Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 2: Vegvedlikehold/ 2.0 Innledning og oversikt over 9 tiltak

2.0 Innledning og oversikt over 9 tiltak

Dette kapitlet omtaler virkningene av 9 tiltak som gjelder drift og vedlikehold av veger. Tiltakene er:

2.1 Alminnelig fornyelse av vegdekker - reasfaltering
2.2 Vegdekkers jevnhet og spordybde
2.3 Vegdekkers friksjon - drensasfalt
2.4 Lyse vegdekker
2.5 Sikring av veger mot skred
2.6 Vinterdrift av veger
2.7 Vinterdrift av gangarealer og sykkelveger
2.8 Utbedring av feil skilting
2.9 Vegarbeidsvarsling

Omfanget og kvaliteten av forskning om virkninger på ulykkene

Omfanget av forskning om virkninger av vegvedlikeholdstiltak på ulykkene er svært varierende. Blant tiltak det er utført mange undersøkelser om, er bedring av vegdekkers friksjon og vinterdriftav veger. Om de andre tiltak foreligger det stort sett bare et fåtall undersøkelser. Virkningen på ulykkene av å sikre veger mot skred er ikke tallfestet. For de andre tiltakene foreligger det tallmessige anslag for deres virkning på ulykkene. Tabell 2.0.1 viser antall undersøkelser av virkninger av veg­vedlikeholdstiltak på ulykkene og når kapitlene sist er oppdatert. Metaanalyse er brukt ved oppsummering av resultater for alle tiltak, unntatt sikring av veger mot skred.

Kvaliteten på forskningen er også varierende. Det er gjort eksperimenter med vinterdrift av veger, spesielt salting av veg. For de øvrige tiltak foreligger kun ikke-eksperimentelle undersøkelser. Problemet for de fleste tiltak på dette området, er at det kun foreligger få undersøkelser om virkningen på ulykkene.

Tabell 2.0.1: Oversikt over antall undersøkelser av virkninger av drift og vedlikehold av veger på antall ulykker.

 

Tiltak

Antall studier

Sist oppdatert

2.1 Alminnelig fornyelse av vegdekker - reasfaltering 12 2008
2.2 Vegdekkers jevnhet og spordybde 10 2008
2.3 Vegdekkers friksjon - drensasfalt 25 2008
2.4 Lyse vegdekker 1 1997
2.5 Sikring av veger mot skred 6 2012
2.6 Vinterdrift av veger 24 2011
2.7 Vinterdrift av gangarealer og sykkelveger 1 2011
2.8 Utbedring av feil skilting 2 2010
2.9 Vegarbeidsvarsling 4 2009
 

Hovedtrekk i virkninger på ulykkene

Fornyelse av veg­dekker (reasfaltering) medfører kun små reduksjoner av antall ulykker. Noen studier viser at antall ulykker kan øke i den første tiden etter reasfalteringen, trolig fordi farten øker. På lang sikt er effekten mer positiv. Sammenhengen mellom vegenes ujevnhet og ulykker er noe uklart. Et funn som er konsistent i ulike studier er at antall ulykker med flere biler involvert ser ut til å øke på ujevne veger. Økende spordybde medfører økende ulykkesrisiko. Den sammenlagde effekten av økende ujevnhet og spordybde over tid er en økning i antall ulykker. En reduksjon av ujevnheter og spordybde uten at hele vegen reasfalteres fører ikke til bedret friksjon og derfor ikke nødvendigvis til redusert antall ulykker.

Bedring av vegdekkers friksjon reduserer antall ulykker. Virkningen er størst på våt veg, i krappe kurver og når friksjonen i utgangspunktet er lav. Friksjon ser ut til å ha større virkning på antall ulykker enn ujevnhet. Ingen signifikante virkninger ble funnet av drensasfalt.

Lyse vegdekker reduserer ikke antall ulykker, men kun en undersøkelse er funnet om dette tiltaket. Lyse vegdekker synes å føre til økt kjørefart.

Sikring av veger mot skred må antas å redusere antallet skred og deres skadevirkninger, men betydningen av dette for antall ulykker er ikke tallfestet. Det er få person­skadeulykker som blir utløst av skred hvert år.

Vinterdrift av veger bedrer trafikksikkerheten. Dette gjelder både for salting av veg og for økning av standarden på brøyting. Samtidig medvirker mange vinterdriftstiltak til å opprettholde framkommeligheten vinterstid. Vinterdrift av fortau, gang- og sykkelveger og andre gangarealer synes ikke å gi tilsvarende gunstige virkninger for antall ulykker. I stedet kan brøyting av gangarealer i visse tilfeller gjøre disse glattere enn før og medvirke til flere fall­ulykker blant fotgjengere. Oppvarmede gangarealer, der det er bart hele vinteren, bidrar til å redusere antall fallulykker blant fotgjengere.

Utbedring av feil skilting, det vil si skilt som ikke er i samsvar med skilt­normalene, reduserer antall ulykker.

Vegarbeidsvarsling kan redusere antall ulykker i vegarbeidsområder.

Hovedtrekk i virkninger på framkommelighet

Flere av tiltakene på dette området fører til økt kjørefart. Det gjelder blant annet reasfaltering, bedring av vegdekkers ujevnhet, lyse vegdekker og vinterdrift av veger. Å bedre eller opprettholde framkommeligheten er et viktig mål i vegvedlikeholdet. Dette målet ser ut til å bli nådd for de fleste av tiltakene.

Hovedtrekk i virkninger på miljøforhold

Asfalteringsarbeider medfører støy og lukt. Bedring av vegdekkers friksjon i form av såkalt drensasfalt reduserer støynivå fra trafikken. Salting av veg fører til skader på planter nær vegen, forurensning av grunnvann, økt sølesprut fra biler, rust på biler og nedbryting av betongkonstruksjoner. De øvrige tiltak på dette området har ingen dokumenterte virkninger på miljøforhold.

Hovedtrekk i kostnader

Kostnadene for de fleste tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet er i stor grad avhengige av vegenes standard, vegbredden, trafikkmengden og andre forhold. Kostnader for sikring av veger mot ras er dessuten avhengig av lokale geologiske forhold. Kostnader for vegarbeidsvarsling varierer mellom de ulike tiltakene og er avhengige av hvilke typer vegarbeider som gjennomføres og i hvilket omfang. Reasfaltering er betydelig dyrere enn lapping av vegdekker for å redusere ujevnheter og spordybde, men kan på lang sikt være billigere fordi det ikke må gjentas like ofte for å opprettholde effekten. Drensasfalt har omtrent samme kostnad som legging av vanlig asfalt.

Hovedtrekk i nytte-kostnadsvurderinger

Standarden på vegvedlikeholdet er tilpasset trafikkmengden på vegene. Veger med stor trafikk har høyere vedlikeholdsstandard enn veger med liten trafikk. Siden både nytte og kostnader ved vegvedlikeholdstiltak varierer sterkt, avhengig av trafikkmengden, er det vanskelig å oppgi generelle nytte-kostnadsverdier for disse tiltakene.

Reasfaltering, bedring av vegdekkers ujevnhet og spordybde, samt bedring av vegers friksjon har vist seg å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Regneeksempler som er laget viser at nytten ved disse tiltakene i visse tilfeller likevel kan være stor nok til å oppveie kostnadene. Et regneeksempel tyder på at legging av såkalt drensasfalt kan være samfunns­økonomisk lønnsomt på steder hvor det inntreffer mange ulykker på våt veg. Bedre vinterdrift er også samfunnsøkonomisk lønnsomt på mange veger. For sikring av veger mot skred er virkningen på ulykkene for dårlig kjent til at meningsfulle nytte-kostnadsvurderinger er mulig.

Hovedtrekk i formelt ansvar og saksgang

Ansvaret for vegvedlikehold ligger hos vegholder, det vil si staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg. Statens vegvesen er sams vegadministrasjon for riks- og fylkesveger, dvs. at de forvalter riksvegene på vegne av staten og fylkesvegene på vegne av fylkeskommunene. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riks- og fylkesveger utføres av private entreprenører etter offentlig anbudskonkurranse. På det kommunale vegnettet utfører enkelte kommuner drift og vedlikeholdsoppgaver i egen regi (dvs. med egne maskiner og mannskaper). Kostnadene til vedlikeholdet dekkes av offentlige budsjetter.

Drift og vedlikehold av offentlige veger er i stor utstrekning normstyrt, det vil si at det finnes normer og standardkrav som fastlegger når bestemte vedlikeholds­oppgaver skal utføres, og i enkelte tilfeller hva slags tiltak som skal gjennomføres. Dette gjelder både for asfaltering av veg og for vinterdrift. For riksveger og fylkesveger utarbeider Statens vegvesens vegavdelinger vedlikeholdsplaner, som revideres årlig. Et tilsvarende program for kommunale veger utarbeides av kommunale myndigheter i de største kommunene.