Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 10: Overordnede virkemidler/ 10.8 Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon

10.8 Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon

Kapitlet er revidert i 2015 av Michael W J Sørensen (TØI)

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon er en systematisk og uavhengig granskning av trafikksikkerhetsforhold henholdsvis i en veg- eller trafikkplan og av ny eller eksisterende veg. Revisjon og inspeksjon brukes og anbefales i mange land, men det finnes likevel relativ få studier som har evaluert effekten. Effekten av både revisjon og inspeksjon av konkrete steder kan variere mye. De nyeste studiene tyder på at revisjon i gjennomsnitt reduserer antall ulykker med rundt 10-20%, mens inspeksjon typisk kan gi en reduksjon på 10-40%.

Problem og formål

Utforming av offentlige veger, trafikkregulering og vegvedlikehold bygger i de fleste land, også i Norge, på et omfattende sett av normaler, retningslinjer og veiledninger. Ett av formålene med disse er å ivareta hensynet til trafikksikkerheten. For å ta hensyn til nyeste kunnskap om hvordan ulike vegelementer, trafikkregulering og vedlikehold påvirker trafikksikkerheten blir disse håndbøkene jevnlig revidert.

Hensynet til trafikksikkerhet søkes oppnådd blant annet ved at utforming av veganlegg bygger på kunnskap om hvordan utformingen påvirker ulykkesrisikoen, og ved å fastlegge kriterier for bruk av ulike trafikkreguleringstiltak som skal sikre at tiltakene brukes slik at de gir en best mulig virkning for trafikksikkerheten. Likevel hender det at nye veger blir utpekt som spesielt ulykkesbelastet sted (black spot) kort tid etter at de blir åpnet. Det kan være flere årsaker til dette:

  • Retningslinjene er ikke oppdatert med ny kunnskap om trafikksikkerhet, bl.a. fordi mange retningslinjer kun sjeldent oppdateres.
  • Retningslinjer er kompromisser mellom motstridende formål.
  • Det gjøres kompromisser som skyldes prosjektkostnader, miljøkrav eller politiske forhold og som ikke alltid fører til den sikreste løsningen.
  • Retningslinjene blir ikke fulgt.
  • Trafikkomgivelser, trafikkmengde eller føreratferd endrer seg etter at vegen er åpnet.

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon har til formål å påvise trafikkfarlige feil eller mangler i veg- og trafikkplaner eller ved nye eller eksisterende veger og trafikkreguleringstiltak og påse at disse utbedres slik at forventet antall ulykker reduseres.

Beskrivelse av tiltaket

Formålet med trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon er å gjøre både nye og eksisterende veger så sikre som mulig allerede før vegen blir bygd eller før det skjer ulykker. Fokuset med tiltakene er bare trafikksikkerhet. Det finnes mange ulike definisjoner av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon. Her brukes følgende definisjoner som er basert på Matena et al. (2007), Cardoso et al. (2007) og Elvik (2010):

  • Trafikksikkerhetsrevisjon: En systematisk og uavhengig granskning av veg- og trafikkanlegg som er planlagt eller under bygging med sikte på å avdekke forhold som kan skape sikkerhetsproblemer for trafikantene.
  • Trafikksikkerhetsinspeksjon: En systematisk og uavhengig granskning av eksisterende veg- og trafikkanlegg med sikte på å avdekke forhold som kan som kan skape sikkerhetsproblemer for trafikantene.

En trafikksikkerhetsrevisjon bør gjøres i ett eller flere trinn under planlegging og gjennomføring av vegprosjekter: Planlegging, forberedelse, detaljplanlegging, før vegen åpnes og kort tid etter at vegen er åpnet (Matena et al., 2007). En trafikksikkerhetsinspeksjon kan gjøres regelmessig, f.eks. annethvert til hvert fjerde år, eller som reaksjon på spesifikke sikkerhetsproblemer (Cardoso et al., 2007).

Det er som regel tre partier som er involvert i prosessene: Den prosjektansvarlige, den som er ansvarlig for planleggingen og den som gjennomfører revisjonen eller inspeksjonen. Hvordan trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon gjennomføres, er som regel beskrevet i nasjonale håndbøker. Slike håndbøker inneholder ofte sjekklister over faktorer som må undersøkes. Mange land krever standardiserte kurs og opplæringstiltak og en spesiell attestering for den som gjennomfører trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon. I Norge er krav til trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon beskrevet i vegvesenet håndbok V720 «Trafikk­sikkerhets­revisjoner og -inspeksjoner» (Statens vegvesen, 2014).

Trafikksikkerhetsrevisjon er tatt i bruk blant annet i Danmark og Storbritannia i begynnelsen av 1990-årene, og Norge fulgte etter noen år senere. Revisjon finnes nå blant annet i de fleste europeiske land, Australia og i flere av delstatene i USA. Trafikksikkerhetsinspeksjon i ulike former brukes også i mange europeiske land inklusive Norge (Jørgensen et al., 1995; Brownfield, 1996; Matena et al., 2005; Lutschounig et al., 2005; Elvik, 2010; Statens vegvesen, 2014).

Virkning på ulykkene

Trafikksikkerhetsrevisjon: Selv om trafikksikkerhetsrevisjon anbefales og brukes i mange land finnes det relativt få undersøkelser hvor man har forsøkt å tallfeste virkningen på ulykkene av tiltaket.

Tabell 10.8.1 sammenfatter funnene fra de studiene som har forsøkt å estimere effekten. De eldste undersøkelsene har funnet at trafikksikkerhetsrevisjon reduserer antall ulykker med opptil 50-70 %, mens nyere studier for det meste finner en noe lavere effekt på 10-20%. Det er naturlig, at effekten vil falde over tid, som følge av forbedret trafikksikkerhetskunnskap i bransjen. Med utgangspunkt i en litteraturstudie, egen evalueringsstudium og sammenligning med effekter av lignende tiltak konkluderer Olsen et al. (2013) med at en ulykkesreduksjon på 10-20% er mest troverdig.

Tabell 10.8.1: Virkning av trafikksikkerhetsrevisjon (Surrey Country Council 1994; Jørgensen et al. 1995; BASt, 2002; ETSC, 2005, Katkus, 2012; Nabors et al., 2012; Olsen et al., 2013; Sørensen et al., 2013).

Land, årstall

Metode

Effekt

Storbritannia, 1994

Sammenligning av 19 prosjekter med revisjon og 19 prosjekter uten revisjon

Reduksjon i antall personskader fra 2,08 til 0,83 ved revisjon og 2,60 til 2,34 uten revisjon

Dvs. en reduksjon på 56% i antall personskader

Danmark, 1995

Ekspertgjennomgang av revisjonsmerknadene for 13 prosjekter

Forbedringer kan forebygge 31 personskade- og materiellskadeulykker og 17 skadde per år

Prosentvis reduksjon er ikke estimert

Tyskland, 2002

Studie av 49 pilotrevisjoner

Reduksjon på opptil 70% i antall ulykker på nye veger

Skottland, 2005

Vurdering av å implementere revisjon i region

Effekten for konkrete steder er ikke beskrevet

Reduksjon av årlig antall ulykker i regionen med 1%

Irland, 2012

Trafikksikkerhetsgjennomgang av et eksisterende veganlegg

30% av de funne problemer har vært ulykkesfaktorer i registrerte ulykker. Disse kunne i noen grad ha vært spart, hvis der var blitt gjennomført revisjon før vegen ble bygd

USA, 2012

Sammenligning av 5 prosjekter med revisjon og 5 prosjekter uten revisjon

Reduksjon på 11%, 11%, 13%, 26% og 54% i antall personskade- og materiellskadeulykker for fem steder

Reduksjon på 31% i antall personskadeulykker for et sted

Reduksjon på 50% i alvorlige personskadeulykker for et sted

Danmark, 2013

Gjennomgang av tiltak foreslått i 28 revisjoner

Reduksjon i antall ulykker på 6-47%, med en gjennomsnittlig besparelse på 14%. Følsomhetsanalyse viser at samlede reduksjon med stor sannsynlighet vil være 8-20%.

Trafikksikkerhetsinspeksjon: En evalueringsstudie av trafikksikkerhetsinspeksjoner av 300 spesielt ulykkesbelastede steder i New York viste en nedgang av antall ulykker på mellom 20 og 40% (FHWA, 2006). En annen studie fra USA viste at trafikksikkerhetsinspeksjoner førte til en reduksjon av antall ulykker på mellom 12,5 og 23,4% (FHWA, 2006).

Trafikksikkerhetsinspeksjon kan føre til implementering av ulike tiltak som eksempelvis fjernelse av farlige gjenstander langs vegen, oppsetting og utbedring av rekkverk, oppsetting og utbedring av trafikkskilt samt fjerning av sikthindre, som alle er tiltak med dokumentert positiv effekt på trafikksikkerhet (Elvik, 2006).

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon kan i tillegg til de konkrete sikkerhetseffektene også ha noen mer langsiktige, generelle positive effekter såsom forbedret trafikksikkerhetspraksis og -kunnskap blant vegingeniører, forbedret standarder for vegbygging, større fokus på trafikksikkerhet samt bedre prosesser for planlegning og bygging av veganlegg (ETSC, 2005; Katkus, 2012; Olsen et al., 2013).

Elvik (2012) har undersøkt i hvilken grad det finnes en sammenheng mellom bruk av 10 ulike formelle hjelpemidler for kartlegging og forbedring av sikkerheten inklusive trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon og trafikksikkerhetsnivå i 18 europeiske land. Analysen gir tvetydige resultater og det kan verken be- eller avkreftes at samlet bruk av disse 10 hjelpemidlene gir økt sikkerhetsnivå. Undersøkelsen omfatter ikke en separat evaluering av effekten av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon.

Virkning på framkommelighet

Store trafikkulykker kan i noen tilfeller blokkere vegen og dermed skape avviklingsproblemer for trafikken. Reduksjon av antallet av slike ulykker kan derfor tenkes å ha en positiv, men begrenset, effekt på framkommelighet. Det er imidlertid ikke dokumentert noen virkning av revisjon og inspeksjon på framkommelighet.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke dokumentert noen virkning på miljøforhold.

Kostnader

Kostnader ved trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon varierer avhengig bl.a. av størrelsen på prosjektet og når i planleggingsprosessen tiltak gjennomføres. Kostnader inndeles vanligvis i:

  • Tidsbruk for revisor/inspektør
  • Økt tidsbruk for prosjekterende til saksbehandling og omprosjektering
  • Endret anleggskostnad, vanligvis en økning
  • Eventuelle forsinkelser i planleggings- og byggeprosess.

Kostnader som er knyttet til gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjon er sammenfattet i tabell 10.8.2 for flere land. Tidskostnadene varierer mye mellom 600 og 50.000 € per revisjon, noe som svarer til 0,1-1,0% av anleggs­kostnadene. De samlede kostnader til tidsbruk og økt anleggskostnader er 12.000-820.000 €, eller 0,5-4% av de samlede anleggskostnader. Den prosentvise økning i samlede kostander er generelt størst for små prosjekter og minst for store prosjekter (ADB, 2003; Jordan, 2003; ETSC, 2005; Olsen et al., 2013).

Som eksempel på kostnader for revisjon har Olsen et al. (2013) estimert at den samlede kostnad til ekstra tidsbruk og økte anleggskostnader for 28 revisjoner til ca. 1,17 mill. €. Dette varierer fra 12.000 til 190.000per revisjon. Tidskostnadene utgjør ca. en tredjedel av de samlede kostnader. Ved små prosjekter er tidskostnadene ca. 7000 €, mens de er ca. 27.000 € for store prosjekter. Økte anleggskostnad er i gjennomsnitt 29.000 € per prosjekt, varierende mellom 3.000 € og 160.000 €.

Tabell 10.8.2 sammenfatter også kostnader ved trafikksikkerhetsinspeksjon. Kostnadene ligger på omtrent 10.000 € per km eller opptil 50.000 € hvis man inkluderer anleggskostnader.

Tabell 10.8.2: Estimerte kostnader ved trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon i ulike land samt nytte-kostnadsvurderinger (Jørgensen et al. 1995; ETSC 1997, 2005; Macaulay & Mcinerney, 2002; Jordan, 2003; ADB, 2003; Rosebud, 2003; ETSC, 2005, Matena  et al., 2005; Lutschounig et al., 2005; FHWA, 2006, 2014; SWOV, 2012; Nabors et al., 2012, Olsen et al., 2013, Pfeiffer, 2013).

 

Revisjon, Tidskostnad for revisor og prosjekterende

Revisjon, Tids- og anleggskostnad

Inspeksjonskostnad

Nytte- kostnadsbrøk

 

per revisjon

Andel av anleggskostnad

per revisjon

Andel av anleggskostnad

Norge

-

0,1-1,0%

-

-

< 50.000 €/km (inkl. anleggskostnad

1,34

Danmark (1995)

5.000-50.000 €

0,2%

-

1,35%

-

1,46

Danmark (2013)

6.000-26.000 €

0,6%

12.000-190.000 €

1,5%

-

1,25

England

700-1.400 €

0,5%

-

0,5-3%

-

15

Skottland

-

-

-

-

-

14

Nederland

3.200-4.600 €

-

-

-

-

 

Tyskland

800-5.000 €

<< 1,0%

-

-

-

4 - 99

Østerrike

700-2.500 €/km

0,1-0,15%

-

-

1 arbeidsdag/10 km

50

Tsjekkia

1.000-3.000 €

-

-

-

-

 

Portugal

-

-

-

4-7% (av planleggings-kostnadene)

3 arbeidsdager/40 km

1,2 - 116

USA

2.000-5.000 €

-

30.000-820.000 €

 

-

 

Australia

600-6.000 €

0,2% (gjennomsnitt)

-

<4%

10.000 €/km

3 - 242

New Zealand

-

-

-

<4%

-

20

Jordan

-

-

-

-

-

1,2

Nytte-kostnadsvurderinger

Den største fordelen med trafikksikkerhetsrevisjon er at ulykker kan forebygges før det faktisk skjer ulykker, og at feil og mangler ved vegen kan utbedres før vegen er bygd. Dermed blir trafikksikkerhetsarbeid mer effektivt og billigere. Nytte-kostnadsanalyser av trafikksikkerhetsrevisjoner er gjennomført i Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike, England, Skottland, USA, Australia, New Zealand og Jordan. Tabell 10.8.2 sammenfatter resultatene.

Det er stor forskjell mellom nytte-kostnadsbrøkene i de ulike land og for ulike prosjekter. Denne ligger mellom 1,2 i Jordan og opp til 242 i Australia. I Australia er nytte-kostnadsbrøken større enn 1 for 90 % av alle prosjektene, og større enn 10 for omtrent 75% av alle prosjektene (Macaulay & Mcinerney, 2002). Olsen et al. (2013) vurderer at de meget høye nytte-kostnadsbrøker er utroverdige og at en nyttekostnadsbrøk på 1,2-1,5 synes mest realistisk for nye nordiske prosjekter.

Nytte-kostnadsbrøken for trafikksikkerhetsinspeksjoner er ifølge en australsk undersøkelse 2,4-84 (Macaulay & Mcinerney, 2002). Dette synes meget høy. De viser imidlertid også at nyttekostnadsbrøken er 65-80% mindre enn nyttekostnadsbrøk for trafikksikkerhetsrevisjon. Dette høres mer rimelig ut.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Statens vegvesen har tatt initiativ til innføring av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjoner i Norge.

Formelle krav og saksgang

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon i Statens vegvesen skal planlegges og fastsettes gjennom planer, både i den 4-årige tiltaksplanen for trafikksikkerhet og i årsplaner. Enkeltrevisjoner og -inspeksjoner, utover det som er fastsatt i planene, kan initieres av en oppdragsgiver ved behov. Håndbok V720 «Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner» beskriver prosessene og metodikken.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

I samsvar med bestemmelsene i forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen, er det regionvegkontorene som har ansvar for at det gjennomføres trafikksikkerhetsrevisjoner ved alle vegprosjekter og at det gjøres trafikksikkerhetsinspeksjoner ved vegene som er i bruk. Ved alle trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner skal det utnevnes en eller flere revisorer som skal revidere eller inspisere vegprosjekt eller eksisterende vegs utformingsmessige egenskaper. Dersom revisjonen eller inspeksjonen skal gjennomføres av en gruppe, skal minst ett medlem av denne gruppen være godkjent revisor i tråd med retningslinjene i håndbok V720 «Trafikksikkerhetsinspeksjoner og -revisjoner» og bestemmelsene i forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen.

Referanser

ADB (2003). Road safety audit for road projects - An operational tool kit, Asian Development Bank (ADB), juni 2003.

BASt (2002). Sicherheitsaudit für Strassen (SAS) in Deutschland. Berichte der BASt; Verkehrstechnik Heft V98.

Brownfield, J. (1996). The Application of Safety Audit Principles as a Means of Accident Prevention. Proceedings, Vol 4A, 11-27, of the Conference Road Safety in Europe and Strategic Highway Research Program (SHRP), Prague, the Czech Republic, September 20-22, 1995. Swedish National Road and Transport Research Institute, Linköping.

Cardoso, J.L., Stefan, C., Elvik, R. & Sørensen, M. (2007). Road safety inspection - best practice Guidelines and Implementations. Steps, report D5, Ripcord-Iserest.

Elvik, R. (2006). Road safety inspection: safety effects and best practice guidelines. TØI Rapport 850/2006, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R. (2010). Assessment and applicability of road safety management evaluation tools: Current practice and state-of-the-art in Europe, TØI Rapport 1113/2010, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R. (2012). Does the use of formal tools for road safety management improve safety performance? Transportation Research Record, 2318, 2012, 1-6.

ETSC (1997). Road safety Audit and safety impact assessment, European Transport Safety Council (ETSC), august 1997.

ETSC (2005). ETSC Fact Sheet - Road Safety Audit, number 05, European Transport Safety Council (ETSC), juli 2005.

FHWA (2006). FHWA Road Safety Audit Guidelines. FHWA-SA-06-06, Federal Highway Administration, US Department of Transportation.

FHWA (2014). Road Safety Audits (RSA). Federal Highway Administration, US Department of Transportation, http://safety.fhwa.dot.gov/rsa/.

Jordan, P. (2003). The benefits of Road safety audit in the motorising world, Piarc World Road Congress, oktober 2003, Durban, Sydafrika.

Jørgensen, N. O., Andersen, K. B., Christensen, J., Pedersen, J., Østergaard, L. og Nilsson, P. K. (1995). Trafiksikkerhedsrevisionsprojektet. Evaluering. Det eksterne panels rapport. Rapport nr 33. Vejdirektoratet, København.

Katkus, M. (2012). Cost-Benefit Analysis in Road Safety Audit Procedure, Baltris Road Safety, Palanga 29. August 2012, www.baltris.org/Newsletter/Cost-Benefit-analysis-kopia.pdf.

Lutschounig, S., Nadler, H. & Mocsari, T. (2005). Description of the current practice of RSI. Report D5.1, Ripcord-Iserest.

Macaulay, J. & Mcinerney, R. (2002). Evaluation of the proposed action emanating from road safety audits. Australian Road Research Board, Austroads, Sydney.

Matena, S., Löhe, U. & Vaneerdewegh, P. (2005). Road Safety Audit - Current Practice. Report D4.1, Ripcord-Iserest.

Nabors, D., Gross, F., Moriarty, K., Sawyer M. & Lyon C (2012). Road Safety Audits: An Evaluation of RSA - Programs and Projects, FHWASA12037, U.S. Department of Transportation, Federal Highway Administration.

Olsen, T. V., Valentin, U., Sørensen, M. W. J. & Elvik, R. (2013). Evaluering af trafiksikkerhedsrevision i Danmark, Via Trafik og Transportøkonomisk institutt, juni 2013.

Pfeiffer, L. (2012). Road Safety Audit - Introduction of the methodological workflow - RSA part 1, Support for Implementing Measures for the South East Core Regional Transport Network Multi Annual Plan.

Rosebud (2003). Screening of efficiency assessment experiences - report state of the art. Report D2, WP1, Rosebud (Road Safety and Environmental Benefit-Cost and Cost-effectiveness Analysis for use in Decision making.

Sørensen, M. W. J., Elvik, R., Valentin, U. og Olsen, T. V. (2013). Trafikksikkerhetsrevisjon i Danmark: Billig forebyggelse av trafikkulykker, Samferdsel, vol. 52. nr. 3, side 8-9, april 2013.

Statens vegvesen (2014). Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner, veiledning, www.vegvesen.no/_attachment/635063/binary/964109?fast_title=H%C3%A5ndbok+V720+Trafikksikkerhetsrevisjon+og+inspeksjoner.pdf.

Surrey Country Council (1994). Road safety Audit: An investigation into casualty savings - Discussion report. Surrey Country Council Highways management Division.

SWOV (2012). The Road Safety Audit and Road Safety Inspection, SWOV Fact sheet, SWOV, Leidschendam, juni 2012.