4.13 Sikring av barn i bil

Kapitlet er revidert i 2006 av Astrid Amundsen (TØI); delvis revidert i 2011 av Alena Høye (TØI)

Problem og formål

Barn i bil som ikke er fastspent eller sikret på annen måte, har ved velt, kollisjon eller brå oppbremsing stor risiko for å bli skadd mot bilens interiør eller bli kastet ut gjennom dører eller vinduer. Et barn som bruker barnestol/bilbelte eller annet sikringsutstyr vil under en ulykke bli holdt på plass i setet og sakne farten sammen med bilen slik at den kraften som virker på kroppen blir spredd over et lengre tidsrom og en lengre distanse enn hvis sikringsutstyr ikke blir brukt.

En baksetepassasjer som ikke er sikret, vil ved frontkollisjoner også kunne være en fare for personer i forsetet. Personer i forsetet er påført alvorlige skader av usikrede baksetepassasjerer (Roberts 1983, Nordisk Trafikksikkerhetsråd 1984). Flere under­søk­elser tyder på at barn har mindre risiko enn voksne for å bli skadd ved trafikkulykker (Norin m fl 1978). Basert på data fra Norin med flere (1980) er det beregnet at barn i alderen 1-14 år har 22% lavere risiko for å bli skadet ved bilulykker enn voksne i alderen 15-56 år (Nordisk Trafikksikkerhetsråd 1984). Likevel blir mange barn skadet i bil. Ifølge den offisielle ulykkesstatistikken ble 447 barn 14 år eller yngre drept eller skadet som passasjer i bil i 2005 (Statistisk sentralbyrå 2006).

Så lenge sikring av barn i bil er frivillig, vil ikke alle foreldre velge å sikre sine barn godt nok. Før sikring av barn i bil ble påbudt i Norge i 1988, var under 50% av barn i bil sikret på forsvarlig måte med bilbelte eller barnestol. Ifølge Statens vegvesens tilstandsundersøkelser for 2005 er om lag 90-95% av barn under 14 år sikret i bil.

Sikringsutstyr for barn i bil skal holde barnet på plass i setet slik at det ved opp­bremsing og sammenstøt ikke slynges mot interiøret eller ut av bilen. Utstyret skal kunne absorbere bevegelsesenergi uten å påføre barnet betydelige skader og skal være lett å bruke. Påbud om sikring av barn i bil skal redusere antall skadde barn ved å sørge for at en høy andel av dem er sikret.

til toppen

Beskrivelse av tiltaket

Med sikring av barn i bil menes her følgende tiltak:

• valg av sitteplass i bilen for barn (forsete eller baksete)
• sikring av små barn med barnevognbag eller barnestol
• sikring av større barn med bilbelte, eventuelt kombinert med sittepute

Påbud om sikring av barn i bil er gitt i egen forskrift, «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn» (Grøndahl Dreyer 1995). Fra 9. mai 2006 ble forskriften skjerpet. Det er nå påbudt å bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt frem til barnet er 135 cm høyt.

Barn mellom 135 og 150 cm skal bruke godkjent barnesikringsutstyr dersom dette finnes i bilen, hvis ikke skal bilens ordinære setebelter benyttes. Ved bruk av bilbarnestol er det påbudt å ha den bakovervendt til barnet blir 9 kg. Barnet bør sitte bakovervendt til det er rundt fire år. I bil der det ikke er bilbelter (veteranbiler) skal barn under tre år ikke transporteres. Barn over tre år skal ikke transporteres i forsete i biler uten bilbelte.

Reglene gjelder for barn under 36 kilo, etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbeltet. Forskriften stiller ikke noe absolutt krav til å bruke barnesikringsutstyr for barn som er over 135 cm. Forskriften må likevel tolkes slik at den gir en sterk anbefaling om å benytte spesiell barnesikring også for de litt større barna, dvs. inntil de er såpass utviklet at de kan bruke voksenbelte. Et voksenbelte har ikke en like stor skadereduserende virkning for et lite barn som for en voksen person. Likevel anses slik sikring som bedre enn ingen sikring. Det er førers ansvar å påse at barnet til enhver tid er riktig sikret.

Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2011) anbefaler følgende sikringsmåter for barn i ulike vektgrupper:

Vektgruppe 0/0+, barn 0-13 kg (ca. 0-12 måneder): Barn bør sitte i en bakovervendt babysete. Opp til 9 kg er dette påbudt.

Vektgruppe 1, barn 9-18 kg (ca. 9 måneder - 4 år): Fra 9 kg kan barn sitte i et barnesete som kan monteres for- eller bakovervendt. Det anbefales at barn fortsatt sitter bakovervendt. Barnet har vokst ut av setet når hodet ved ørene når over kanten eller når den øvre vektgrensen passeres. Den øvre vektgrensen er minimum 18 kg, men det finnes flere bakovervendte seter som går opp til 25 kg. Det aller beste er hvis barnet kan sitte bakovervendt til denne vektgrensen er passert.

Vektgruppe 2, barn 15-25 kg og vektgruppe 3, barn 22-36 kg (ca. 4 – 7 år): I disse vektgruppene kan bilens ordinære trepunktsbelte kombineres med en pute eller stol som hever barnet og styrer bilbeltet slik at det slutter tett om barnet, både over skulder og hofteparti. Trygg Trafikk anbefaler sterkt å bruke bilsete med rygg, side- og hodebeskyttelse hele veien til barnet er 135 - 150 cm høyt, eller passerer vektgrensen på 36 kilo.

Barn i bil og kollisjonsputer: Det er forbudt å transportere barn i bakovervendt barnestol i forsete der det er kollisjonspute. Unntaket er hvis kollisjonsputen er deaktivert manuelt eller automatisk. For barn under 140 cm er det generelt frarådet å sitte i passasjersete hvis det er frontkollisjonspute så lenge denne ikke er koblet ut.

Undersøkelser har vist at ulike merker av barnestoler ikke fungerer like godt under kollisjonsforsøk (Carlsson og Hattrem 1995). Opplys­ninger om hvilke merker som fungerer best gis blant annet av Norges Automobil-Forbund, Trygg Trafikk og Forbrukerrådet.

For å virke etter hensikten, må sikringsutstyr for barn i bil være riktig montert. Andelen som bruker barnesikringsutstyr på gal måte er ukjent. Feil bruk reduserer utstyrets virkning. Fosser, Vaa og Torp (1992) omtaler vanlige feil og forklarer hvordan de kan unngås. Utviklingen i andelen sikrede barn i bil fra 1999 til 2005 er vist i figur 4.13.1.

Figur 4.13.1: Bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr i personbilers baksete 1999-2005. Kilde: Statens vegvesens Tilstandsundersøkelser.

Selv om andelen små barn som er sikret er på rundt 90-95 prosent i land som Norge, Sverige, USA, England og Australia (Amundsen 2004, US Department of Transportation 2004, Anund m fl 2003), er det fortsatt mange som sikres feil. I forskjellige undersøkelser som er foretatt om bruk og feilbruk av sikringsutstyr for barn varierer feilbruken fra 15 til 80 prosent (Decina og Lococo 2005, Arbogast m fl 2005, Amundsen 2004, Anund m fl 2003, Decina m fl 1997). Vanlige feil er blant annet: at selene ikke er godt nok strammet inn, at stolen er feil forankret til bilsete, at stolen er for løst festet eller at selen ligger over barnets hals eller under armene. Når barnestolene er feil montert eller at barnet ikke er riktig festet, vil den potensielle effekten av det aktuelle sikringsutstyret reduseres. Selv om effekten av sikringsutstyret reduseres, er det i hovedsak mindre alvorlige skader som oppstår ved en eventuell ulykke (Arbogast m fl 2004).

til toppen

Virkning på ulykkene

Valg av sitteplass i bilen

Risikoen for personskader på ulike sitteplasser i bilen er sammenlignet i en del undersøkelser. Følgende undersøkelser har studert hvordan valg av sitteplass i bilen påvirker barns skaderisiko:

Nielsen, 1974 (Danmark)
Williams og Zador, 1977 (USA)
Norin, Saretok, Jonasson og Samuelsson, 1978 (Sverige)
Dalmotas, Dance, Gardner, Gutoskie og Smith 1984 (Canada)
Kahane, 1986 (USA)
Tingvall, 1987 (Sverige)
Agran, Castillo og Winn, 1992 (USA)
Durbin, Chen, Smith, Elliott, Winston, 2006 (USA)

På grunnlag av disse undersøkelsene, er virkningen på skaderisikoen av å velge baksetet framfor forsetet beregnet til tallene som er oppgitt i tabell 4.13.1.

Tabell 4.13.1: Virkningen på barns skaderisiko i bil av valg av sitteplass i bilen. Prosent endring av skaderisiko.

Usikrede barn som sitter i baksetet har ca 25% lavere risikoen for å bli skadet ved en ulykke enn usikrede barn som sitter i forsetet. For sikrede barn er forskjellen ca 15%.

Sikring av barn med barnestoler og bilbelter

Det er gjort en rekke undersøkelser om virkningen av sikring av barn i bil på skade­risi­koen ved ulykker. Resultatene som presenteres her bygger på følgende undersøkelser:

Williams og Zador, 1977 (USA)
Melvin, Stalnaker og Mohan, 1978 (USA)
Norin og Andersson, 1978 (Sverige)
Norin, Saretok, Jonasson og Samuelsson, 1978 (Sverige)
Scherz, 1979 (USA)
Norin, Nilsson-Ehle, Saretok og Tingvall, 1980 (Sverige)
Dalmotas, Dance, Gardner, Gutoskie og Smith 1984 (Canada)
Wagenaar, 1985 (USA)
Kahane, 1986 (USA)
Aldman, Gustafsson, Nygren og Tingvall, 1987 (Sverige)
Carlsson, Holmgren og Norin, 1987 (Sverige)
Tingvall, 1987 (Sverige)
Partyka, 1988 (USA)
Langwieder og Hummel, 1989 (Tyskland)
Agran, Castillo og Winn, 1992 (USA)
Arbogast, Durbin, Cornejo, Kalland, Winston, 2004 (USA)
Jakobsson, Isaksson-Hellman, Lundell, 2005 (Sverige)
Durbin, Chen, Smith, Elliott, Winston, 2006 (USA)
Elliott, Kallan, Durbin Winston, 2006 (USA)

På grunnlag av disse undersøkelsene er beste anslag på virkningen av ulikt sikker­hetsutstyr for barn oppgitt i tabell 4.13.2.

Tabell 4.13.2: Virkninger av sikring av barn i bil på barns skaderisiko som bilpassasjer. Prosent endring av skaderisiko.

Sikring av spedbarn med barnevogninnsats som festes med bilbelte reduserer sannsynligheten for at barnet skades med ca 25%. Nedgangen er ikke statistisk pålitelig. Kun en undersøkelse (Norin, Saretok, Jonasson og Samuelsson 1978) er funnet om dette.

Virkningen av å sikre barn med barnestol, kombinert med bilbelte, er best undersøkt for barn i alderen 0-4 år. For barn i denne aldersgruppen reduserer riktig brukt barnestol sannsynligheten for personskade med ca 55% for forovervendte stoler og ca 70% for bakovervendte stoler. Sannsynligheten for å bli drept eller alvorlig skadd ved bruk av bakovervendte barnestoler reduseres derimot med rundt 90% for barn fra 0-4 år.

Sikring av barn i alderen 0-4 år med bilbelter alene reduserer sannsynligheten for personskade med ca 30%. Dette er noe mindre enn den skadereduksjon som oppnås ved også å bruke barnestol.

For eldre barn foreligger det ikke undersøkelser som skiller mellom forover­vendte og bakovervendte barnestoler. For barn i alderen 5-9 år reduserer barne­stoler sannsyn­ligheten for personskade med vel 55%, bilbelter alene reduserer den med ca 25%. Barn som er eldre enn 10 år kan i de aller fleste tilfeller bruke bilens ordinære bilbelter, noe som reduserer sannsynligheten for personskade ved en ulykke med ca 45%.

For barn i alderen 1-7 år vil spesialtilpasset barnesikring redusere sannsynligheten for å bli drept eller alvorlig skadd med rundt 70% i forhold til om barnet kun sikres med bilbelte. Forskjellen mellom bruk av barnestoler og bruk av bilbelte er mindre når det gjelder de lettere personskadene. Hvis barnet er feilsikret i barnestolen reduseres barnestolens sikrende effekt i forhold til bruk av bilbelte.

Virkningen av påbud om sikring av barn i bil

Virkningen av påbudt sikring av barn i bil er undersøkt i Norge og USA. De resultater som legges fram her, bygger på følgende undersøkelser:

Lawless og Siani 1984 (USA)
Guerin og MacKinnon 1985 (USA)
Wagenaar 1985 (USA)
Wagenaar, Webster og Maybee 1987 (USA)
Evans og Graham 1990 (USA)
Elvik 1995 (Norge)
Rock 1996 (USA)

På grunnlag av disse undersøkelsene er beste anslag på virkningen av påbudt sikring av barn i bil en nedgang på 15% (± 1%) i antall skadde barn i bil i aldersgruppene som omfattes av påbudet. I Norge var nedgangen i antall skadde barn i bil fra 1983-87 (før påbud) til 1989-93 (etter påbud) ca 17%, når førere brukes som kontrollgruppe. Gjennomsnittlig andel sikrede barn økte fra 42% i før-perioden til 82% i etter-perioden.

til toppen

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkning på framkommelighet av å sikre barn i bil eller av påbud om dette

til toppen

Virkning på miljøforhold

til toppen

Kostnader

Priser for ulike typer barnesikringsutstyr pr 2005 er oppgitt nedenfor. Priser på bilbelter er ikke oppgitt, da dette er standardutstyr. De totale kostnadene kan bli mindre ved gjenbruk, men Vegdirektoratet advarer mot kjøp av brukt utstyr. Grunnen til dette er at belter med sømmer som er blitt morkne har røket ved sammenstøt med dødelige skader som konsekvens.

• Stålramme med sikkerhetsnett, 1000-1500 kr
• Spedbarnstol, 1300-3000 kr
• Barnestol (gruppe 1 og 2), 000-4000 kr
• Barnestol (gruppe 2 og 3), 1000-3000 kr
• Sittepute uten rygg - enkel, 350-700 kr
• Sittepute med støtte for rygg/nakke, 1000-2500 kr
• Pute med stropp til å feste på voksenbelte, 400 kr

til toppen

Nytte-kostnadsvurderinger

I 2005 ble 447 barn skadet som passasjer i bil i ulykker som er kommet med i den offisielle ulykkesstatistikken. Av disse ble 319 skadet som passasjer i personbil. Antallet skadde barn i bil har vist en synkende tendens de siste årene. I 2005 var i overkant av 90% av barn i bil sikret med barnestol eller bilbelte. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 omfattet bare personer på 13 år eller mer. Men i følge data som oppgis av foreldre, blir barn under 13 år kjørt rundt 20 kilometer per dag..

Antall barn under 15 år var i 2005 ca 905.000 (Statistisk sentralbyrå, Statistisk årbok, 2006). Bilholdet blant barnefamilier er på omlag 95% (Vibe 1993). Det kan følgelig regnes med at ca 860.000 barn i alderen 0-14 år tilhører familier som har bil.

Basert på tall for perioden 2000-2005, kan man forvente at rundt regnet 6 barn årlig omkommer som passasjer i personbil, 4 blir meget alvorlig skadet, 20 blir alvorlig skadet og 370 blir lettere skadet. Til sammen blir dette 400 skadde barn under 15 år i politirapporterte personskadeulykker. Det antas at 90% av barna er sikret.

Hvis det antas at sikring i gjennomsnitt reduserer risikoen for å bli drept med 60%, risikoen for å bli meget alvorlig eller alvorlig skadet med 50% og risikoen for å bli lettere skadet med 40%, kan man, under forutsetning om at sikrede og usikrede barn innblandes like ofte i ulykker per kilometer de ferdes som passasjer i bil, beregne hvor mange skadetilfeller som årlig unngås ved at 90% av barna er sikret. Det er beregnet at vi, med 90% sikrede barn, unngår 8,1 dødsfall per år, 3,6 tilfeller av meget alvorlig personskade, 18 tilfeller av alvorlig personskade og 222 tilfeller av lettere personskade. Dersom ingen barn ble sikret i bil, ville årlig antall skadde barn ifølge beregningen ha vært ca 652, mot 400 i dag.

Nytten for samfunnet av skadene som unngås kan beregnes til ca 565 millioner kroner per år. Hvis det antas at det årlig er nødvendig å anskaffe 250.000 enheter av sikringsutstyr til en pris av 2.000 kroner per enhet, blir den årlige kostnaden til å sikre barn i bil ca 500 millioner kroner. Dette er mindre enn nytten av tiltaket og tyder på at sikring av barn i bil er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak.

til toppen

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Den enkelte bileier kan selv montere sikringsutstyr for barn i bil. Montering må være i samsvar med monteringsanvisningen som følger produktet.

Formelle krav og saksgang

Godkjenning av og krav til barnesikringsutstyr er spesifisert i kjøretøyforskriften, kapittel 43. Bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr er regulert i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Det er påbudt å sikre barnet i godkjent barnesikringsutstyr frem til barnet er 135 cm høyt. Barn mellom 135 og 150 cm skal bruke godkjent sikringsutstyr dersom dette finnes i bilen. Barn under tre år skal ikke transporteres i bil der det ikke er bilbelter. Barnet skal ikke transporteres i bakovervendt barnestol i forsete hvor det er kollisjonspute, med mindre kollisjonsputen er deaktivert. Reglene for sikring av barn i bil gjelder for barn under 36 kilo. Etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbelte. Se for øvrig informasjon om tiltaket på vegvesen.no, som oppdateres jevnlig ved regeljusteringer.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Fører av motorvogn er ansvarlig for at passasjerer under 15 år bruker sikrings­utstyr. Fører kan straffeforfølges når slike passasjerer er usikret, jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Kontroller av påbudet utføres av politiet og Statens vegvesen. Politiet kan ilegge prikkbelastning jf. forskrift om prikkbelastning og forenklet forelegg jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Forelegget er i dag på 2 000 kr (2011). Statens vegvesen kan anmelde overtredelser til politiet for ileggelse av sanksjoner etter de nevnte forskrifter.

til toppen

Referanser

Agran, P. F., D. N. Castillo & D. G. Winn. (1992). Comparison of motor vehicle occupant injuries in restrained and unrestrained 4- to 14-years-olds. Accident Analysis and Prevention, 24, 349-355.

Aldman, B., Gustafsson, H., Nygren, Å. & Tingvall, C. (1987) Child restraints. A pros­pective study of children as car passengers in road traffic accidents with respect to restraint effectiveness. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339, 1987, paper II (reprinted in Tingvall, 1987).

Amundsen, A. H. (2004). Sikring av barn i bil. Evaluering av et informasjons- og kontrollprosjekt i seks fylker. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 732/2004.

Anund, A., Falkmer, T., Forsman, Å. et al. (2003). Child safety in cars - Literature Review. VTI Report 489A, Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI), Linköping.

Arbogast, K.B., Durbin, D.R., Cornejo, R.A. et al. (2004).  An evaluation of the effectivness of forward facing child restraint systems. Accident Analysis and Prevention, 36, 585-589.

Carlsson, G., J. Holmgren & H. Norin. (1987). The child in the Volvo car. Proceedings (VTI-report 332A, 214-236) of Roads and Traffic Safety on Two Continents, 9-11 September, Gothenburg, Sweden.

Carlsson, T. & H. Hattrem. (1995). Spedbarna dårligst sikret. Motor, nr 9, 1995, 6-9.

Dalmotas, D.J., Dance, D.M., Gardner, W.T. et al. (1984). Current Activities in Canada Relating to the Protection of Children in Automobile Accidents. SAE Paper 840529. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Society of Automotive Engineers, Warrendale, Pa.

Decina, L.E. & Knoebel, K.Y. (1997). Child safety seat misuse patterns in four states. Accident Analysis and Prevention, 29, 125-132.

Decina, L.E. & Lococo, K.H. (2005). Child restraint system use and misuse in six states. Accident Analysis and Prevention, 37, 583-590.

Durbin, D.R., Chen, I., Smith, R. et al. (2006). Effects of seating position and appropriate restraint use on risk of injury to children in motor vehicle crashes. Pediatrics, 115, 305-309.

Elliot, M.R., Kallan, M.J., Durbin, D.R. & Winston, F.K. (2006). Effectiveness of child safety seat vs seat belt in reducing risk for death in children in passenger vehicle crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 160, 617-621.

Elvik, R. (1995). An analysis of official economic valuations of traffic accident fatalities in 20 motorized countries. Accident Analysis and Prevention, 27, 237-247.

Evans, W. N. & J. D. Graham. (1990). An estimate of the lifesaving benefit of child restraint use legislation. Journal of Health Economics, 9, 121-142.

Forlaget Last og Buss AS. (1997). Kjøretøyforskriften nr 1, 1997. Ajour pr 1. april 1997. Forlaget Last og Buss AS, Oslo.

Fosser, S., T. Vaa & A. K. Torp. (1992). Sikring av barn og voksne i bil. Et informa­sjonshefte om bilbelter, barnesikring og luftputer - lovgivning, sikkerhetseffekt, bruk og feilbruk. Rapport 111. Transportøkonomisk institutt og Gjensidige forsikring, Oslo.

Grøndahl Dreyer. (1995). Vegtrafikklovgivningen. Ajourført pr 1. februar 1995. Grøndahl Dreyer, Oslo.

Guerin, D. & D. P. MacKinnon. (1985). An Assessment of California Child Passenger Restraint Requirement. American Journal of Public Health, 75, 142-144.

Jakobsson, L., Isaksson-Hellman, I., Lundell, B. (2005). Safety for the growing child – experience form Swedish accident data. Childhood Injury Prevention Symposium, Paper no 05-0330.

Kahane, C. J. (1986). An Evaluation of Child Passenger Safety. The Effectiveness and Benefits of Safety Seats. Report DOT HS 806 890. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Langwieder, K. & T. Hummel. (1989). Children in Cars - Their Injury Risks and the Influence of Child Protection. Proceedings, Volume 1 (39-49), of Twelfth Inter­national Technical Conference on Experimental Safety Vehicles, May 29-June 1, Gothenburg, Sweden.

Lawless, E. W. & T. A. Siani. (1984). Child Passenger Safety Legislation: Implementation and Enforcement. SAE Paper 840521. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Warrendale, Pa, Society of Automotive Engineers, Warrendale.

Melvin, J. W., R. L. Stalnaker & D. Mohan. (1978). Protection of Child Occupants in Automobile Crashes. SAE Technical Paper 780904. Printed in Proceedings of Twenty-Second Stapp Car Crash Conference, October 24-26, Ann Arbor, Michigan.

Nielsen, K. R. (1974). Børn i biler. En undersøkelse udført ved Retsmedicinsk Institut Århus Universitet. RFT-notat 128. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning, København.

Nordisk Trafikksikkerhetsråd. (1984). Sikring av voksne og barn i personbilers bakseter. En beregning av virkningen av alternative bestemmelser. NTR-rapport 37. Nordisk Ministerråd, Oslo.

Norin, H. & B. Andersson. (1978). Kan barn använda bilbälte? Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Trafikolycksforskningen, Göteborg.

Norin, H.; Nilsson-Ehle, A.; Saretok, E.; Tingvall, C. Injury - reducing effect of seat belts on rear seat passengers. Göteborg and Borlänge, Volvo Car Corporation and The Swedish Road Safety Office, 1980.

Norin, H., Nilsson-Ehle, A., Saretok, E. & Tingvall, C. (1980). Injury - reducing effect of seat belts on rear seat passengers. Volvo Car Corporation and The Swedish Road Safety Office, Göteborg and Borlänge.

Partyka, S. C. (1988A). Papers on Adult Seat Belts - Effectiveness and Use. Report DOT HS 807 285. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Partyka, S. C. (1988B). Lives Saved by Child Restraints from 1982 through 1987. Report DOT HS 807 371. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2011). Sikring av barn i bil. www.tryggtrafikk.no.

Roberts, A. K. (1983). The effect of rear seat passengers on front seat occupants in frontal impacts. TRRL Laboratory Report 1079. Transport and Road Research Laboratory, Crowthorne, Berkshire.

Rock, S. M. (1996). Impact of the Illinois child passenger protection act: a retrospective look. Accident Analysis and Prevention, 28, 487-492.

Scherz, R. G. (1979). Epidemiology of Childhood Motor Vehicle Related Accidents. SAE Technical Paper 791013. Printed in Proceedings (291-305) of Twenty-Third Stapp Car Crash Conference, October 17-19, 1979, Warrendale, PA, Society of Automotive Engineers, San Diego, California.

Statistisk sentralbyrå (2006). Statistisk årbok

Statistisk sentralbyrå (1996). Veitrafikkulykker 1995. NOS C 332. Oslo-Kongsvinger.

Tingvall, C. (1987). Children in cars. Some aspects of the safety of children as car passengers in road traffic accidents. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339. Almqvist og Wiksell, Stockholm and Göteborg.

US Department of Transportation. (2004). Misuse of Child Restrains. DOT HS 809 671. US Department of Transportation, Washington DC.

Wagenaar, A. C. (1985). Mandatory Child Restraint Laws: Impact on Childhood Injuries Due to Traffic Crashes. Journal of Safety Research, 16, 9-21

Wagenaar, A. C., D. W. Webster & R. G. Maybee. (1987). Effects of Child Restraint Laws on Traffic Fatalities in Eleven States. The Journal of Trauma, 27, 726-732.

Williams, A. F. & P. Zador. (1977). Injuries to children in automobiles in relation to seating location and restraint use. Accident Analysis and Prevention, 9, 69-76.

til toppen