2.4 Lyse vegdekker

Kapitlet er skrevet i 1997 (TØI)

Problem og formål

Vegdekkets evne til å reflektere lys har betydning for synsbetingelsene under ferdsel på veg, spesielt i mørke. Et vanlig mørkt vegdekke absorberer det meste av det lys som når vegdekket. Ved å bruke lysere steinsorter i vegdekker, kan refleksjonsevnen økes. Forsøk utført av Veglaboratoriet (Thurmann-Moe 1980) viser at siktlengden i mørke kan økes med 10-20% ved å erstatte mørke vegdekker med lysere vegdekker. Siktlengden har betydning for oppdagelsesavstanden til andre trafikanter og faste hindringer og dermed for mulighetene til å unngå ulykker. På den annen side synes vegoppmerking best på mørke vegdekker (Amundsen 1983).

Legging av lyse vegdekker har til formål å bedre synsbetingelsene under kjøring, spesielt mørkekjøring på ubelyst veg, slik at andre trafikanter og faste hindringer kan oppdages tidligere.

Beskrivelse av tiltaket

Et vegdekkes lyshet bestemmes av hvilke steinsorter som brukes i vegdekket og vegdekkets alder. Nylagt asfalt med vanlig tilslagsmateriale er svært mørk. Ved å benytte lysere steinsorter, kan vegdekket gjøres lysere. Det foreligger ingen opplysninger om bruken av lyse vegdekker i Norge i dag.

Virkning på ulykkene

Det er kun funnet en undersøkelse om virkningen på ulykkene av lyse vegdekker (Amundsen 1983). Undersøkelsen viste at lyse vegdekker ikke reduserer antall personskadeulykker. Det ble funnet en økning på 1% i antall personskadeulykker. Økningen var ikke statistisk pålitelig (nedre grense 11% nedgang i ulykkestall, øvre grense 15% økning i ulykkestall). Lyse vegdekker hadde ingen virkning verken i mørke eller i dagslys.

Virkning på framkommelighet

Den norske undersøkelsen av hvordan lyse vegdekker virker på trafikksikkerheten (Amundsen 1983) viste at lyse vegdekker fører til en økning av gjennom­snitts­farten på 1,4 km/t. Fartsøkningen var størst i mørke og på våt veg (ca 3-4 km/t).

Virkning på miljøforhold

Det er ikke funnet undersøkelser som viser virkningen på miljøforhold av lyse vegdekker. Lyse vegdekker kan gjøre det mer behagelig å ferdes, spesielt i mørke. Det er ikke funnet undersøkelser som har tallfestet en slik eventuell virkning.

Kostnader

Det er ikke funnet kostnadstall for lyse vegdekker. Ifølge Amundsen (1983) koster lyse vegdekker ca 10% mer enn vanlige vegdekker. Dette utgjør i størrelsesorden 20.000-25.000 kr pr km veg der det legges nytt vegdekke. Lyse vegdekker kan også være mindre slitesterke enn vanlige vegdekker og må av denne grunn fornyes oftere.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke funnet nytte-kostnadsanalyser av lyse vegdekker. Det er laget et regne­eksempel for å belyse mulige virkninger. Det er forutsatt at vegen har en årsdøgntrafikk på 2.000, at antall trafikkulykker ikke påvirkes, at kjørefarten øker med 1,5 km/t fra 73,5 km/t til 75 km/t, at merkostnaden til et lyst vegdekke er 25.000 kr pr km veg og at dekkets levetid er 5 år. I løpet av denne perioden forsvinner fartsøkningen gradvis.

Nåverdien av innsparte tidskostnader regnet over 5 år er beregnet til ca 43.000 kr pr km veg. Den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden er beregnet til ca 30.000 kr pr km veg. Regneeksemplet antyder at tidsgevinsten ved lyse vegdekker kan være stor nok til å forsvare merkostnaden til slike vegdekker sammenlignet med vanlige vegdekker.

Formelt ansvar og saksgang

Se kapittel 2.1.

Referanser

Amundsen, F. H. (1983). Trafikkulykker og kjøreatferd på mørke og lyse vegdekker. TØI-notat 654. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Statens vegvesen. (1994). Retningslinjer. Vedlikeholdsstandard. Minimum prosesskode for riksveger. Håndbok 111. Statens vegvesen, Oslo.

Thurmann-Moe, T. & S. Dørum. (1980). Lyse vegdekker. Meddelelse 22. Statens vegvesen, Veglaboratoriet, Oslo.