Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 7: Trafikkopplæring og informasjon/ 7.0 Innledning og oversikt over 3 tiltak

7.0 Innledning og oversikt over 3 tiltak

Tiltak som omtales

Dette kapitlet omtaler virkningene av 3 tiltak som gjelder trafikkopplæring og informasjon. Tiltakene er:

7.1 Opplæring i barnehagen
7.2 Opplæring i skolen
7.3 Trafikantinformasjon og kampanjer

Omfang og kvalitet av forskning om virkninger på ulykkene

Tabell 7.0.1 opp­sum­merer hvor mange undersøkelser som foreligger om virkninger av trafikkopplæring og informasjon på ulykkene og når kapitlene sist er oppdatert. Resultatene for alle tiltak er oppsummert med metaanalyse.

Tabell 7.0.1: Omfanget av forskning om virkninger av trafikkopplæring og informasjon på antall ulykker.

Tiltak

Antall
studier

Sist
oppdatert

7.1 Opplæring i barnehagen

3

2011

7.2 Opplæring i skolen

6

2011

7.3 Trafikantinformasjon og kampanjer

67

2010

 
De fleste og mest omfattende studier foreligger for trafikantinformasjon og kampanjer. Den metodiske kvaliteten på disse studiene er svært varierende. Noen av studiene har brukt eksperimentelle forsøksopplegg, mens andre i varierende grad og på ulike måter har kontrollert for forstyrrende variabler. For opplæring av førskole- og skolebarn foreligger kun få studier og ingen av studiene har brukt et eksperimentelt forsøksopplegg.

Hovedtrekk i virkninger på ulykkene

To typer opplæringstiltak for barnehagebarn er undersøkt, Barnas trafikklubb og organisert trening i riktig atferd ved kryssing av veg. Resultatene som gjelder Barnas Trafikklubb er motstridende. Organisert trening i riktig atferd ved kryssing av veg har vist seg å redusere antall ulykker med barn i alderen 5-9 år som krysser vegen med ca 10%.

Opplæringstiltak i skolen som er undersøkt omfatter trening i riktig kryssing av veg på steder der barna ferdes regelmessig og sykkelferdighetstrening (balanse, manøvrering, tegngiving, bremsing). Det er funnet nedgang i ulykkestall som følge av trening i kryssing av veg, men ikke som følge av sykkeltrening.

Virkningen på ulykkene av trafikantinformasjon og kampanjer varierer. De største virkningene på antall ulykker er oppnådd med kampanjer mot promillekjøring, mens kampanjer mot for høy fart påvirker antall ulykker kun i liten grad. Generelt sett har kampanjer større effekt på antall ulykker når de er rettet mot klart definerte atferdsformer og ulykkestyper og når kampanjene fører til den ønskede atferds­endringen. Kampanjer som er kombinert med økt politikontroll synes å virke bedre enn kampanjer som ikke er kombinert med dette. Langsiktige virkninger av kam­panjer er ikke dokumentert.

Hovedtrekk i virkninger på framkommelighet

De fleste tiltak på dette området har ingen dokumenterte virkninger på fram­kommeligheten.

Hovedtrekk i virkninger på miljøforhold

Trafikantopplæring og informasjon har ingen direkte dokumenterte virkninger på miljøforhold, bortsett fra de som er en følge av eventuelle endringer i kjørefart. Jevnere og lavere kjørefart i området 60-100 km/t kan redusere avgassutslippene.

Hovedtrekk i kostnader

Kostnadene til trafikantopplæring og informasjon er dårlig dokumentert. Kostnadene ved trafikantinformasjon og kampanjer varierer etter kampanjenes innhold, omfang og metoder. De fleste studier som oppgir kostnader for konkrete kampanjer har enten ikke spesifisert hvilke kostnadskomponenter som inngår i de oppgitte kostnadene, eller oppgir kun kostnader for informasjonsmateriell, men ikke personkostnadene.

Hovedtrekk i tiltakenes nytte-kostnadsverdi

Det foreligger ikke gode nok opplysninger om opplæring i barnehagen og i skolen til å gjøre en nytte-kostnadsvurdering av tiltaket. Trafikantinformasjon og kampanjer er forholdsvis billige tiltak. Det er sannsynlig at en del kampanjer som er gjennomført i Norge de siste årene har forhindret tilstrekkelig mange ulykker til at det mer enn oppveier kostnaden til gjennomføring av kampanjene. Dette gjelder spesielt kampanjer som er gjennomført i kombinasjon med politikontroll.

Hovedtrekk i formelt ansvar og saksgang

Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet utarbeider rammeplan for barnehagene. Dagens rammeplan fra 2006 omtaler imidlertid ikke trafikkopplæring. Det er den enkelte barnehage som utarbeider egne årsplaner. En stor del av barnehagene eies av kommunene. Mange kommuner krever at barnehagene skal ha fokus på trafikksikkerhet i sitt HMS-arbeid og omtaler trafikkopplæring i sine årsplaner, se blant annet www.trafikksikkerkommune.no. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole pålegger barnehagenes leder og eier et ansvar for barnas sikkerhet.

Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet utarbeider læreplaner for skolen. Dagens læreplan, Kunnskapsløftet fra 2006, definerer kompetansemål for de ulike fagene fra 1. – 13. trinn. Den enkelte skole skal lage lokale læreplaner. En kartlegging Utdanningsdirektoratet gjorde i 2009, viste at 70 prosent av skolene hadde utarbeidet lokale planer som inneholder trafikk (NIFU- STEP rapport 45/2009). Skolene har gjennom opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern ansvar for elevenes sikkerhet i skoletiden, herunder trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhetskampanjer iverksettes både av myndighetene, Trygg Trafikk eller andre interesseorganisasjoner.