2 Opplegg for arbeidet med Trafikksikkerhetshåndboken

2.1 Systematisk litteratursøking

Trafikksikkerhetshåndboken bygger på en omfattende gjennomgang av norske og utenlandske undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak på ulykker og skader. Disse undersøkelsene er funnet gjennom en systematisk litteratursøking. I dette avsnittet beskrives opplegget for litteratursøking i Trafikksikkerhets­håndboken.

Litteratursøkingen består av det som, kanskje litt upresist, kan kalles en "fast" og en "variabel" del. Den variable delen bygger på den faste og er et supplement til denne. Den faste delen av litteratursøkingen er en systematisk gjennomsøkning av følgende hovedgrupper av kilder til litteratur:

1   Tidligere utgaver av Trafikksikkerhetshåndboken

2   Tidsskrifter

3   Rapportserier

4   Konferanserapporter

5   TØIs bibliotek

6   Bibliografiske databaser

Den variable delen av litteratursøkingen består av bestilling av henvisninger på grunnlag av litteraturlistene i undersøkelser som er funnet i de seks hovedkildene som er nevnt over.

Tidligere utgaver av Trafikksikkerhetshåndboken. De to tidligere utgavene av Trafikksikkerhetshåndboken (Pedersen, Elvik og Berard-Andersen, 1982; Elvik, Vaa og Østvik, 1989) er gjennomgått og alle undersøkelser det henvises til forsøkt skaffet. Ingen undersøkelser det er henvist til i tidligere utgaver av Trafikk­sikkerhetshåndboken er ansett som irrelevante. Selv om den første utgaven av boken henviser til mange undersøkelser som i dag er forholdsvis gamle (20-25 år) og kan ha blitt erstattet av nyere og bedre undersøkelser, er ingen av disse undersøkelsene utelatt. Det er to hovedgrunner til det. For det første er det viktig å få vite om nye og gamle undersøkelser kommer til samme resultat. For det andre er forskningen kumulativ. Det betyr at nye undersøkelser bygger på resultatene av eldre undersøkelser, men forsøker å raffinere, bekrefte, avsanne eller utdype disse resultatene ved å gjenta undersøkelsene eller ved å bruke bedre undersøkelses­opplegg for å unngå metodesvakheter.

Tidsskrifter. Et utvalg av tidsskrifter er gjennomgått systematisk og relevante artikler plukket ut. Tabell G.2.1 viser hvilke tidsskrifter som er gjennomgått og hvilke årganger av hvert tidsskrift gjennomgangen omfatter.

Tabell G.2.1: Tidsskrifter som er gjennomgått som del av litteratursøking til Trafikksikkerhetshåndboken

Tidsskriftets navn	Årganger
Accident Analysis and Prevention	1969-
Australian Road Research (opphørte i 1991)	1970-91
Dansk Vejtidsskrift	1980-
Ergonomics	1980-
Highway Research Record (opphørte i 1974)	1960-74
Human Factors	1980-
IATSS Research	1980-
ITE-Journal (tidligere Traffic Engineering)	1970-
Journal of Risk and Uncertainty	1988-
Journal of Safety Research	1969-
Journal of Traffic Medicine	1974-
Journal of Transport Economics and Policy	1970-
Journal of Transportation Engineering	1970-
Nordic Road and Transport Research	1989-
NTR-nytt	1992-
Policy Sciences	1980-
Public Roads	1980-
Recherche - Transports - Sécurité (RTS)	1984-
Risk Analysis	1981-
Samferdsel	1970-
Safety Science (tidligere Journal of Occupational Accidents)	1980-
Strassenverkehrstechnik	1980-
Traffic Engineering and Control	1970-
Trafikken og Vi	1970-
Transportation Research (series A and B)	1980-
Transportation Research (series C)	1993-
Transportation Research Record (erstattet Highway Research Record)	1974-
Zeitschrift für Verkehrssicherheit	1970-

De antatt viktigste tidsskrifter er gjennomgått fra ca 1970 eller fra første årgang. Mindre viktige tidsskrifter er gjennomgått fra 1980. Highway Research Record opphørte i 1974 og er blitt erstattet av Transportation Research Record.

Rapportserier. Rapporter utgitt av en rekke forskningsinstitusjoner og myndig­heter i ulike land er gjennomgått. Tabell G.2.2 viser de rapportserier som er gransket systematisk i litteraturstudien.

Tabell G.2.2: Rapportserier som er gjennomgått som del av litteratursøking til Trafikksikkerhetshåndboken

Utgiver og rapportserier	Årganger
Australian Road Research Board (ARRB) (Australia)
- Proceedings of ARRB Conferences	1970-
Beratungsstelle für Unfallverhüting (BFU) (Sveits)
- BFU Reports	1980-
Bundesanstalt für Strassenwesen (BASt) (Tyskland)
- Forschungsberichte der BASt	1977-
- Heft Unfall- und Sicherheitsforschung - Strassenverkehr	1974-
Kommunikationsforskningsberedningen (KFB; TFB; TFD) (Sverige)
- KFB, TFB, TFD-meddelanden	1977-
- KFB, TFB, TFD-rapporter	1977-
Lunds Tekniske Høgskole (Sverige)
- Rapporter mv utgitt av Institutionen för Trafikteknik	1977-
Nordisk Ministerråd (Norden)
- NORD-rapporter	1980-
- NTR-rapporter	1973-
- Nordiske Seminar og Arbeidsrapporter	1988-
Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF) (Norden)
- NVF-rapporter	1970-
Organization of Economic Cooperation and Development (OECD)
- OECD-rapporter	1970
Rådet for Trafiksikkerhedsforskning (Danmark)
- RfT-notater	1969-
- RfT-rapporter	1969-
SINTEF Samferdselsteknikk/NTH Samferdselsteknikk (Norge)
- SINTEF/NTH-notater	1975-
- SINTEF/NTH-rapporter	1975-
Society of Automotive Engineers (SAE) (USA)
- SAE Technical Paper Series	1980-
Statens Vegvesen (Norge)
- Statens Vegvesens håndbokserie	1980-
- Rapporter utgitt av Vegdirektoratet og vegkontorene	1980-
Statens Väg- och Trafikinstitut (VTI) (Sverige)
- VTI-meddelanden	1975-
- VTI-rapporter	1975-
- VTI-notater	1975-
- VTI-särtryck	1975-
SWOV (Nederland)
- SWOV-rapporter	1970-
- Særtrykk, konferanserapporter mv utgitt av SWOV	1970-
Transportøkonomisk institutt (TØI) (Norge)
- TØI-arbeidsdokumenter	1970-
- TØI notater	1970-
- TØI rapporter	1963-
- TØI-temahefter og andre publikasjoner	1970-
UK Transport Research Laboratory (TRL; TRRL; RRL) (Storbritannia)
- TRL Contractor Reports	1985-
- TRL, TRRL, RRL Research Reports	1965-
- TRRL Supplementary Reports	1965-
US Department of Transportation (USA)
- Rapporter fra Federal Highway Administration	1980-
- Rapporter fra National Highway Traffic Safety Administration	1980-
US Transportation Research Board (TRB) (USA)
- Highway/Transportation Research Board Bulletin	1960-
- National Cooperative Highway Research Programme Reports	1970-
- Special Reports og State-of-the-Art Reports	1980-
Vejdirektoratet (Danmark)
- Rapporter fra direktoratets ulike avdelinger	1980-

Årgangene som er gjennomgått for de ulike rapportserier dekker stort sett hele det tidsrom vedkommende rapportserie har eksistert. For antatt mindre viktige rapport­serier er bare årganger etter 1980 gjennomgått.

Konferanserapporter. Hvert år eller med andre faste mellomrom holdes en del internasjonale konferanser og faglige seminarer som behandler trafikksikkerhets­spørsmål. Det er vanlig at det utgis konferanserapporter (proceedings) som inneholder de innlegg som er holdt på disse konferansene. For konferanser som holdes regelmessig, er konferanserapportene for de siste års konferanser gjen­nomgått systematisk. Tabell G.2.3 viser hvilke konferanseserier dette gjelder.

Tabell G.2.3: Konferanserapporter gjennomgått som del av litteratursøking til Trafikksikkerhetshåndboken

Konferanse (hyppighet)	Årganger
Alcohol, Drugs and Traffic Safety (hvert tredje år)	1971-
PTRC Summer Annual Conference (årlig)	1985-
Road Safety in Europe (VTI m fl) (annenhvert år)	1985-
Road Safety on Two Continents (VTI og TRB) (annenhvert år)	1985-
TRB Annual Meeting (årlig)	1985-
VTI/TFBs Forskerdager (årlig)	1989-

I tillegg til de regelmessige konferansene, holdes en del andre konferanser. Kon­feranserapporter for disse konferansene er også søkt skaffet.

Litteratursøking i TØIs bibliotek. Det er søkt litteratur om virkninger av trafikk­sikkerhetstiltak i TØIs bibliotek ved hjelp av emneord. Undersøkelser som er funnet, og som ikke allerede er funnet ved hjelp av de andre søkemetodene, er benyttet. Det ble ved dette litteratursøket ikke satt noen grense for hvor gamle undersøkelser som kom med.

Bibliografiske databaser. Det er søkt litteratur gjennom to internasjonale bibliografiske databaser. Det er VTIs database ROADLINE og OECDs database IRRD. Slik søking er bare gjort i tilfeller hvor de andre søkemetodene ikke har gitt tilfredsstillende resultater.

Ved litteratursøking av litteratur i de tidsskrifter, rapportserier og konferanse­rapporter mv som er nevnt over, er et stort antall undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak funnet. Mange av disse undersøkelsene gir henvisninger til andre undersøkelser som ikke finnes i de kildene det er søkt systematisk i. Disse undersøkelsene er skaffet i den grad de ut fra sin tittel og omtalen av dem antas å være relevante. En slik søkemåte garanterer ikke hundre prosent treffsikkerhet. Man vil, ved å bestille litteratur på grunnlag av litteraturlister, nesten alltid gå glipp av enkelte undersøkelser som er relevante. Samtidig vil man bestille enkelte undersøkelser som viser seg ikke å være relevante.

til toppen

2.2 Hvilke typer undersøkelser er det lagt særlig vekt på å finne?

Det er lagt stor vekt på å finne undersøkelser som har tallfestet, eller i det minste forsøkt å tallfeste, virkningen av tiltakene på antall ulykker, ulykkesrisiko, antall skader eller skaderisiko. Undersøkelser som i stedet for ulykker eller skader benytter f eks konflikter mellom trafikanter eller endringer av trafikantatferd som mål på virkningen av et tiltak er regnet som mindre relevante. En grunn til det, er at mange former for atferd ikke har en kjent sammenheng med ulykkestall eller risiko. En annen grunn, er at det endelige mål med ethvert trafikksikkerhetstiltak er å redusere forventet ulykkestall eller skadetall. For å kunne si noe om hvor formålstjenlige ulike tiltak er, må derfor virkningen på ulykker eller skader måles direkte.

Det betyr ikke at mål på f eks trafikantatferd er uinteressante. Tvert om kan de ved å supplere ulykkestall gjøre en undersøkelse mer verdifull. Eksempelvis er det større grunn til å tro på en undersøkelse som både har målt endringer i fart og endringer i ulykkestall - og funnet at endringene har nær sammenheng med hverandre - enn på en undersøkelse som bare har målt enten fart eller ulykkestall alene.

til toppen

2.3 Sortering av undersøkelser

De undersøkelser som er funnet gjennom litteratursøkingen er ordnet etter hvilket eller hvilke trafikksikkerhetstiltak de gjelder. Enkelte undersøkelser gjelder flere tiltak og blir derfor henvist til flere ganger i Trafikksikkerhetshåndboken. De fleste undersøkelser tar imidlertid kun for seg virkningen av ett trafikksikker­hetstiltak.

En svakhet ved en del undersøkelser er at det undersøkte tiltaket ikke er beskrevet særlig detaljert. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hvilket tiltak undersøkelsen gjelder. Eksempelvis kan det for en del undersøkelser om politi­kontroll være vanskelig å avgjøre om kontrollene har vært rettet mot fart, vikeplikt, personlig verneutstyr eller annen atferd (Vaa 1993B). I slike tilfeller er en "liberal tolkning" lagt til grunn. Det innebærer at undersøkelser som kan være relevante for flere tiltak, er tatt med for alle tiltak de kan være relevante for.

Det har tradisjonelt vært regnet som en fordel ved en undersøkelse at den har forsøkt å rendyrke virkningen av et bestemt trafikksikkerhetstiltak. Man kan imidlertid spørre seg om dette alltid er mest nyttig for den som skal planlegge og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Det er vanlig at et sett av trafikksikkerhets­tiltak kombineres til et program. Da er det programmets totale virkninger det er behov for å vite noe om. Det er ikke sikkert at virkningen av et trafikksikkerhets­program er lik summen av virkninger av de enkelte tiltak programmet består av. Et tiltak har ikke nødvendigvis den samme virkning når det gjennomføres sammen med andre tiltak som når det gjennomføres alene.

En annen svakhet ved mye av forskningen om virkninger av trafikksikkerhets­tiltak, er at den "kommer på etterskudd" og ikke alltid gir et godt grunnlag for å predikere virkninger av nye tiltak. Undersøkelser om virkninger av et tiltak må nødvendigvis gjøres etter at tiltaket er gjennomført og har hatt mulighet til å virke. Resultatene kan si noe om virkninger av det gjennomførte tiltaket. Men det plan­leggere av tiltak trenger kunnskap om, er de forventede virkninger av tiltak som ennå ikke er gjennomført. Det er ikke alltid sikkert at disse virkningene vil være de samme som virkninger av tidligere gjennomførte tiltak.

til toppen

2.4 Metaanalyse som hjelpemiddel til å oppsummere resultater

I denne utgaven av Trafikksikkerhetshåndboken er resultatene av de undersøkelser som er funnet om virkninger på ulykker og skader av ulike tiltak oppsummert ved hjelp av metaanalyser, så langt det har vært mulig. Med metaanalyser menes en tallmessig sammenstilling og oppsummering av resultatene av flere undersøkelser om det samme tiltaket, i form av et veid gjennomsnittsresultat (Elvik 1994B). Som del av metaanalysen studeres faktorer som påvirker det veide gjennomsnitts­resultatet og den statistiske usikkerheten i dette.

Metaanalyser kan utføres når (1) antall ulykker eller skader som det enkelte resultat i en undersøkelse bygger på er kjent og (2) det finnes flere resultater. Opplegget for metaanalyser av undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhets­tiltak er nærmere beskrevet i en egen rapport (Elvik 1994B). Her beskrives bare hovedtrekkene, slik at leseren kan forstå de resultater som legges fram i de enkelte kapitler.

Hovedtrekk i metaanalyser. Enheten i en metaanalyse er et resultat. Med et resultat av en undersøkelse menes her et tallmessig anslag på endringer i ulykkes­tall, ulykkesrisiko, skadetall, skadegrad, eller skaderisiko som i undersøkelsen til­skrives det undersøkte tiltaket. Et resultat av typen "ingen signifikante endringer i ulykkestall ble påvist" kan ikke inngå i en metaanalyse hvis ikke resultatet også beskrives mer konkret. En og samme undersøkelse kan inneholde mer enn ett resultat. I slike tilfeller er alle resultater, eller de viktigste resultatene (i under­søkelser med svært mange resultater), brukt i metaanalysene.

For hvert resultat som inngår i en metaanalyse av et gitt tiltak, er det, som et minimum, registrert opplysninger om følgende egenskaper ved undersøkelsen:

1   Navn på forfatter(e) av undersøkelsen

2   Årstall for utgivelse

3   Land undersøkelsen er utgitt i

4   En kode for typen undersøkelsesopplegg

5   Spesifikasjon av hvilke ulykkestyper eller former for skade resultatene gjelder

6   Spesifikasjon av hvilke skadegrader resultatene gjelder

7   Opplysninger som beskriver undersøkelsens kontekst

8   Opplysninger om antall ulykker eller skader som ligger til grunn for det enkelte resultat

9   Beregnede resultater

Enkelte av disse punktene vil bli nærmere forklart i kapittel 5 om krav til gode metoder i trafikksikkerhetsforskningen. Dette gjelder særlig punktet om ulike typer undersøkelsesopplegg og deres sterke og svake sider.

Variabler som beskriver virkninger av tiltak. For tiltak som primært virker på antallet ulykker, er det skilt mellom følgende alvorlighetsgrader for ulykker:

1   Dødsulykker, som vanligvis betyr ulykker der minst ett menneske er blitt drept straks eller dør innen 30 døgn etter ulykken.

2   Personskadeulykker, som er alle ulykker hvor det er påvist personskade. I de fleste tilfeller omfatter dette også dødsulykker, men i undersøkelser hvor døds­ulykkene er skilt ut, omfatter personskadeulykkene ikke dødsulykker.

3   Materiellskadeulykker, som er alle ulykker som kun har ført til materielle skader, ikke personskader.

4   Ulykker av uspesifisert skadegrad, som i de fleste tilfeller trolig omfatter en blanding av dødsulykker, øvrige personskadeulykker og materiellskadeulykker, men med ukjente innbyrdes forholdstall.

For tiltak som primært virker på skadegraden ved ulykker, er det skilt mellom følgende skadegrader:

1   Drepte, eller dødelige skader

2   Alvorlige skader, som ofte er skader som krever sykehusinnleggelse

3   Lettere skader, som ofte ikke krever sykehusinnleggelse, men gis medisinsk behandling utenfor sykehus

4   Uskadet

Det finnes ingen standarddefinisjoner av skadegrad i litteraturen. Definisjonene som er gitt over representerer den vanligste bruksmåten for begrepene. Den så­kalte AIS-skalaen (AIS = Abbreviated Injury Scale) brukes mye i skade­klassifikasjon. Den består av seks verdier. AIS 6 er drept, AIS 3, 4 og 5 er alvorlig skade, AIS 2 er moderat skade og AIS 1 er lettere skade. I noen undersøkelser slås lettere og moderate skader (AIS 1 og 2) sammen under navnet lettere skader.

Statistisk vekting av resultater. I metaanalyse regnes det ut et veid gjennomsnitts­resultat av de undersøkelser som inngår i analysen. Vektene til de enkelte resul­tater beregnes på en slik måte at den statistiske usikkerheten i det veide gjennom­snittsresultatet blir minst mulig. Vektene avhenger av ulykkestallene, slik at jo flere ulykker et resultat bygger på, desto høyere er den statistiske vekten til resul­tatet. Et talleksempel kan vise dette.

Anta at det på et sted ble registrert 45 ulykker før tiltaket og 27 etter. I et kontrollområde uten tiltak (se nærmere drøfting av ulike undersøkelsesopplegg i kapittel 5) ble det registrert 223 ulykker før tiltak, 218 etter. Den statistiske vekten til resultatet er da: 1/(1/45 + 1/27 + 1/223 + 1/218) = 14,64. Sett at ulykkestallet hadde vært henholdsvis 572 og 418 på tiltaksstedet og 4.231 og 4.319 på kon­trollstedet. Den statistiske vekten ville da ha vært: 1/(1/572 +1/418 + 1/4.231 + 1/4.319) = 216,92.

De statistiske vektene beregnes på ulike måter for ulike typer undersøkelses­opplegg, men avhenger alltid av ulykkes- eller skadetallet. Tallverdien til de statistiske vektene gir et mål på størrelsen av datagrunnlaget, regnet i antall ulyk­ker eller skader, et resultat bygger på. Jo større datagrunnlaget er, desto mer pre­sist kan virkningen beregnes. I innledningskapitlene til hvert hovedkapittel oppgis tall­verdien til de statistiske vektene resultatene som presenteres i de enkelte tiltaks­kapitler bygger på.

Kontroll av resultaters generaliserbarhet. I metaanalyse teller resultater som bygger på mange ulykker eller skader mye, resultater som bygger på få ulykker eller skader teller lite. Rent statistisk sett er dette slik det bør være, men en vanlig innvending mot metaanalyse, er at et veid gjennomsnittsresultat fra en rekke un­dersøkelser ikke gir mening, fordi man blander "hummer og kanari". Eksempelvis kan det tenkes at ulike undersøkelser om et tiltak har brukt ulike metoder og av den grunn kommet til forskjellige resultater. Da kan det være misvisende å blande sammen de ulike metodene til et gjennomsnitt som ikke representerer noen av dem.

En av fordelene med metaanalyse, er at man kan undersøke hvor mye en slik innvending har for seg. På denne måten kan man kontrollere resultaters gene­raliserbarhet, det vil si få vite hvor forsvarlig og informativt det er å presentere et veid gjennomsnittsresultat som bygger på en rekke undersøkelser. Et utgangs­punkt for en slik kontroll er å studere resultatfordelingsdiagrammer. Et eksempel på et slikt diagram er vist i figur G.2.1.

Diagrammet viser 30 resultater av undersøkelser av virkninger av hodestøtter i personbiler på sannsynligheten for å bli skadet i påkjøring bakfra ulykker. Den vannrette aksen viser endringer i denne sannsynligheten. Verdien under 1,0 betyr at sannsynligheten for å bli skadet er redusert, verdien 1,0 betyr at sannsynligheten for å bli skadet er uendret og verdier over 1,0 betyr at den er økt. Den loddrette aksen viser den statistiske vekten til hvert resultat. Jo større denne verdien er, desto flere skader bygger resultatet på. Prikkene viser de enkelte resultater. I tillegg er tre mål på hovedtendensen i resultatene vist: gjennomsnittet, median­verdien og modusverdien.

Figur G.2.1: Resultatfordelingsdiagram for undersøkelser om virkninger av hodestøtter i personbiler

Ved å studere slike resultatfordelingsdiagrammer, kan man danne seg en be­grunnet oppfatning om hvor informativt et veid gjennomsnittsresultat er. Resultat­fordelingsdiagrammet forteller blant annet om følgende egenskaper ved fordeling­en av resultater:

1   Modalitet

2   Skjevhet

3   Avviksfølsomhet

Med modalitet menes hvor mange "humper" eller topper fordelingen av resultater har. Figur G.2.1 viser en unimodal fordeling, det vil si en fordeling hvor data­punktene samler seg omkring et toppunkt. I en slik fordeling vil det veide gjen­nomsnittsresultatet, som vist på figur G.2.1, ligge nær fordelingens toppunkt og dermed være representativt for tyngdepunktet i fordelingen.

En bimodal fordeling er en som har to humper. I en slik fordeling vil gjen­nomsnittet ofte ligge mellom de to humpene, og slik sett være lite informativt. Bi­modale fordelinger bør todeles og et gjennomsnitt beregnes for hvert modus. Man kan også tenke seg fordelinger uten noe klart mønster i det hele tatt, konturløse fordelinger. I slike fordelinger spriker resultatene voldsomt, uten noen klar ten­dens i noen retning. Et gjennomsnitt kan da bli vilkårlig og tilsløre forskjeller som det er viktig å fremheve.

Skjevhet i en fordeling betegner hvordan datapunktene fordeler seg omkring gjennomsnittet, det vil si hvordan de enkelte resultater fordeler seg omkring et veid gjennomsnittsresultat. Hvis en fordeling er svært skjev, vil gjennomsnittet gi et misvisende bilde av hvor hovedtyngden av resultater ligger. Hvor skjev en fordeling er, kan man få et mål på ved å sammenligne gjennomsnittet, median­verdien i fordelingen og modusverdien. Medianverdien er det resultat som deler fordelingen akkurat på midten, slik at halvparten av resultatene ligger til venstre for medianen og halvparten til høyre for medianen. Modusverdien er det resultatet som har høyest statistisk vekt av resultatene som inngår i en fordeling. I en symmetrisk fordeling, vil gjennomsnitt, medianverdi og modusverdi falle sammen eller ligge nær hverandre. Som man kan se av figur G.2.1, ligger disse tre verdiene svært nær hverandre i resultatfordelingsdiagrammet for hodestøtter.

Avviksfølsomhet betegner hvor sterkt påvirket gjennomsnittet i en fordeling er av ett enkelt, atypisk resultat (outlier). Hvis ett enkelt, sterkt avvikende resultat er bestemmende for gjennomsnittet, vil dette være lite representativt for hoved­tyngden av resultater. Avviksfølsomhet kan testes ved å beregne n-1 gjennomsnitt der ett og ett resultat er utelatt og sammenligne disse gjennomsnittene med gjen­nomsnittet av alle n resultater. Hvis man ikke finner noen forskjeller, er det veide gjennomsnittsresultatet robust overfor avvikende resultater.

I tillegg til disse tre egenskapene ved fordelingen av resultater av undersøkelser om virkninger av et tiltak, kan man i metaanalyse teste om en fordeling av resul­tater inneholder systematisk variasjon rundt det veide gjennomsnittet, eller om spredningen i enkeltresultater kun er uttrykk for tilfeldig variasjon. Noen mener at et veid gjennomsnitt bare bør beregnes for fordelinger som kun inneholder til­feldig variasjon (Cooper og Hedges 1994). Andre mener at gjennomsnitt er in­formative også når en fordeling inneholder systematisk variasjon, forutsatt at fordelingen er unimodal, symmetrisk og fri for avvikende datapunkter.

I Trafikksikkerhetshåndboken er resultatene av undersøkelser om et tiltak alltid gruppert etter følgende kjennetegn:

1   Ulykkers eller skaders alvorlighetsgrad

2   Metoden som er brukt i undersøkelsen

Det er lagt vekt på å unngå å blande sammen resultater som gjelder ulykker eller skader med ulik alvorlighetsgrad. Noen ganger har en sammenblanding ikke vært til å unngå, fordi de undersøkelser vi henviser til har blandet sammen ulykker og skader med ulik alvorlighetsgrad. Metoden som brukes i en undersøkelse har stor betydning for hvor stor tillit vi kan ha til resultatene. Derfor er resultatene grupp­ert etter metoden som er brukt i undersøkelsene. En nærmere drøfting av sterke og svake sider ved ulike metoder som brukes i undersøkelser om virkninger av tra­fikksikkerhetstiltak på ulykker eller skader er gitt i kapittel 5.

til toppen

2.5 Kvalitetssikring av Trafikksikkerhetshåndboken

For å sikre en god faglig kvalitet på arbeidet med Trafikksikkerhetshåndboken, er det gjennomført flere tiltak:

1   En brukerundersøkelse av 1989-utgaven av boken

2   Gjennomgang av boken i en rådgivende prosjektkomité

3   Andre forskeres gjennomlesning og kommentarer til boken (peer review)

4   Publisering av artikler basert på håndboken i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter

Det er gjennomført en brukerundersøkelse av 1989-utgaven av Trafikksikkerhets­håndboken (Arbeidsdokument TST/0686/95; Elvik 1995E). Et spørreskjema ble sendt til et utvalg på 217 antatte brukere av Trafikksikkerhetshåndboken. Det kom inn 104 svar, hvorav bare vel 50 var brukbare for de fleste spørsmål. Bruker­undersøkelsen viste at brukerne ønsker en mer detaljert presentasjon av resultater, drøfting av mulige forklaringer på overraskende resultater og økt bruk av tabeller og figurer i boken.

Den rådgivende prosjektkomiteen har, som nevnt i forordet, lest og kommentert førsteutkast til hele boken. Kommentarene fra den rådgivende prosjektkomiteen er innarbeidet i den endelige versjonen av boken.

I tillegg til den rådgivende prosjektkomiteen er enkelte deler av boken lest og kommentert av trafikksikkerhetsforskere i de andre nordiske landene. Dette gjel­der kapitlene om vegutforming og vegutstyr, vegvedlikehold, trafikkregulering og krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring.

Endelig er det utarbeidet en rekke artikler i internasjonale vitenskapelige tids­skrifter på grunnlag av Trafikksikkerhetshåndboken (Elvik 1993A, 1993B, 1994A, 1995A, 1995B, 1995C, 1995D, 1996A, 1996B, 1997A). En liste over disse artiklene finnes på referanselisten bakerst i del I.

Trafikksikkerhetshåndboken er resultatet av et meget omfattende arbeid. Selv om det er gjennomført kvalitetssikring i alle ledd av arbeidet, inneholder boken ganske sikkert feil. Vi ber om å bli gjort oppmerksom på de feil leserne finner i boken.

til toppen