Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 2: Vegvedlikehold/ 2.8 Utbedring av feil skilting

2.8 Utbedring av feil skilting

Kapitlet er revidert i 2016 av Alena Høye (TØI)

Trafikkskilt kan ha ulike funksjoner for å oppnå trafikksikkerhet, framkommelighet og service (bl.a. å regulere, varsle, lede og informere). Feil og mangler ved trafikkskilt kan påvirke trafikksikkerheten, bl.a. vet at skilt kan bli oversett, misforstått eller ignorert, og ved at skilt kan virke distraherende eller føre til farlige kjøremanøvre. Blant dødsulykkene i Norge kan feil eller mangler ved skilting (eller oppmerking) ha bidratt til 16% av ulykkene. I de fleste tilfellene er skiltingen imidlertid ikke avgjørende. Det er kun funnet svært få studier som har undersøkt virkningen av generell utbedring av feil skilting på ulykker, og resultatene kan ikke uten videre generaliseres. Virkningen avhenger trolig i stor grad av hvilke typer feil og mangler som blir utbedret på hvilke typer skilt. 

Problem og formål

Trafikkskilt kan ha ulike funksjoner for å oppnå trafikksikkerhet, framkommelighet og service. Mer spesifikt kan skilt ha følgende funksjoner (Statens vegvesen, 2003): 

  • Regulere trafikken
  • Varsle om farer og hindringer
  • Lede trafikken til bestemmelsessted
  • Opplyse om bruken av vegen og serviceanlegg
  • Optisk ledning. 

For å sikre at trafikkskilt brukes i samsvar med disse forutsetningene er det utformet detaljerte retningslinjer for bruk, utforming, plassering og vedlikehold av skilt (se under Formelt ansvar og saksgang). 

Feil ved trafikkskilt og mangelfullt vedlikehold av skilt kan påvirke trafikksikkerheten på ulike måter, avhengig av hvilken type skilt det gjelder. Eksempler er: 

  • Skilt som blir oversett eller misforstått kan ikke ha ønsket effekt, noe som kan føre til (utilsiktet) farlig atferd som fartsovertredelser, manglende overholdelse av vikeplikt, kjøring mot tillatt kjøreretning eller ulovlig parkering.
  • Skilt som er overflødige, uoversiktlige, forvirrende eller uheldig plassert kan virke distraherende og/eller forringe oversiktsforholdene. Eksempelvis har Beanland et al. (2013) i dybdestudier av dødsulykker som var relatert til uoppmerksomhet identifisert forvirrende skilting som en faktor som har bidratt til ulykker hvor føreren var distrahert.
  • Vegvisningsskilt som er misvisende eller vanskelige å forstå kan, i tillegg til å virke distraherende, føre til farlige kjøremanøvre (f.eks. for å rekke en avkjøring i siste øyeblikk) og til at førere tar unødvendige omveger, noe som kan øke antall ulykker, især når omvegene kjøres på veger med lavere sikkerhetsstandard.
  • Skilt som fartsgrenseskilt, forbikjøringsforbud og innkjøring forbudt som ikke blir gjenkjent av automatisk skiltgjenkjenning kan redusere effekten av førerstøttesystemer som er basert på skiltgjenkjenning (som f.eks. intelligent fartstilpasning). 

En eldre norsk undersøkelse (Amundsen, 1986) viste at 32% av 6.484 undersøkte skilt hadde skader og at mange eldre skilt hadde for dårlige refleksjonsegenskaper. En annen norsk undersøkelse viste at 60% av 731 skilt på åtte vegstrekninger i Norge hadde feil og at det ved 5% av skiltene var alvorlige feil som burde rettes umiddelbart (Ragnøy et al., 1990). De mest vanlige feilene var (i synkende rekkefølge): Feil plassering, feil utforming, overflødig skilt, feil skiltanvendelse, manglende skilt, feil avstand til kryss/andre skilt og ikke samsvar med oppmerking. Tilsvarende registreringer i de andre nordiske landene (Vaa et al., 1990; Muskaug, 1995) viste at det var feil ved 45% av skiltene i Finland, 15% av skiltene i Danmark og 14% av skiltene i Sverige. I en evaluering av gangfelt på riksveger i 50-soner i Oslo ble det bare funnet seks gangfelt der det ikke var noen anmerkninger til utforming, oppmerking eller skilting. Den mest hyppige anmerkningen gjaldt skiltingen (Sørensen et al., 2010). 

I den nasjonale databasen fra ulykkesanalysegruppene (UAG) er det til sammen 16% av dødsulykkene (N=1956) hvor mangelfull eller feil skilting kan ha bidratt til ulykkene i 2005-2015: 

  • «Mangelfull/feil skilting/oppmerking» er angitt som en mulig årsaksfaktor for 4,8% av alle dødsulykkene. I de fleste tilfellene er dette oppgitt som årsaksfaktorer med «liten betydning» (70%) eller «stor betydning» (28%). Kun i 2,2% av ulykkene er mangelfull skilting/oppmerking oppgitt som årsaksfaktorer med «avgjørende betydning».
  • Tiltaket «utbedring av skilt» er anbefalt i 8% av alle dødsulykkene og tiltaket «innføre skilting» er anbefalt i 6% av dødsulykkene (i en del av disse ulykkene er mangelfull/feil skilting også oppgitt som årsaksfaktor). 

Andelene hvor feil skilting/oppmerking er oppgitt som årsaksfaktor eller hvor innføring/utbedring av skilting er anbefalt som tiltak, har gått noe ned over tid, men endringene er relativt små og det er stor variasjon fra år til år. En analyse av sammenhengene mellom mangelfull eller feil skilting og andre faktorer ved ulykkene viser at andelen dødsulykker hvor mangelfull/feil skilting kan ha bidratt til ulykken er større (i synkende rekkefølge): 

  • I vegarbeidsområder (39%) enn når det ikke er vegarbeid (16%)
  • I kryss (27%) enn på strekninger (15%)
  • I ulykker med MC innblandet (27%) enn i ulykker uten MC innblandet (14%)
  • I kurver (19%) enn på rette strekninger (15%)
  • I ulykker i mørke på ubelyst veg (20%) enn i ulykker i dagslys (16%) og; i ulykker i mørke på belyst veg (14%). 

Faktorer ved vegen som ikke har vist seg å ha signifikant sammenheng med hvorvidt skilting har bidratt til ulykkene er tett-/spredtbygd strøk, vegtype og hvorvidt fotgjengere eller syklister er innblandet. 

Utbedring av feil skilting har til formål å sikre at skilting og vedlikehold av skilt er i samsvar med myndighetenes retningslinjer, slik at skiltene kan virke etter hensikten. 

Beskrivelse av tiltaket

Det finnes mange ulike skilt som i Norge er beskrevet i del 2-5 til Statens vegvesens håndbok N300 (2012). Generelt skilles mellom følgende type skilt: 

Type skilt

Eksempler

Fareskilt

 «Farlig sving», «Glatt kjørebane», «Vegarbeid»

Vikeplikt- og forkjørsskilt

 «Vikeplikt», «Stopp»

Forbudsskilt

 «Innkjøring forbudt», «Høydegrense»

Påbudsskilt

 «Påbudt kjøreretning», «Påbudt rundkjøring»

Opplysningsskilt

«Motorveg», «Sambruksfelt», «Gangfelt», «Sykkelfelt», «Envegskjøring», «Kjørefelt slutter», «Automatisk trafikkontroll», «Husk bilbelte», «Nødutgangsskilt for tunnel»

Serviceskilt

«Radiokanal», «Førstehjelp», «Rasteplass», «Campinghytter», «Severdigheter»

Vegvisningsskilt

«Vanlig vegviser», «Kjørefeltvegviser», «Vegruteskilt» (f.eks. E6), «Avstandsskilt», «Gate-/vegnavnskilt», «Sykkelruteskilt»

Vegvisningssymboler

«Motorveg», «Parkering», «Bilferje», «Andre reisemål» (f.eks. kirke)

Underskilt

«Avstand», «Stigningsgrad», «Anbefalt fart», «Sykkel»

Markeringsskilt

«Bakgrunnsmarkering», «Retningsmarkering», «Avkjøringsmarkering», «Trafikkjegle», «Kantstolpe»

Variable skilt (beskrevet i håndbok V321)

«Fartsgrense» (variabel fartsgrense), «Opplysningstavle» (bl.a. for å gi informasjon om hendelser, reisetid mv., men også fartsmålingstavle og trafikantaktiverte skilt), «P-visningsskilt».

Variable skilt og effekter på ulykker er beskrevet i kapittel 3.20.

Skiltnormalene (Statens vegvesen, 2012) gir retningslinjer for utforming, plassering og bruk av trafikkskilt. For en del skilt, er det gitt detaljerte retningslinjer for å sikre at skiltet bare brukes der det er helt nødvendig. F.eks. skal anbefalt fart i kurver kun skiltes i kurver som oppfyller en rekke krav til ulykkeshistorikk, linjeføringen, at kurven må være uoversiktlig og at andre tiltak allerede er utprøvd uten ønsket effekt. Dette for å unngå at det går «inflasjon» i skiltene, dvs. for å unngå at førerne forbinder skiltet med «som regel likevel ufarlige» kurver.

For at trafikkskiltene skal virke etter hensikten må trafikantene under alle trafikk- og siktforhold kunne oppdage skiltet, oppfatte/lese, forstå, tro på og respektere skiltbudskapet, samt vurdere og reagere på budskapet (Statens vegvesen, 2012). For at skilt skal kunne oppfylle disse kravene er det i håndbok N300 formulert noen generelle prinsipper for skilting:

  • Så få skilt som mulig, men så mange som nødvendig
  • Bare normerte skilt, skiltsymboler og skiltutforminger
  • Fysiske endringer fremfor skilting
  • Få og enkle reguleringer
  • Enkle, korte, klare og entydige skiltbudskap
  • Hensyn til det visuelle miljø

I tillegg må skiltene holdes rene og skiftes ut ved behov.

Dette kapitlet handler om utbedring av feil skilting generelt. Kapitler i Trafikksikkerhetshåndboken som beskriver virkninger av spesifikke typer skilt er de fleste kapitler under 1 Veger og vegutforming og 3 Trafikkregulering; i tillegg til flere kapitler under 7 Trafikkopplæring og informasjon samt 8 kontroll og sanksjoner.  

Virkning på ulykkene

Det er kun funnet to undersøkelser om virkningen på ulykkene av å utbedre feil skilting:

  • Lyles et al. (1986, USA) viste at utbedringer av feil skilting i forhold til MUTCD (amerikansk pendant til den norske skiltnormalen) førte til 15% nedgang i antall personskadeulykker (konfidensintervall (-25; -3)). Materiellskadeulykkene ble redusert med 7% (-14; -0,3). Forfatterne av undersøkelsen konkluderer imidlertid med at utbedring av feil skilting ikke har redusert antall ulykker.
  • Ford og Calvert (2003, USA) fant en reduksjon av antall dødsulykker på 55%, en reduksjon av antall personskadeulykker på 31% og en reduksjon av antall materiellskadeulykker på 46% som følge av et lav-kostnadsprogram som gikk ut på å oppgradere skilter og vegoppmerking basert på inspeksjoner. Studien har ikke kontrollert for regresjonseffekter (tiltaket var rettet mot spesielt ulykkesbelastede strekninger). De sanne virkningene av tiltaket er derfor sannsynligvis betydelig lavere enn oppgitt i undersøkelsen (Elvik, 2006).

Undersøkelsene opplyser ikke noe om hvilke typer feil ved skiltingen som ble utbedret og hvor alvorlige disse feilene var. Siden studiene dessuten ikke kan anses som metodisk solide kan resultatene ikke uten videre generaliseres.

Flere studier viser at skiltenes plassering og kontekst har stor betydning for hvor sannsynlig det er at førere oppfatter og forstår skiltet, samt at de tilpasser atferden i tråd med skiltet. F.eks. viser Borowsky et al. (2008) at skilt som ikke er plassert etter vegnormalen har mindre sjanse for å bli oppdaget og kognitivt bearbeidet enn skilt som er plassert etter vegnormalen som i større grad tilsvarer førernes forventninger. Bazire & Tijus (2009) viser at skilt som er tatt ut av konteksten kan være vanskelige å forstå og at skilt som er plassert i «feil» kontekst (dvs. i en situasjon hvor trafikanter ikke normalt forventer skiltet) kan føre til forvirring, misforståelser eller at skiltet blir ignorert.

Settes det opp unødvendig mange skilt kan dette virke distraherende og enkelte skilt kan bli oversett og dermed miste sin virkning. Eldre tyske studier viste at antall skilt i Tyskland kunne vært redusert med 20% uten at dette ville ha negative effekter på trafikksikkerheten (Aprath et al., 1992). På den andre siden har det vist seg at fartsgrenseskilt mister effekten dersom de ikke blir gjentatt. Jongen et al. (2011) viste i et simulatorforsøk at flere gjentakelser av fartsgrensen førte til lavere gjennomsnittsfart på slutten av strekningen (hvor fartsgrensen hadde blitt nedskiltet fra 90 til 70 km/t).

Virkning på framkommelighet

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på framkommeligheten. Når det gjelder vegvisningskilt kan en hensiktsmessig utforming ha betydning for framkommeligheten ved at skilt som er vanskelige å lese, uforståelige eller misvisende kan føre til at noen vil kjøre unødvendige omveger.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på miljøforhold. Som for framkommeligheten kan en hensiktsmessig utforming av vegvisningsskilt ha betydning for miljøforhold. Dersom skiltingen fører til at noen kjører unødvendige omveger vil dette ha negative miljømessige effekter.

Kostnader

I 2005 var kostnadene for ulike tiltak rettet mot skilt beregnet til å være som følgende (Statens vegvesen 2005): 

Nytt trafikkskilt (gjelder ikke bl.a. vegvisningsskilt)

 1.000 kr.

Gangfeltskilt (to skilt)

 2.000 kr.

Skiltstolpe og fundament

 2.000 kr. (1.000 - 3.000 kr.)

Retningsskilt (inkl. stolpe og fundament)

 4.000 kr.

Bakgrunns-/retningsmarkering i kurver (per kurve)

 27.500 kr. (15.000 - 40.000 kr.)

Utskifting av skiltmaster til master av ettergivende type

 12.500 kr. (15.000 - 40.000 kr.)

Ettergivende skiltstolper (uten skjæringsledd)

 4.500 kr.

Avskjæringsledd på eksisterende master

 3.500 kr. (2.000 - 5.000 kr.)

Flytting av skilt

 2.000 kr.

Flytting av skiltportal

 10.000 kr.

Prisene baserer seg på gjennomsnittlige anbuds-/ entreprisekostnader i 2004. Prisene inkluderer ikke mva., byggeledelse, rigg, byggeplan, grunnerverv, evt. trafikkulemper eller uforutsett. For å komme fram til kostnadene som inkluderer disse elementene anbefales det å legge til i snitt 35%. 

Kostnadene per km veg til vasking av skilt avhenger av vegens trafikkmengde og av om vegen saltes eller ikke. Høyest er kostnadene på veger med stor trafikk der det saltes.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke funnet noen nyttekostnadsvurderinger av å utbedre feil skilting. For å belyse mulige virkninger er det lagd et regneeksempel under de følgende forutsetningene:

  • Utbedring av feil skilting koster 25.000 kr. per km veg pluss årlige driftskostnader på 2.500 kr.
  • Vegen er en riksveg med to kjørefelt, fartsgrense 60 km/t, ÅDT 6.000
  • Det normale antall personskadeulykker per million kjøretøykilometer beregnes med aktuelle ulykkesmodeller (Høye, 2016)
  • Antall personskadeulykker reduseres med 15%, alternativt med 2%
  • Effekten varer i fem år med 4,0% kalkulasjonsrente og en skattefaktor på 20%
  • Den gjennomsnittlige kostnaden per politirapportert personskadeulykke er 3,3 mill. kr. (2013-kroner; Statens vegvesen 2014).

Normale antall personskadeulykker per mill. kjøretøykilometer og forholdet mellom nytte og kostnader under disse forutsetningene er oppsummert i tabell 2.8.1 for veger med ulike antall kryss.

Tabell 2.8.1: Normale antall personskadeulykker (Psu) per mill. kjøretøykilometer og forholdet mellom nytte og kostnader for veger med ulike antall kryss ved ulike effekter på antall Psu (-15% eller -2%).

 

 

Psu per mill. kjøretøykilometer

N/K

Kryss

-15% Psu

-2% Psu

 Ingen kryss

0,23

12,2

1,6

 To T-kryss

0,29

14,2

1,9

 To T-kryss, to X-kryss

0,40

18,9

2,5

Utbedring av feil skilting vil med andre ord være samfunnsøkonomisk lønnsomt under de gitte forutsetningene, selv om virkningen på ulykkene bare skulle være en reduksjon på 2%. Dersom virkningen er større, kan kostnadene være tilsvarende høyere uten at tiltaket ville bli ulønnsomt.

Det er ikke funnet noen nyttekostnadsvurderinger av å utbedre feil skilting. På grunnlag av de opplysninger som er gitt foran, kan det lages et regneeksempel som belyser mulige virkninger av tiltaket.

Det er forutsatt at utbedring av feil skilting kan utføres for en kostnad på 25 000 kr pr km veg. Tiltaket forutsettes utført på en riksveg i et tettsted, med årsdøgntrafikk 6.000 og 0,40 personskadeulykker pr million kjøretøykm. Antall personskadeulykker forutsettes redusert med 15 %. Tiltakets virkning forutsettes å vare i fem år med 4,5 % rente. Den gjennomsnittlige kostnaden pr. politirapportert personskadeulykke er 3,56 mill 2005-kr (håndbok 140, Statens vegvesen 2006).

Nytten blir ca 2,11 mill kr pr km veg, noe som er ca 85 ganger tiltakets kostnad. Utbedring av feil skilting er med andre ord samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om virkningen på ulykkene skulle være betraktelig mindre, eller kostnadene betraktelig høyere, enn forutsatt i dette eksemplet.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til utbedring av feil skilting kan f.eks. komme fra trafikanter, ansatte i Statens vegvesen eller vedlikeholdsentreprenører / vedlikeholdspersonale som i sitt arbeid oppdager feil skilting.

Formelle krav og saksgang

Formelle krav til trafikkskilt er gitt i Statens vegvesens håndbøker. De mest sentrale håndbøkene mht. til skilting er:

  • Håndbok N300 Trafikkskilt: Skiltnormalen inneholder tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming av offentlige trafikkskilt. Skiltnormalen fastsettes av Vegdirektoratet med hjemmel i skiltforskriften.
  • Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr: Tekniske krav til trafikkskiltene og til andre trafikkanordninger
  • Håndbok V320 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt
  • Håndbok V321 Variable trafikkskilt
  • Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold
  • Retningslinjer og veiledning for skilting i spesifikke situasjoner:
    • Håndbok N301 Arbeid på og ved veg
    • Håndbok N302 Vegoppmerking
    • Håndbok N303 Trafikksignalanlegg
    • Håndbok N500 Vegtunneler
    • Håndbok V122 Sykkelhåndboka
    • Håndbok V123 Kollektivhåndboka
    • Håndbok V128 Fartsdempende tiltak
    • Håndbok V718 Bompengeprosjekter
    • Håndbok V127 Gangfeltkriterier
    • Håndbok V322 Trafikksignalanlegg
    • Håndbok V323 Reklame og trafikkfare
    • Håndbok R611 Trafikkberedskap

Skiltenes betydning er forklart i vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriftene.

Dersom et nytt skilt skal settes opp må saken behandles i samsvar med skiltforskriftene. Dersom eksisterende skilt kun skal byttes ut med et tilsvarende nytt, er dette å betrakte som vegvedlikehold som ikke krever noe formelt vedtak ut fra skiltforskriftene.

Krav til vedlikehold av skilt er gitt i vedlikeholdsstandard for Statens vegvesen (Statens vegvesen, håndbok 111). Formelt sett er denne bare bindende for riksveger, men den blir også lagt til grunn for andre veger Statens vegvesen utfører vedlikehold på. For kommunal veg har enkelte kommuner gitt egne vedlikeholdsnormer, men kommuner bruker også i stor gra Statens vegvesens normer og retningslinjer.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Skiltmyndighetene er «de myndigheter som har hjemmel til å sette opp og ta ned offentlige trafikkskilt. Skiltmyndigheten er fastsatt i skiltforskriften med hjemmel i vegtrafikkloven §5» (Statens vegvesen, 2012, håndbok N300). En oversikt er gitt i håndbok N300. Utgifter til offentlige trafikkskilt på offentlig veg dekkes av vegholder.

Skiltmyndighetene er ansvarlige for at skiltingen er feilfri og for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre dette. Kostnader til utbedring av feil skilting dekkes av staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg.

Referanser

Amundsen, F. H. (1986). Trafikkskiltenes tilstand og vedlikehold. En gjennomgang av trafikkskiltenes betydning og vedlikeholdsmessige standard. Rapport. Transportøkonomisk institutt, Oslo. 

Aprath, K., Behrendt, J., Dilling, J., Ellinghaus, D., Erke, H. & Vogt, H. (1992). Modellversuch «Weniger Verkehrszeichen». Forschungsberichte der Bundesanstalt für Straßenwesen, 1992-11. 

Bazire, M., & Tijus, C. (2009). Understanding road signs. Safety Science, 47(9), 1232-1240. doi:DOI: 10.1016/j.ssci.2009.03.013. 

Beanland, V., Fitzharris, M., Young, K. L., & Lenné, M. G. (2013). Driver inattention and driver distraction in serious casualty crashes: Data from the Australian National Crash In-depth Study. Accident Analysis & Prevention, 54, 99-107. 

Borowsky, A., D. Shinar, et al. (2008). Sign location, sign recognition, and driver expectancies. Transportation Research Part F: 459-465. 

Elvik, R. (2006). Road safety inspections: safety effects and best practice guidelines. TØI-rapport 850/2006, Transportøkonomisk institutt, Oslo. 

Ford, S. H. & Calvert, E. C. (2003). Evaluation of a low-cost program of road system traffic safety reviews for county highways. Transportation Research Record 1819, 231-236. 

Høye, A. (2016). Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge (2010-2015). TØI-Rapport 1529/2016. Oslo. Transportøkonomisk institutt. 

Jongen, E. M., Brijs, K., Mollu, K., Brijs, T., & Wets, G. (2011). 70 km/h Speed Limits on Former 90 km/h Roads Effects of Sign Repetition and Distraction on Speed. Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society, 53(6), 771-785. 

Lyles, R.W., Lighthizer, D.R., Drakopoulus, A. & Woods, S. (1986). Efficacy of Jurisdiction-Wide Traffic Control Device Upgrading. Transportation Research Record, 1068, 34-41. 

Muskaug, R. (1995). Trafikkskilting i Norden. Situasjonsbeskrivelse og grunnlag for framtidig forenkling og harmonisering. TemaNord 1995, 547. Nordisk Ministerråd, København. 

Ragnøy, A., Vaa, T.& Nilsen, R. H. (1990). Skilting i Norge. Resultater fra registrering og evaluering av 8 vegstrekninger i Østlandsområdet. TØI-notat 945. Transportøkonomisk institutt, Oslo. 

Statens vegvesen (2003). Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold. 

Statens vegvesen (2005). Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner. 

Statens vegvesen (2012). Håndbok N300 Trafikkskilt (Normal). 

Statens vegvesen (2014). Håndbok V712 Konsekvensanalyser. 

Sørensen, M. W. J., Mosslemi, M. et al. (2010). Kvalitetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo. TØI-Rapport 1058. Oslo, Transportøkonomisk institutt. 

Vaa, T., Beilinson, L.; Helmers, G. et al. (1990). Registrering av faktisk skiltbruk i Norden. Resultater fra registrering og evaluering av 32 vegstrekninger i Danmark, Finland, Norge og Sverige. TØI-Rapport 69. Transportøkonomisk institutt, Oslo.