Høye (TØI)

Problem og formål

I 2001-2009 ble 201 barn under 7 år drept eller skadd i trafikkulykker hvert år ifølge offisiell ulykkesstatistikk (tabell 7.1.1). De fleste barn som ble skadd eller drept var passasjerer i personbiler eller varebiler (125 eller 62%), 48,4 barn (24%) var fotgjengere og 12,7 barn (6%) var syklister. Blant fotgjengerne ble de fleste skadd / drept i ulykker hvor det var en personbil innblandet (33,4 barn eller 69% av alle fotgjengerne).

I aldersgruppen 4 til 6 år er andelen som ble skadd eller drept i biler noe lavere (66,6 barn eller 57% av barna i denne aldersgruppen), mens andelen syklister er noe høyere (11,9 barn eller 10% av barna i denne aldersgruppen). En studie fra 1995 hadde også vist at andelen barn som blir skadet som fotgjengere er høyere blant de eldre barna (Midtland, 1995). I denne studien var imidlertid fotgjengere den største trafikantgruppen blant de eldre skadde eller drepte førskolebarn. Det finnes flere mulige forklaringer. En mulighet er at eldre førskolebarn ferdes mindre i trafikken som fotgjengere og mer som bilpassasjerer enn tidligere. Andre mulige forklaringer er at risikoen for små fotgjengere har gått ned, eller at rapporteringsgraden av personskader i denne gruppen har gått ned.

Tabell 7.1.1: Antall barn under 7 år skadd eller drept i trafikkulykker, basert på offisiell ulykkesstatistikk. Gjennomsnittlige antall per år (2001-2009).

  Barn 0 - 6 år   Barn 0 - 3 år   Barn 4 - 6 år
  Drept Skadd/ drept   Drept Skadd/drept   Drept Skadd/drept

Personbil / varebil

2,3

125,0

 

1,6

58,4

 

0,8

66,6

Fotgjengere

2,1

48,4

 

1,2

19,6

 

0,9

28,9

Syklister

0,0

12,7

 

0,0

0,8

 

0,0

11,9

Buss i rute

0,0

3,4

 

0,0

1,4

 

0,0

2,0

Lastebil / vogntog

0,1

1,4

 

0,1

0,8

 

0,0

0,7

Minibuss

0,0

0,7

 

0,0

0,4

 

0,0

0,2

Alle

4,7

201,0

 

3,0

85,0

 

1,7

116,0

 

Tabell 7.1.2 viser basert på offisiell ulykkesstatistikk hvor mange barn under 7 år som blir skadde eller drept som fotgjengere i ulike typer ulykker. De fleste fotgjengerulykkene skjer når barn krysser vegen. En tidligere studie viste at et flertall av ulykkene skjer i nærheten av hjemmet, i områder hvor de fleste barn leker og opp­holder seg til daglig (Bérard-Andersen, 1985).

Tabell 7.1.2: Antall barn under 7 år skadd eller drept i trafikkulykker som fotgjengere i ulke typer ulykker, basert på offisiell ulykkesstatistikk. Gjennomsnittlige antall per år (2001-2009).

  Drept   Drept / skadd

Fotgjenger krysset vegen

7,0

36,8%

 

244,0

56,0%

 - derav i gangfelt

1,0

30,2%

 

42,0

16,8%

Fotgjenger gikk langs vegen /
oppholdt seg i kjørebanen

9,0

47,4%

 

97,0

22,2%

Barn lekte i kjørebanen

2,0

10,5%

 

75,0

17,2%

Fotgjenger påkjørt på fortau

1,0

5,3%

 

19,0

4,4%

Andre

-

0,0%

 

1,0

0,2%

 
De virkelige skadetallene blant barn i trafikken er betydelig høyere enn det som er vist i tabell 7.1.1 og 7.1.2. På grunnlag av en studie fra 1991 (Borger, 1991), der antall skadde personer registrert ved Statens institutt for folkehelse ble sammenlignet med antall skadde personer registrert av Statistisk sentralbyrå i 1990, er oversikten i tabell 7.1.3 utarbeidet.

Tabell 7.1.3: Offisielt registrert og beregnet reelt antall skadde personer i trafikkulykker i 1990.

 

Barn 0-6 år

 

7 år og eldre

Trafikantgruppe

Offisielt

Beregnet

Rapporteringsgrad

 

Offisielt

Beregnet

Rapporteringsgrad

Bil

125

278

45 %

 

7887

14547

54 %

Moped og mc

0

0

 

 

1345

3650

37 %

Sykkel

35

1213

3 %

 

887

9287

10 %

Fotgjenger

118

426

28 %

 

1082

3075

35 %

Sum

278

1917

15 %

 

11201

30559

37 %

 

Når alle trafikantgrupper ses under ett, var rapporteringsgraden for barn i alderen 0-6 år 15%. For trafikanter i andre aldersgrupper var rapporteringsgraden 37%. Tabell 7.1.3 viser at det er spesielt stor underrapportering av sykkelulykker blant barn. Dette skyldes hovedsakelig det store antallet eneulykker på sykkel, det vil si ulykker der andre trafikanter ikke har vært innblandet. Ulykker der ett eller flere motorkjøretøy har vært innblandet har høyere rapporteringsgrad. Også for slike ulykker finner man imidlertid en tendens til at skader på barn rapporteres sjeldnere enn skader på voksne.

Barn har ikke de samme forutsetningene for å lære sikker ferdsel i trafikken som voksne (Bérard-Andersen, 1985). Barn under skolealder forstår ikke trafikk­skilt, trafikkregler og vegoppmerking. De har ikke samme evne som voksne og eldre barn til å bedømme fart og avstand. Syn og hørsel er ikke fullt utviklet hos barn. De kan bl a ikke omstille blikket fra fjern til nær (og omvendt) like raskt som voksne og har vanskeligere for å bedømme hvor en lyd kommer fra. Barn er små av vekst og kan derfor ikke få et like godt overblikk over trafikken som voksne. Evnen til å gjøre flere ting samtidig er ikke fullt utviklet hos de minste barna. Barn har heller ikke like gode forutsetninger for å generalisere lærdom fra en situasjon til en annen som voksne. Det betyr for eksempel at de ikke uten videre kan overføre regler for riktig kryssing av veg fra det stedet hvor de lærte reglene til et annet sted. Barn er lekende mennesker og handler ofte impulsivt. Barn som er seks år eller yngre har ikke evnen til å ta andres perspektiv, og kan derfor ikke forestille seg hvordan en trafikksituasjon fortoner seg for eksempel sett fra en bilførers synspunkt. En rekke undersøkelser viser at det er en vesentlig forskjell mellom seksåringer og syvåringer når det gjelder evnen til å ferdes sikkert alene i trafikken og forutsetningene for lære sikker ferdsel (Midtland, 1995).

For å virke etter hensikten, må opplæringstiltak for førskolebarn tilpasses barnas forutsetninger for å lære. Det betyr at teoretiske og abstrakte ord og begreper må unngås; praktiske øvelser må foregå der hvor barna ferdes til daglig og har bruk for det de har lært; atferden som skal læres må ikke være for innviklet og helst ikke medføre at flere ting må gjøres samtidig. Opplæringstiltak for førskolebarn skal:

  • påvirke barns atferd, slik at deres ulykkesrisiko som aktive trafikanter reduseres,
  • gi foreldre kunnskap om hvilke forutsetninger barn på ulike alderstrinn har for å ferdes sikkert i trafikken og
  • motivere foreldre til å bedre barns sikkerhet i første rekke gjennom egnet opplæring og bruk av sikkerhetsutstyr.

Beskrivelse av tiltaket

Barn lærer om atferd i trafikken på flere måter: (1) ved å ta etter andres atferd, (2) ved å gjøre egne erfaringer i trafikken, (3) gjennom organiserte opplæringstiltak. Med opplæring av førskolebarn siktes det her til den sistnevnte formen for opplæring.

Ved å ta etter andres atferd kan barn lære farlige handlinger, som å krysse vegen uten å se seg godt for, gå mot rødt lys osv. Barns impulsivitet og lek fører også til at de tilsynelatende umotivert gjør ting som er farlige i trafikken. Organisert opplæring av barn tar sikte på å motvirke uheldige utslag av den uformelle læringen og innøve sikker atferd i situasjoner barnet ofte møter i trafikken.

I Norge gis organisert opplæring av barnehagebarn gjennom barnehager. Omfanget av opplæringen i barnehagene er ikke kjent. Trygg Trafikk har de siste årene hatt omtrent 1100 barnehageansatte på kurs per år. På Trygg Trafikks nettsider for barnehagene har det i 2011 vært i underkant av 40.000 besøkende.

Barnas Trafikklubb, i regi av Trygg Trafikk, er et opplæringstilbud til barn fra tre til omtrent seks år. I 2009 endret klubben seg fra å være en betalt medlemsklubb til å bli et nettbasert tilbud som er gratis for alle. Nettstedet fokuserer både på foreldre og på barn. For foreldrene inneholder nettsiden veiledning i forhold til hvordan voksne skal opptre med barna i trafikken, For barn tilbys det interaktive spill og oppgaver. Ved å spille og svare på oppgaver lærer barna om trafikken. I tillegg til det gratis tilbudet er det mulig å kjøpe tilleggtjenester som bøker, kosedyr og spill. www.barnastrafikklubb.no hadde i 2011 ca 25.000 unike brukere og i tillegg hadde Trygg Trafikk en app for iPhone som ble lastet ned til 13.700 mobiler. 

Virkning på ulykkene

Det foreligger kun få studier av hvordan trafikkopplæring for førskolebarn påvirker ulykkesrisikoen.

Virkningen på ulykkene av Barnas Trafikklubb er undersøkt i Norge av Schioldborg (1974) og i Sverige av Gregersen og Nolén (1994). Barnas Trafikklubb i Sverige er bygget opp på samme måte som i Norge og ledes av Trygg Trafikks søsterorganisasjon i Sverige, Nationalföreningen för Trafiksäker­hetens Främjande (NTF).

Den norske undersøkelsen (Schioldborg, 1974) viste at barn som var medlem av Barnas Trafikklubb i gjen­nomsnitt hadde 30% lavere helserisiko i trafikken (ulykker per 10.000 barn per år) enn barn som ikke var medlem (nedre grense 50% lavere risiko, øvre grense 3% lavere risiko). Undersøkelsen er omdiskutert (Knudsen, 1975A, 1975B, Schiold­borg, 1975A, 1975B). Medlemsskap i Barnas Trafikklubb var frivillig. Det kan derfor ikke utelukkes at forskjellene i risiko skyldes at medlemsbarnas foreldre er mer motiverte for å lære barna sikker atferd i trafikken enn foreldre til ikke-medlemmer. Slik skjevhet på grunn av selvseleksjon er påvist i mange under­søkelser om frivillige opplæringstiltak (OECD, 1983).

Den Svenske undersøkelsen av Barnas Trafikklubb (Gregersen og Nolén, 1994) viste at barn som var medlem av Barnas Trafikklubb i gjennomsnitt hadde 67% høyere risiko for å bli skadet i trafikken per 100 timer tilbrakt i trafikkmiljø enn barn som ikke var medlem av klubben (95% konfidensintervall [+39; +100]). Forfatterne (Gregersen og Nolén, 1994) drøfter flere mulige forklaringer, ingen av disse får imidlertid empirisk støtte. De konkluderer alt i alt med at Barnas Trafikklubb i Sverige ikke reduserer barnas risiko.

Det er umulig å si med sikkerhet hvorfor resultatene fra disse to undersøkelsene spriker så mye. Konklusjonen er at et tiltak som Barnas Tra­fikklubb kan føre til lavere ulykkestall blant barn, forutsatt at foreldrene ikke overvurderer det barna lærer, men at det ikke kan garanteres at man oppnår en slik virkning. I en annen artikkel som drøfter virkningene av medlemskap i Barnas Trafikklubb (Elvik, 2003) ble det også konkludert med at endrede ulykkesrisiko ikke kan knyttes til medlemskap i klubben. Det ble fremhevet at økt kunnskap blant barna ikke entydig ga lavere risiko for uhell, og at det ikke ble kontrollert for mengde eksponering av trafikken i undersøkelsen. 

I byene Los Angeles (California), Columbus (Ohio) og Milwaukee (Wisconsin) i USA ble en informasjonsfilm om riktig kryssing av veg vist på barne-TV samtidig som informasjonsmateriell ble utdelt på førskoler og skoler (Blomberg, Preusser, Hale og Leaf, 1983). En før- og etterundersøkelse viste at tiltaket reduserte såkalte utrusningsulykker blant barn i alderen 5-9 år med ca 10% (95% konfidensintervall [-15; -7]). Utrusningsulykker er ulykker der barn plutselig løper ut i vegen foran en bil. Tiltaket var spesielt rettet mot denne ulykkestypen.

Bruce og McGrath (2005) gjennomførte en litteraturstudie av undersøkelser av gruppebasert trafikkopplæring for barn i aldersgruppen 3 til 6 år. Det ble funnet ni studier av hvordan slik opplæring påvirker kunnskaper, atferd og / eller holdninger. Fem av studiene viste at opplæringen hadde en positiv sikkerhetseffekt, tre av studiene fant blandede resultater og én studie fant ikke noen effekt av opplæringen. Ingen av studiene har undersøkt virkningen på antall ulykker.

Virkning på framkommelighet

Opplæringstiltak for førskolebarn har ingen dokumenterte virkninger på fram­kommeligheten i trafikken.

Virkning på miljøforhold

Opplæring kan redusere opplevd utrygghet og angst. I den grad det ikke er grunnlag for dette ved at den faktiske sikkerheten også bedres, må det oppfattes som en negativ virkning. Det er ikke ønskelig å skape falsk trygghet for barn i trafikken.

Det er ikke dokumentert virkninger på fysiske miljøforhold av opplæringstiltak for barn under skolealder. Tiltak som gjør foreldre mer klar over barns be­grensninger i trafikken kan gjøre det lettere å få forståelse for blant annet farts­dempende tiltak.

Kostnader

Trygg Trafikk hadde i 2010 et budsjett på om lag 55 mill. kroner. Den største delen av inntekten er tilskudd fra Samferdselsdepartementet (27 mill. kroner). Øvrige inntekstskilder er lokale midler fra fylker, kommuner og andre samarbeidspartere (om lag 16 mill. kroner), bidrag fra forsikringsselskaper og Finansnæringens Hovedorganisasjon (omtrent 8 mill. kroner) og samarbeid med enkelte andre aktører i næringslivet om ulike trafikksikkerhetstiltak. For øvrig dekkes budsjettet av egne inntekter fra kurs, medlemskontingent, seminarer og salg av opplæringsmateriell.

Barnehagekurs for barnehageansatte er gratis for barnehagene fordi fylkenes trafikksikkerhetsutvalg bevilger pengene. Trygg Trafikk brukte i 2009-2011 om lag 1,2 mill kroner pr år på arbeidet rettet mot barn i alderen 0-6 år.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke utført nytte-kostnadsanalyser av opplæringstiltak i barnehagen i Norge. En nytte-kostnadsanalyse av kampanjen for å redusere utrusningsulykker i Los Angeles, Columbus og Milwaukee konkluderer med at tiltaket var svært kostnadseffektivt (OECD, 1986). Virkningen av Barnas Trafikklubb på ulykker blant barn er for usikker til at det er grunnlag for å gjøre en nytte-kostnadsanalyse av tiltaket. Trygg Trafikks kostnader til tiltaket (1,2 mill. kroner) er mindre enn kostnadene ved én personskadeulykke i trafikken.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Trafikkopplæring i barnehagene foregår etter initiativ fra styrer, de ansatte eller foreldreutvalgene. Trygg Trafikk tar initiativ til kurs for barnehageansatte, til studenter på høyskolene og til utvikling av materiell. Trygg Trafikk utarbeider også materiell til barnehagene, sender informasjon til alle landets barnehager flere ganger i året og tilbyr barnehagene gratis medlemskap i Barnas Trafikklubb (www.barnastrafikklubb.no).

Formelle krav og saksgang

Det er ikke krav til trafikkopplæring i dagens rammeplan for barnehagene, men noen kommuner krever det av sine barnehager.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Ansvar for tilrettelegging av trafikkopplæring i barnehagene og tilrettelegging av systemer som ivaretar barnas sikkerhet ligger på styrer og barnehageeier. Trygg Trafikk er ansvarlig for nettstedet www.barnastrafikklubb.no, for kurs for ansatte i barnehager og for studenter ved førskolelærerutdanningen ved de pedagogiske høyskolene.

Referanser

Bérard-Andersen, K. (1985). Om barn, trafikk og oss voksne. Revidert utgave. Temahefte nr 9 i temaserien Samferdsel. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Blomberg, R.D., Preusser, D.F., Hale, A. & Leaf, W.A. (1983A). Experimental Field Test of Proposed Pedestrian Safety Messages - Volume II. Report DOT HS-806-522. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Borger, A. (1991). Underrapportering av trafikkulykker. TØI-notat 975. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bruce, B., & McGrath, P. (2005). Group interventions for the prevention of injuries in young children: a systematic review. Injury Prevention, 11(3), 143-147.

Elvik, R. (2003). Assessing the validity of road safety evaluation studies by analysing causal chains. Accident Analysis & Prevention, 35(5), 741-748.

Gregersen, N. P. & S. Nolén. (1994). Children’s road safety and the strategy of voluntary traffic safety clubs. Accident Analysis and Prevention, 26, 463-470.

Knudsen, K. (1975A). Virkninger av Barnas Trafikklubb. En kritisk kommentar. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 250-253.

Knudsen, K. (1975B). Replikk. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 259-261.

Midtland, K. (1995). Seksåringers forutsetninger for å ferdes trygt i trafikken. TØI-notat 999/1995. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

OECD Scientific expert group. (1983). Traffic Safety of Children. OECD, Paris.

Schioldborg, P. (1974). Barn, trafikk og trafikkopplæring. En analyse av Barnas Trafikklubb. Universitet i Oslo, Psykologisk institutt, Oslo.

Schioldborg, P. (1975A). Virkninger av Barnas Trafikklubb. En kommentar til Knud Knudsen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 254-258.

Schioldborg, P. (1975B). Svarreplikk. Tidsskrift for samfunnsforskning, 16, 263-264.