6.0 Innledning og oversikt over 12 tiltak

Tiltak som beskrives

Dette kapitlet omtaler virkningene av 12 tiltak som gjelder krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring. Tiltakene er:

6.1 Aldersgrenser for førerkort
6.2 Helsekrav til førere
6.3 Krav til føreres kunnskaper og ferdigheter
6.4 Grunnleggende bilføreropplæring
6.5 Bilførerprøven
6.6 Opplæring og prøving av moped- og motorsykkelførere
6.7 Opplæring og prøving av yrkesførere
6.8 Graderte førerkort og kjørerestriksjoner
6.9 Motivasjons- og belønningssystemer i bedrifter
6.10 Regulering av kjøre- og hviletid
6.11 Sikkerhetskrav til utrykningskjøring
6.12 Sikkerhetskrav til skoleskyss

Omfanget og kvaliteten av forskning om virkninger på ulykkene

Tabell 6.0.1 opp­sum­merer hvor mange undersøkelser som foreligger om virkninger av krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring på ulykkene og når kapitlene sist er oppdatert.

Tabell 6.0.1: Omfanget av forskning om virkninger av krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring på antall ulykker.

Tiltak

Antall studier

Sist oppdatert

6.1 Aldersgrenser for førerkort 10 2011
6.2 Helsekrav til førere 50 2011
6.3 Krav til føreres kunnskaper og ferdigheter 17 2011
6.4 Grunnleggende bilføreropplæring 25 2011
6.5 Bilførerprøven 8 2011
6.6 Opplæring og prøving av moped- og motorsykkelførere 20 2011
6.7 Opplæring og prøving av yrkesførere 13 2011
6.8 Graderte førerkort og kjørerestriksjoner 29 2006
6.9 Motivasjons- og belønningssystemer i bedrifter 3 1997
6.10 Regulering av kjøre- og hviletid 10 1997
6.11 Sikkerhetskrav til utrykningskjøring 7 2011
6.12 Sikkerhetskrav til skoleskyss 5 2011
 

Det er gjort omfattende forskning om virkninger av krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring på ulykkene. Flest undersøkelser foreligger om helsekrav til førere, graderte førerkort og grunnleggende bilføreropplæring. Metaanalyse er brukt til å oppsummere forskningsresultater for alle tiltak i dette kapitlet unntatt, sikkerhetskrav til utrykningskjøring og sikkerhetskrav til skoleskyss.

Kvaliteten på forskningen varierer. Det er gjort gode eksperimentelle under­søkelser om grunnleggende bilføreropplæring. Disse eksperimentene er blant de metodisk beste under­søkelser som i det hele tatt finnes om virkninger av trafikksikkerhetstiltak på ulykkene. For andre tiltak er kvaliteten på forskningen mindre god. Det finnes få undersøkelser om motivasjons- og belønningssystemer i bedrifter, sikker­hets­krav til utrykningskjøring og sikkerhetskrav til skoleskyss. Mange undersøkelser er gjort om helsekrav til førere, men kvaliteten på metodene er til dels dårlig.

Hovedtrekk i virkning på ulykkene

For flere føreropplæringstiltak og reguleringer for yrkesførere ble det funnet reduksjoner av antall ulykker. Dette gjelder bl.a. en økning av minstealderen for førerkort som reduserer antall ulykker i det første året med førerkort, graderte førerkort og formell føreropplæring for yrkesførere. De fleste studier har imidlertid en rekke metodiske svakheter.

Helsekrav til førere kan også redusere antall ulykker. Førere med ulike typer sykdommer har i mange studier vist seg å ha større ulykkesrisiko enn andre førere. Overholdelse av kjøre- og hviletider påvirker også antall ulykker.

Tiltak som ikke har vist seg å ha noen virkning på antall ulykker er formelle tester, formell føreropplæring i kjøreskoler, og trening og testing av moped- og motorsykkelførere. Bilførerprøven har, slik den gjennomføres i Norge i dag, sannsynligvis liten betydning for trafikksikkerheten. Grunnen til det, er at de aller fleste som går opp til prøven til slutt får førerkort, selv om de stryker første gang.

Noen former for føreropplæring kan øke ulykkesrisikoen. Eksempelvis har glattkjøringskurs vist seg å øke ulykkesrisikoen blant unge menn, yrkesførere og ambulanseførere.

Hovedtrekk i virkning på framkommelighet

Tiltakene på dette området har ikke til hovedmål å påvirke framkommeligheten. En del av tiltakene kan likevel tenkes å ha indirekte virkninger på framkomme­ligheten. Aldersgrenser for førerkort og helsekrav til førere kan bidra til å begrense antallet førere og dermed trafikkmengden. Virkningen på trafikkmengden av de aldersgrenser og helsekrav som gjelder i dag kan imidlertid ikke tallfestes.

Nattkjøringsforbud og andre restriksjoner på nye føreres rettigheter begrenser disse førernes mobilitet.

Kjøre- og hviletidsreglene har betydning for transporttiden for gods. Det er beregnet at 100% respekt for dagens regler om lengste sammenhengende kjøre­tid uten pause og lengste daglige kjøretid, vil øke tidsforbruket til de aktuelle transportene med minst 2,6%.

En rekke tiltak, blant dem sirener, fargesetting og adgangen til å fravike trafikkreglene, tar sikte på å øke framkommeligheten for utrykningskjøretøy. Det er sannsynlig at disse tiltakene bidrar til å øke framkommeligheten for utrykningskjøretøy.

Skoleskysstilbudet til barn har betydning for deres valg av reisemåte til og fra skolen og dermed for tidsforbruket til disse reisene.

For de øvrige tiltak på dette området er det ikke dokumentert noen virkninger på framkommeligheten.

Hovedtrekk i virkninger på miljøforhold

De fleste tiltak på dette området har ingen dokumenterte virkninger på miljø­forhold. Støy fra utrykningskjøretøy kan være et lokalt miljøproblem på steder hvor det er mye utrykningskjøring (i nærheten av legevakter, brannstasjoner og politistasjoner).

Hovedtrekk i kostnader

Kostnadene for de fleste tiltak i dette kapitlet er vanskelige å tallfeste. De fleste tiltak medfører kostnader både for myndigheter, for trafikkstasjoner som gjennomfører tester, og for bedrifter, etater (som for eksempel brannvesen og politi) og private bilførere som må betale for kurs, prøver, kjøretøyutstyr etc.

Hovedtrekk i nytte-kostnadsvurderinger

Nytte-kostnadsvurderinger foreligger i varierende grad for de tiltakene som er omtalt i dette kapitlet. Ingen av de foreliggende nytte-kostnadsanalysene har vist at tiltakets nytte er større enn kostnadene. Dette gjelder spesielt tiltakene som ikke har vist seg å ha noen ulykkesreduserende effekt, for eksempel formell opplæring og testing av bilførere. Helsekrav til førere har trolig heller ikke større nytte enn kostnader ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hovedtrekk i formelt ansvar og saksgang

Det formelle ansvaret for tiltakene på dette området er delt mellom flere offentlige organer. Det viktigste organet er Statens vegvesen ved Vegdirektoratet, som etter fullmakt fra Samferdselsdepartementet utformer og håndhever bestemmelser om krav til førere og føreropplæring for alle førerkort­klasser. Helsemyndighetene, spesielt fylkesmannens helseavdeling, medvirker ved gjennomføring av helsekrav til førere og sikkerhetskrav til utrykningskjøring. Skolemyndighetene medvirker ved opplæring av yrkesførere og sikkerhetskrav til skoleskyss.

En stor del av kostnadene til tiltak på dette området bæres av private, spesielt førerkortsøkere.