Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 2: Vegvedlikehold/ 2.8 Utbedring av feil skilting

2.8 Utbedring av feil skilting

Kapitlet er revidert i 2011 av Juned Akhtar (TØI)

Problem og formål

Det er anslått at det finnes omlag 1,1 millioner trafikkskilt langs offentlige veger i Norge (Amundsen, 1986). For at trafikkskiltene skal virke etter hensikten må en rekke forutsetninger være oppfylt

  • Skiltene må være plassert slik at de er lette å oppdage
  • Skiltene må være lesbare både i dagslys og mørke
  • Skiltene må brukes på en slik måte at trafikantene tar dem alvorlig
  • Skiltene må kontrolleres, slik at trafikantene respekterer dem
  • Skiltene må være forståelige

For å sikre at trafikkskilt brukes i samsvar med disse forutsetningene, har staten i Skiltnormalene og i veiledning til disse (håndbok 046 og 050, Statens vegvesen 2009a,b) gitt detaljerte retningslinjer for utforming, plassering og bruk av skilt. Det er også fastsatt krav til vedlikehold av trafikkskilt (håndbok 111, Statens vegvesen 2003) med tilhørende temahefte.

Undersøkelser tyder imidlertid på at disse retningslinjene ikke alltid følges i praksis. En undersøkelse av trafikkskiltenes tilstand og vedlikehold (Amundsen 1986) viste at 32% av 6.484 undersøkte skilt hadde skader. Det var skader på 19% av skiltstolpene. Undersøkelsen viste også at mange eldre skilt hadde for dårlige refleksjonsegenskaper, det vil si at de var vanskelige å lese i mørke.

Registrering av 731 skilt på 8 vegstrekninger i Norge (Ragnøy, Vaa og Nilsen 1990) viste at det var feil ved 60% av skiltene. Det ble differensiert mellom følgende typer feil (andel av feilene i parentes):

  • Plasseringsfeil: Skiltet er plassert lite synlig, i feil høyde eller for nær andre skilt (30%).
  • Utformingsfeil: Skiltet har feil størrelse, gal tekst eller feil farge (27%).
  • Gjentakelsesfeil: Skiltet har feil avstand til kryss eller andre skilt som må gjentas (4%).
  • Manglende samsvar med oppmerking: Det er ikke samsvar mellom skilt og vegoppmerking (2%).
  • Feil skiltanvendelse: Det enkelte skilt er galt brukt, eller en uheldig kombinasjon av skilt er brukt (9%).
  • Overflødig skilt: Skiltet er ifølge Skiltnormalene ikke nødvendig, eller er gjentatt unødvendig mange ganger (19%).
  • Manglende: Skiltnormalene tilsier at det burde vært skiltet, men dette er ikke gjort (9%).

8% av feilene ble bedømt som så alvorlige at de burde rettes umiddelbart. Tilsvarende registreringer i de andre nordiske landene (Vaa et al. 1990, Muskaug 1995) viste at det var feil ved 45% av skiltene i Finland, 15% av skiltene i Danmark og 14% av skiltene i Sverige.

Feil skilting og mangelfullt vedlikehold av skilt kan føre til at skilt overses eller misforstås. Dette kan, avhengig av hvilken type skilt det gjelder, føre til farlig atferd som fartsovertredelser, manglende overholdelse av vikeplikt, kjøring mot tillatt kjøreretning eller ulovlig parkering.

Skilter som er plassert etter normalen, der trafikantene forventer å se dem, øker sjansen for at skiltene blir oppdaget og kognitivt bearbeidet (Borowsky, Shinar et al. 2008).

Utbedring av feil skilting har til formål å sikre at skilting og vedlikehold av skilt er i samsvar med myndighetenes retningslinjer, slik at skiltene kan virke etter hensikten.

Mangelfull, uoversiktlig eller forvirrende veivisningsskilt formodes også å øke risikoen for trafikkuhell.

Beskrivelse av tiltaket

Skiltnormalene (Statens vegvesen 2009) gir retningslinjer for utforming, plassering og bruk av de enkelte trafikkskilt. For en del skilt, f eks stoppskilt i kryss, er det gitt detaljerte retningslinjer for bruk av skiltet for å sikre at skiltet bare brukes i uoversiktlige kryss der det er behov for det. Skiltnormalene beskriver også hvem som har myndighet til å sette opp de enkelte skilt. Skiltenes betydning er forklart i vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriftene.

Krav til vedlikehold av skilt er gitt i vedlikeholdsstandard for Statens vegvesen (håndbok 111, Statens vegvesen 2003). Formelt sett er denne bare bindende for riksveger, men den blir også lagt til grunn for andre veger Statens vegvesen utfører vedlikehold på. For kommunal veg har enkelte kommuner gitt egne vedlikeholdsnormer.

Hvert år skiftes tusenvis av trafikkskilt langs offentlige veger ut som ledd i vedlikeholdet. Skiltene vaskes flere ganger pr år, særlig langs trafikkerte hovedveger. Vedlikeholds­innsatsen er, som nevnt over, likevel ikke tilstrekkelig til å hindre at det er feil ved en betydelig andel av skiltene langs våre veger.

Virkning på ulykkene

Det er kun funnet to undersøkelser om virkningen på ulykkene av å utbedre feil skilting. Den ene er en amerikansk undersøkelse (Lyles, Lighthizer, Drakopoulus og Woods 1986) av å oppgradere skiltingen i byer slik at den ble i samsvar med «Manual on Uniform Traffic Control Devices (MUTCD)». MUTCD tilsvarer de norske skiltnormalene. Undersøkelsen viste at utbedringer av feil skilting i forhold til MUTCD førte til 15% nedgang i antall personskadeulykker (nedre grense 25% nedgang, øvre grense 3% nedgang). Materiellskadeulykkene ble redusert med 7% (nedre grense 14% nedgang, øvre grense 0,3% nedgang). Forfatterne av undersøkelsen konkluderer imidlertid at utbedring av feil skilting ikke har redusert antall ulykker.

Den andre undersøkelsen (Ford and Calvert, 2003) evaluerte effektene av et lav kostnadsprogram i USA som gikk ut på å oppgradere skilter og vegoppmerking basert på inspeksjoner. Studien var en enkel før – etter undersøkelse som viste en reduksjon av antall dødsulykker på 55%. Antall personskadeulykker gikk ned med 31% og materiellskadeulykker hadde en nedgang på 46 %. Undersøkelsen kontrollerte ikke for regresjon mot gjennomsnittet og tiltaket var rettet mot høyrisiko områder. De sanne virkningene av tiltaket er derfor sannsynligvis betydelig lavere enn oppgitt i undersøkelsen (Elvik 2006).

Siden det bare er funnet to undersøkelser, bør resultatene fra dem tolkes forsiktig, da man ikke vet hvor representative de er. Undersøkelsene opplyser ikke noe om hvilke typer feil ved skiltingen som ble utbedret og hvor alvorlige disse feilene var.

Dødsulykker i Norge 2005-2009: I den nasjonale databasen fra ulykkesanalysegruppene (UAG) er "mangelfull/feil skilting/oppmerking" angitt  som en mulig medvirkende faktor for 55 ulykker (5,2% av alle dødsulykkene) i 2005-2009. Videre er tiltaket "utbedring av skilt" anbefalt for 102 ulykker (9,6% av alle dødsulykkene) i samme periode, hvor totalt 1058 ulykker ble analysert. Ulykker med "utbedring av skilt" som et anbefalt tiltak er fordelt som følgende på

  • type veg: 54% på riksveg, 25% på europaveg, 17% på fylkesveg og 5% på kommunal veg
  • lysforhold: 62% i dagslys, 16% i mørke på belyst veg, 15% i mørke på ubelyst veg og 6% i tussmørke
  • fartsgrense: 62% 70 eller 80 km/t, 31% 50 eller 60 km/t, 3% 30 eller 40 km/t og 6% 90 eller 100 km/t
  • ulykkessted: 38% på rett strekning, 28% i krapp kurve, 20% i normal kurve, 13% i sammensatte kurver og kurver med varierende radius.

Skilting ved gangfelt: Transportøkonomisk institutt evaluerte i 2010 på oppdrag av Statens vegvesen 85 gangfelt på riksveger i 50-soner i Oslo. Det var bare seks gangfelt der det ikke var noen anmerkninger til utforming, oppmerking eller skilting. Den mest hyppige anmerkningen gjaldt skiltingen (Sørensen, Mosslemi et al. 2010).

 

Virkning på framkommelighet

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på framkommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på miljøforhold.

Kostnader

I 2005 var kostnadene for ulike tiltak rettet mot skilt beregnet til å være som følgende (håndbok 222, Statens vegvesen 2005):

  • Trafikkskilt, nytt, pr skilt gjelder ikke vegvisningsskilt og gangfelt: 1000 kr.
  • Gangfeltskilt (to skilt, eller to skilt på samme stolpe): 2000 kr.
  • Skiltstolpe og fundament: 2000 kr. (1000 – 3000 kr.)
  • Retningsskilt, inkl. stolpe og fundament: 4000 kr.
  • URF-tiltak i kurver, pr kurve: 27500 kr. (15000 – 40000 kr.)
  • Utskifting av skiltmaster til master av ettergivende type: 12500 kr. (15000 – 40000 kr.)
  • Ettergivende skiltstolper (uten av skjæringsledd): 4500 kr.
  • Avskjæringsledd på eksisterende master      3500kr. (2000 – 5000 kr.)
  • Flytting av skilt: 2000 kr.
  • Flytting av skiltportal: 10000 kr.

Prisene baserer seg på gjennomsnittlige anbuds-/ entreprisekostnader i 2004. Prisene inkluderer ikke mva, byggeledelse, rigg, byggeplan, grunnerverv, evt. trafikkulemper eller uforutsett. For å komme fram til kostnadene som inkluderer disse elementene anbefales det å legge til i snitt 35%. 

Kostnadene per km veg til vasking av skilt avhenger av vegens trafikkmengde og av om vegen saltes eller ikke. Høyest er kostnadene på veger med stor trafikk der det saltes.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke funnet noen nyttekostnadsvurderinger av å utbedre feil skilting. På grunnlag av de opplysninger som er gitt foran, kan det lages et regneeksempel som belyser mulige virkninger av tiltaket.

Det er forutsatt at utbedring av feil skilting kan utføres for en kostnad på 25 000 kr pr km veg. Tiltaket forutsettes utført på en riksveg i et tettsted, med årsdøgntrafikk 6.000 og 0,40 personskadeulykker pr million kjøretøykm. Antall personskadeulykker forutsettes redusert med 15 %. Tiltakets virkning forutsettes å vare i fem år med 4,5 % rente. Den gjennomsnittlige kostnaden pr. politirapportert personskadeulykke er 3,56 mill 2005-kr (håndbok 140, Statens vegvesen 2006).

Nytten blir ca 2,11 mill kr pr km veg, noe som er ca 85 ganger tiltakets kostnad. Utbedring av feil skilting er med andre ord samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om virkningen på ulykkene skulle være betraktelig mindre, eller kostnadene betraktelig høyere, enn forutsatt i dette eksemplet.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til utbedring av feil skilting kan for eksempel komme fra Statens vegvesen eller vedlikeholdspersonale som i sitt arbeid dette. Meldinger fra bilorganisasjoner og trafikanter kan også utløse tiltak.

Formelle krav og saksgang

Formelle krav til skilting og vedlikehold av skilting er gitt i skiltnormalen (Statens vegvesen, håndbok 050, 2009) og vedlikeholdsstandard for Statens vegvesen (Statens vegvesen, håndbok 111). Dersom eksisterende skilt kun skal byttes ut med tilsvarende nytt, er dette å betrakte som vegvedlikehold som ikke krever noe formelt vedtak. Dersom et nytt skilt skal settes opp, må saken behandles i samsvar med skiltforskriftene.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Vegmyndighetene er ansvarlige for at skiltingen er i samsvar med gjeldende bestemmelser og for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre dette. Kostnader til utbedring av feil skilting dekkes av staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg.

Referanser

Amundsen, F. H. (1986) Trafikkskiltenes tilstand og vedlikehold. En gjennomgang av trafikkskiltenes betydning og vedlikeholdsmessige standard. Rapport. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Borowsky, A., D. Shinar, et al. (2008). Sign location, sign recognition, and driver expectancies. Transportation Research Part F: 459-465.

Elvik, R. (2006). Road safety inspections: safety effects and best practice guidelines. Report 850. Institute of Transport Economics, Oslo.

Ford, S. H. and E. C. Calvert (2003). Evaluation of a low-cost program of road system traffic safety reviews for county highways. Transportation Research Record 1819: 231-236.

Lyles, R.W., Lighthizer, D.R., Drakopoulus, A. & Woods, S. (1986). Efficacy of Jurisdiction-Wide Traffic Control Device Upgrading. Transportation Research Record1068, 34-41.

Muskaug, R. (1995). Trafikkskilting i Norden. Situasjonsbeskrivelse og grunnlag for framtidig forenkling og harmonisering. TemaNord 1995, 547. Nordisk Ministerråd, København.

Ragnøy, A., T. Vaa & R. H. Nilsen (1990). Skilting i Norge. Resultater fra registrering og evaluering av 8 vegstrekninger i Østlandsområdet. TØI-notat 945. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Statens vegvesen. (2003). Standard for drift og vedlikehold. Håndbok 111.

Statens vegvesen. (2005). Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner. Håndbok 222.

Statens vegvesen. (2006). Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140.

Statens vegvesen. (2009a). Planlegging og oppsetting av trafikkskilt. Håndbok 046.

Statens vegvesen. (2009b). Trafikkskilt. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal). Håndbok 050.

Sørensen, M. W. J., M. Mosslemi, et al. (2010). Kvalitetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo. Rapport 1058.  Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Vaa, T., Beilinson, L.; Helmers, G. et al. (1990). Registrering av faktisk skiltbruk i Norden. Resultater fra registrering og evaluering av 32 vegstrekninger i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Rapport 69. Transportøkonomisk institutt, Oslo.