4.27 Tiltak mot bilbranner

Kapitlet er delvis revidert i 2011 av Alena Høye (TØI)

Problem og formål

I ulykker med brann er det større fare for de innblandete å bli alvorlig skadet eller drept enn i andre ulykker. I årene 2001 til 2009 var det i Norge til sammen 53 personer som ble drept eller skadet i bilbranner. Av disse ble 26 drept og 3 ble svært alvorlig skadet. Tallene omfatter kun drepte og skadde personer som ble drept eller skadd i brann (ikke alle personer i ulykker med brann). Tabell 4.27.1 viser at antall brannskader per 10.000 skader er langt større (44 ganger så stor) blant drepte enn blant lettere skadde. De aller fleste (81%) av de skadde od drepte i bilbranner ble skadd eller drept i personbiler (mot 65% av alle skadde og drepte).

Tabell 4.27.1: Brannskader i politirapporterte personskadeulykker 2001 til 2009 (gjennomsnitt per år). Kilde: TØI.

Skadegrad

Skadet i alt

Skadet ved brann

Brannskader per 10.000 skader

Drept

254

2,9

113,74

Meget alvorlig skadet

92

0,3

36,36

Alvorlig skadet

861

0,3

3,87

Lettere skadet

9.102

2,3

2,56

Alle skadde / drepte

10.309

5.9

5,71

 

Statistikk fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at brannvesenet i 2000 til 2009 rykket ut til mellom ca. 1.400 og 1.600 bilbranner hvert år. I tillegg rykket brannvesenet ut til mellom ca. 3.000 og 5.600 trafikkulykker (ikke alle utrykningene er relatert til brann).

Brannskader er ofte fatale og ellers vanskelige å behandle og kan gi betydelige varige men. Det er av denne grunn viktig å forebygge denne typen skader. Formålet med tiltak mot bilbranner er å redusere sannsynligheten for brann i biler og på den måten unngå brannskader på førere, passasjer eller andre som er innblandet i ulykker.

Beskrivelse av tiltaket

Krav til drivstoffanlegget i motorkjøretøy er gitt i kjøretøyforskriftens kapittel 22. Kravene gjelder blant annet festing av anlegget, mot­standsdyktighet mot lekkasje og mekaniske påkjenninger og material­valg. Bl.a. må drivstoffanlegg være "slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt mulig unngås".

I dette kapitlet omtales virkningene av følgende tiltak for å redusere bilbranner:

  • Sikkerhetskrav til drivstoffanlegg i USA (Federal Motor Vehicle Safety Standard 301)
  • Bensintankens plassering i bilen
  • Utformingen av bensinrør og lokk på dette

I tillegg til disse punktene kan brannslokkingsapparat enten i bilen eller andre tilgjengelige steder bidra til å redusere omfanget av branner.

Virkning på ulykkene

Sikkerhetskravene til drivstoffanlegg i USA gjelder blant annet festing av bensin­tanken, holdbarhet mot mekaniske påkjenninger (sprekker, rust, deformasjon ved ulykker, osv), materialvalg (materialets brennbarhet), isolasjon mot bilens eksos­anlegg og utforming av bensinrør og lokk på dette. En undersøkelse av virkningen av disse tiltakene på brannhyppigheten ved ulykker (branner per 1.000 ulykker; Parsons 1995) viste at det totale antall bilbranner i ulykker med personbiler gikk ned med 20% (±5%), mens antall bilbranner i personskadeulykker med personbiler gikk ned med 12% (±2%). Det ble ikke funnet noen endring i antall bilbranner i dødsulykker med personbiler og i antall bilbranner i ulykker med lastebiler eller skolebusser.

En dansk undersøkelse (Fredriksen 1971) viste følgende brannhyppigheter (branner per 1000 registrerte biler) for biler med ulik plassering av motor og bensintank:

  • motor foran og bensintank bak: 0,19
  • motor bak og bensintank foran: 0,25
  • motor bak og bensintank bak: 0,70

Disse tallene viser branner per registrert bil, ikke branner per ulykke bilene er inn­blandet i. Forskjellene mellom ulike plasseringer av motor og bensintank kan derfor skyldes at ulike biler har ulik risiko for å bli innblandet i ulykker. Det synes likevel å være en ten­dens til det er uheldig at motoren og bensintanken er plassert i nærheten av hverandre. Tallet for biler med både motor og bensintank bak gjelder bilmodellen NSU Prinz, som var den eneste som hadde en slik konstruksjon, og som ikke produseres lengre.

En tilsvarende svensk undersøkelse (Rångtell 1973) av 79 bensinbranner som oppstod ved trafikkulykker viste at 68% av disse oppstod i biler med bensintanken bak, 32% i biler med bensintanken foran. Bilenes andel av bilparken var henholds­vis 80% og 20%. Dette tyder på at risikoen for bensinbrann er ca 1,9 ganger høyere når bensin­tanken er plassert foran enn når den er plassert bak.

Den samme undersøkelsen (Rångtell 1973) studerte endringer i bensinbranner med bilmerket Volkswagen etter at 1968-modellen fikk et nytt påfyllingsrør til bensintanken og et nytt tanklokk. Antall bensinbranner per år gikk ned fra 17 i 1967 til 5-11 hvert år i årene 1968-1971.

Virkning på framkommelighet

Tiltak mot bilbranner har ingen dokumentert virkning på framkommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Tiltak mot bilbranner har ingen dokumentert virkning på miljøforhold.

Kostnader

Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye tiltak mot bilbranner koster i Norge.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det årlige antall personskader ved bilbranner i Norge er meget lite og kan ha store tilfeldige svingninger fra ett år til et annet. Da kostnadene til tiltak mot bilbranner er ukjente, er det ikke gjort nytte-kostnadsvurderinger.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til tiltak kan tas av vegmyndighetene og andre.

Formelle krav og saksgang

Vegdirektoratet vedtar kjøretøyforskrifter og utformer bestemmelser om kjøretøy i samarbeid med bilbransjen og gjennom deltakelse i internasjonalt kjøretøy­teknisk samarbeid. Det er vedtatt nye branntekniske krav for materiale som brukes i buss – ECE reg. 118.

Biler som er registrert for mer enn 8 passasjerer, ambulanser og beltebiler skal utstyres med brannslokkingsapparat. Øvrige krav til kjøretøys drivstoffanlegg fremgår av kapittel 22 i kjøretøyforskriften.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Bilbransjen er ansvarlig for at nye kjøretøy som importeres til Norge eller om­bygges her i landet oppfyller kravene til kjøretøy. Statens vegvesen tar stikkprøver av typegodkjente kjøretøy for å sikre at typegodkjenningsordningen overholdes.

Referanser

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. (1995). Farlig gods nr 1/1995. Uhell med transport av farlig gods 1994. Direktoratet for Brann- og eks­plosjonsvern, Tønsberg.

Forlaget Last og Buss AS. (1997). Kjøretøyforskriften nr 1, 1997. Ajour per 1. april 1997. Forlaget Last og Buss AS, Oslo.

Fredriksen, P. (1971). Bilbrande opstået i forbindelse med færdselsuheld. RfT-rapport 10. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning, København.

Norges Forsikringsforbund. (1995). Veitrafikkulykker 1994. Forsikringsselskapenes skade­meldinger etter veitrafikkulykker i 1994 - TRAST. Diagrammer og tabeller. Norges Forsikringsforbund,Oslo.

Parsons, G. (1995). Motor Vehicle fires in Traffic Crashes and the effects of the fuel system integrity standard. Accident Investigation Quarterly, 6, 20-40.

Rångtell, H. (1973). Trafikolykor med bensinbränder i bilar 1969-71. VTI-rapport 23. Statens väg- och trafikinstitut, Stockholm.

Statistisk sentralbyrå. (1995). Veitrafikkulykker 1994. NOS C 255, Oslo-Kongsvinger.