Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 9: Førstehjelp og medisinsk behandling/ 9.0 Innledning og oversikt over 3 tiltak

9.0 Innledning og oversikt over 3 tiltak

Tiltak som omtales

Dette kapitlet omtaler virkningene av 3 tiltak som gjelder førstehjelp og medisinsk behandling. Tiltakene er:

9.1 Akuttmedisinske tjenester
9.2 Redningshelikoptre
9.3 Automatisk ulykkesvarsling

Omfanget og kvaliteten av forskning om virkning på ulykkene

Tabell 9.0.1 opp­sum­merer hvor mange undersøkelser som foreligger om virkninger av førstehjelp og medisinsk behandling på skadegraden i ulykker og når kapitlene sist er oppdatert.

Tabell 9.0.1: Omfanget av forskning om virkninger av førstehjelp og medisinsk behandling på skadegraden i ulykker.

Tiltak

Antall
studier

Sist
oppdatert

9.1 Akuttmedisinske tjenester

8

2009

9.2 Redningshelikoptre

18

2009

9.3 Automatisk ulykkesvarsling

3

2011

 

Virkningene av akuttmedisinske tjenester og redningshelikoptre er oppsummert med metaanalyse. Det finnes en rekke forholdsvis godt kontrollerte studier på dette området. Likevel er det et problem i de fleste studiene at pasienter som er mer alvorlig skadd får mer avansert behandling enn pasienter som er mindre alvorlig skadd. Dette kan føre til at avanserte behandlingsmetoder ser ut til å redde færre enn de faktisk gjør. For automatisk ulykkesvarling foreligger ingen studier som har empirisk undersøkt virkningen på skadegraden i ulykker. Det er kun funnet studier som har undersøkt mulige virkninger, basert på ulykkesdata og dybdeanalyser av ulykker. Studiene er av svært varierende kvalitet.

Hovedtrekk i tiltakenes virkninger på ulykkene

Formålet med førstehjelp og medisinsk behandling er å redusere skadenes alvorlighet etter at en ulykke har skjedd. En faktor som er avgjørende ved svært alvorlige skader er hvor lang tid det tar til den skadde får behandling, helst på et spesialisert sykehus. Hvor lang tid dette tar er avhengig bl.a. av hvor lang tid det tar til ulykken blir varslet, til en ambulanse eller redningshelikopter er på ulykkesstedet, hvor lang tid det brukes på ulykkesstedet til den eller de skadde blir fraktet til sykehuset, og transporttiden til sykehuset.

For behandlingen på ulykkesstedet finnes det to ulike strategier som på ulike måter påvirket skadeutfallet. Den ene strategien (basic life support, BLS, eller scoop and run) innebærer at det brukes så lite tid som mulig på ulykkesstedet og at kritisk skadde fraktes så fort som mulig til sykehuset. Den andre strategien (advanced life support, ALS) innebærer at man i større grad stabiliserer skadde personer på ulykkesstedet med bruk av bl.a. invasive medisinske inngrep, noe som medfører at det brukes mer tid på ulykkesstedet, men som kan øke sjansen for å overleve transporten. De fleste studiene tyder på at den første strategien med fortest mulig transport til sykehuset (BLS) totalt sett gir størst sjanse for å overleve kritiske skader. Det finnes imidlertid forskjeller mellom ulike typer skader og kriterier hvilke av strategien som skal brukes i hvert enkelt tilfelle er derfor også avgjørende.

Transporttiden fra ulykkesstedet til sykehuset kan, hvis avstanden er over 100 km, i mange tilfeller kortes ned ved bruk av helikopter. De fleste studiene tyder likevel på at bruk av ambulansehelikopter i de fleste tilfeller ikke øker overlevelsessannsynligheten.

Automatisk ulykkesvarsling kan i noen tilfeller redusere tiden det tar til ulykken er varslet og, gjennom en presis stedsangivelse, også den tiden det tar til ambulansen er på ulykkesstedet. Dette kan i noen tilfeller forhindre at livreddende behandling kommer for sent.

Hovedtrekk i tiltakenes virkning på framkommelighet

Tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet har ikke primært som formål å bedre framkommeligheten. Hvis ulykkessteder blir ryddet fortere kan noen av tiltakene likevel ha en positiv effekt fordi køer kan bli redusert.

Hovedtrekk i tiltakenes virkning på miljøforhold

Tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet har ikke noen dokumentert effekt på miljøforhold.

Hovedtrekk i tiltakenes kostnader

Det foreligger lite informasjon om kostnader til tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet.

Hovedtrekk i tiltakenes nytte-kostnadsverdi

For valg av strategi på ulykkesstedet er det ikke gjort noen nytte-kostnadsanalyse. For bruk av redningshelikoptre til ambulanseoppdrag i Norge er det beregnet at nytten er omtrent seks ganger så stor som kostnadene, selv om kun omtrent 6% av oppdragene er livreddende. Om automatisk ulykkesvarsling vil være kostnadseffektiv eller ikke er svært usikkert. Under de mest optimistiske forutsetningene når det gjelder nytten av tiltaket kan nytten være større enn kostnadene.

Formelt ansvar og saksgang for tiltakene

Akuttmedisinsk tjenester ivaretas av både primær- og spesialisthelsetjenesten og omfatter bl.a. medisinsk nødmeldetjeneste, akuttmedisinsk kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler), ambulansetjeneste, legevaktssentraler (LV-sentraler), legevakt, pleie- og omsorgstjenestene samt akuttmottak ved sykehus innenfor både somatisk og psykisk helsevern. Akuttmedisinske tjenester er regulert gjennom forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften setter spesifikke krav til både kommuner og helseforetak. Den omhandler også hvordan helsetjenesten skal samarbeide med de øvrige nødetatene.

Implementeringen av automatisk ulykkesvarsling (eCall) behandles av EU-kommisjonen (per 2011).