Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 5: Kjøretøykontroll og verkstedgodkjenning/ 5.4 Godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan

5.4 Godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan

Kapitlet er skrevet i 1997 (TØI) og delvis revidert i 2011 av Alena Høye (TØI)

Problem og formål

For til enhver tid å være i forskriftsmessig stand, må kjøretøy vedlikeholdes. Slikt vedlikehold krever ofte at kjøretøyet må repareres, da deler og utstyr er utsatt for slitasje. Også etter ulykker og andre skader må kjøretøy ofte repareres.

Reparasjoner av kjøretøy kan gjøres privat innenfor visse grenser, men utføres oftest av verksted. Bilverkstedene spiller derfor en viktig rolle i arbeidet med å holde kjøretøyene i forskriftsmessig og trafikksikker stand. Det er imidlertid doku­mentert at verksteder ikke alltid utfører tilfredsstillende arbeid. For å sikre at bil­verkstedenes arbeid holder en viss standard, er det gitt en egen lov om godkjenning av kjøretøyverksteder. Tanken bak loven, er at ved å stille visse krav til verk­stedene, vil man sikre at verkstedenes arbeid holder en høy kvalitet, noe som igjen skal gi kjøretøyene lavere ulykkesrisiko.

Godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan skal sikre høy kvalitet på reparasjoner og beskytte verkstedenes kunder mot ukyndig utført arbeid.

Beskrivelse av tiltaket

Hovedregelen i forskrift om godkjenning av kjøretøyverksteder, er at verksted skal være godkjent (autorisert) av Statens vegvesen. Godkjenning gis i følgende klasser:

a - d) Bilverksted for alle / lette / middels tunge / tunge kjøretøy
e) Motorsykkel- og mopedverksted
f) Bilskadeverksted
g) Bilelektro-/drivstoffanleggverksted
h) Bilbremseverksted
i) Bildieselverksted
j) Hjulutrustningsverksted
k) Påbyggerverksted
l) Traktorverksted

Et verksted kan være godkjent i flere klasser. For å bli godkjent må et verksted oppfylle detaljerte krav til personale, lokaler, utstyr og maskiner, oppbevarings­plass for kjøretøy og reparasjonsdata. Verksteder kan også være godkjent etter denne forskriften for bestemte typer arbeid på kjøretøy (for eksempel arbeid på lysutstyr, hjul, eksosanlegg).

En del vedlikeholds- og reparasjonsarbeider på kjøretøy er unntatt fra godkjenningsplikt. Dette gjelder i hovedsak reparasjoner og utskiftinger som ikke omfatter bærende konstruksjoner og vitale deler på kjøretøyet (for eksempel skifte av hele hjul, men ikke skifte av dekk).

Virkning på ulykkene

Virkningen på ulykkene av godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan er ikke dokumentert. Sammenhengen er indirekte og vanskelig å undersøke. Figuren nedenfor viser den tenkte sammenhengen mellom forskrift om kjøretøyverksteder og ulykkene:

Krav til verksteder → Verkstedstandard → Reparasjonsstandard → Teknisk stand → Ulykker

Ved å stille krav til verksteder, søker man å oppnå en bedre standard på verk­stedene. Dette forutsettes i neste omgang å føre til bedre standard på de re­parasjoner verkstedene utfører, slik at kjøretøyene får færre tekniske feil og mang­ler. Færre tekniske feil og mangler på kjøretøy forutsettes å redusere ulykkes­tallene.

Det foreligger ingen undersøkelse der alle ledd i denne årsakskjeden er under­søkt. En undersøkelse av hvordan forskrift om kjøretøyverksteder praktiseres (Elvik 1983) viste at verksteder som kontrolleres hyppig av Biltilsynet (Statens vegvesen, trafikk­stasjonene) oftere oppfyller forskriftens krav enn verksteder som kontrolleres sjelden. Blant 72 verksteder som i gjennomsnitt ble kontrollert ca annethvert år, var det 68% som oppfylte forskriftens krav til verksteder. Blant 88 verksteder som i gjennom­snitt ble kontrollert ca hvert åttende år, var det 42% som oppfylte forskriftens krav til verksteder.

I den samme undersøkelsen ble kvaliteten på utbedring av tekniske feil og mangler som var påvist ved kjøretøykontroll undersøkt ved etterkontroll av 682 kjøretøy. Av disse var 247 utbedret privat, 435 var utbedret på verksted. Andelen tekniske feil og mangler som var tilfredsstillende utbedret var 86,5% for verk­stedene og 84,8% for private. For verksteder som oppfylte forskriftens krav til verk­steder, var andelen tilfredsstillende reparasjoner 90,3%. For verksteder som ikke oppfylte lovens krav, var andelen tilfredsstillende reparasjoner 81,7% (Elvik 1983). Disse forskjellene er små, men tyder på at verksteder som oppfyller lovens krav utfører noe mer tilfredsstillende arbeid enn verksteder som ikke oppfyller lovens krav.

Man må imidlertid være klar over at mange av de tekniske feil og mangler man undersøkte, er slike som de fleste bileiere kan utbedre selv. Det dreier seg for eksempel om galt lufttrykk i dekkene, bytte av slitte dekk, bytte av utbrente lyspærer eller bytte av slitte vinduspusserblader. Ved mer kompliserte arbeider kan faglige kvalifika­sjoner og tilgang til riktig verktøy og utstyr bety mer for kvaliteten. Undersøkelsen sier heller ikke noe om hvordan kvaliteten på verkstedenes arbeid ville ha vært uten lovens krav.

 Virkning på framkommelighet

Bilverkstedloven har ingen dokumenterte virkninger på framkommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Bilverkstedloven har ingen dokumenterte virkninger på miljøforhold.

Kostnader

Aktuelle kostnadstall foreligger ikke. I 1997 var Statens vegvesens kostnader til godkjenning og kontroll av verksteder er i størrelses­orden 2 mill kr pr år.

Nytte-kostnadsvurderinger

Virkningene av bilverkstedloven på ulykkene er ikke dokumentert. Det er derfor ikke grunnlag for å gjøre nytte-kostnadsvurderinger av loven. De årlige kostnadene til godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan tilsvarer kostnadene ved en politi­rapportert personskadeulykke.

Formelt ansvar og saksgang

Formelle krav og saksgang

Krav om etablering og drift er fastsatt i forskrift om kjøretøyverksteder og forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy.

Forskrift om kjøretøyverksteder gir nærmere regler om hvilke typer reparasjoner som er godkjenningspliktige og hvilke kjøretøy godkjenningsplikten gjelder for. For at et verksted skal bli godkjent, må lokalene og teknisk utstyr være egnet for formålet og virksomheten må dokumentere at de har en teknisk leder som oppfyller bestemte kompetansekrav.

Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gir nærmere regler om hvilke typer kjøretøy som er underlagt periodisk kontroll, hvem som kan utføre kontrollene og hva som er det nærmere innholdet i kontrollene. Også kontrollorganene må oppfylle bestemte krav til lokaler, utstyr og kompetanse for å bli godkjent.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Statens vegvesen ved regionvegkontoret har myndighet til å godkjenne og føre tilsyn med godkjenningspliktig reparasjonsvirksomhet og med kontrollorganer for periodisk kontroll. Regionvegkontoret kan tilbakekalle godkjenningen som verksted og kontrollorgan midlertidig eller for alltid dersom kravene til etablering og drift er brutt. Det samme gjelder dersom kvaliteten på arbeidet ikke er tilfredsstillende.    

Referanser

Elvik, R. (1983). Bilverkstedloven. En undersøkelse av reparasjonsstandard, verksted­standard og hvordan verkstedene vurderer loven. TØI-rapport. Oslo, Transport­økonomisk institutt.