Hovedside/ Del 2 - Effekt av tiltak/ 3: Trafikkregulering/ 3.27 Holdeplasser for buss og trikk

3.27 Holdeplasser for buss og trikk

Kapitlet er skrevet i 2010 av Alena Høye (TØI)

Problem og formål

I årene 2000-2009 var det i Norge omtrent 730 fotgjengere som ble skadet eller drept i politiregistrerte trafikkulykker. Derav er det omtrent 28 som ble drept og 96 som ble hardt skadd. Det framgår ikke av ulykkesstatistikken hvor mange av fotgjengerne som blir skadet eller drept i forbindelse med av- eller påstigning fra eller på buss eller trikk. Blant alle skadde fotgjengere var det 159 per år (21,7%) som ble skadd ved kryssing av veg utenfor gangfelt eller kryss. I tillegg var det 30,5 per år (4,2%) som ble skadd da de krysset bak et parkert eller stanset kjøretøy og 48,3 per år (6,6%) som ble skadd da de oppholdt seg i kjørebanen.

I de nasjonale årsrapportene til ulykkesanalysegruppene (UAG) konkluderes det med at et problem knyttet til fotgjengere er dårlig tilrettelegging for bussreisende kombinert med dårlige siktforhold som kan skape farlig situasjoner når fotgjengere skal krysse vegen etter avstigning (Statens vegvesen, 2009A). Forslag for tiltak er at det bygges flere bussholdeplasser og -lommer og tiltak for sikker kryssing av veg ved etablering av busslommer.

Sikring av holdeplasser har som formål å redusere antall ulykker i forbindelse med på- og avstigning på eller fra buss og trikk. Holdeplasser kan også redusere konflikter eller ulykker mellom stansende kjøretøy (buss, trikk) og annen trafikk.  

Beskrivelse av tiltaket

Sikring av holdeplasser omfatter følgende tiltak:

  • lokalisering av holdeplass og type holdeplass (holdeplass ved fortauet eller ved refuge i vegen)
  • etablering av busslomme
  • sikkerhetsutstyr på holdeplasser, for eksempel gjerder og belysning

Vegnormalene (Statens Vegvesen, 2008, håndbok 017) gir generelle retningslinjer for plassering av holdeplasser for kollektive transportmidler. Plassering og utforming av holdeplasser er nærmere beskrevet i håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg (Statens vegvesen, 2009B). Retningslinjer for plassering og utforming av holdeplasser omfatter bl.a.

  • Holdeplasser bør plasseres slik i forhold til boligområder, skoler, institusjoner m v at trafikantene unngår unødvendig kryssing av veg.
  • Av trafikksikkerhetsmessige grunner bør holdeplasser normalt legges etter kryss.
  • Busslommer kan med fordel erstattes av stopp inntil kantstein/fortau i tettbebyggelse der hensynet til trafikkavviklingen ikke bør vektlegges like høyt som på hovedvegstrekninger.
  • Høy fartsgrense og/eller høy ÅDT øker behovet for busslommer.
  • Holdeplasser bør ikke plasseres der det ikke er tilstrekkelig sikt i begge retninger
  • For å unngå at bussens overheng sveiper inn på arealet for gående bør plattform ligge på rettstrekning.
  • Holdeplasser kan legges innenfor frisiktsoner i vegkryss, men leskur bør plasseres utenfor.
  • Ønske om tilknytning til eksisterende gang- og sykkelveg vil kunne påvirke plasseringen av busstopp.
  • Holdeplasser av type 3, 4 og 5 (se nedenfor) skal være universelt utformet. Dette betyr bl.a. at det er mest mulig trinnfri overgang mellom buss / sporvogn og gangareal.

Det finnes følgende typer holdeplasser:

  • Holdeplasstype 1: Stopp på signal, uten fysisk markering av holdeplassen.
  • Holdeplasstype 2: Kun 512-skilt med informasjonsbærer. Ingen fysisk tilrettelegging.
  • Holdeplasstype 3: 512-skilt med plattform for passasjer eller stopp ved fortau i by/tettbebyggelse.
  • Holdeplasstype 4: 512-skilt med plattform for passasjer + lomme.
  • Holdeplasstype 5: Knutepunkt (beskrevet i eget kapittel i håndbok 232).

Virkning på ulykkene

Det er ikke funnet undersøkelser som viser om plassering av holdeplasser i samsvar med disse retningslinjene fører til færre ulykker enn plassering som er i strid med retningslinjene. Plassering av holdeplass og holdeplasstype er blitt undersøkt av

Hvoslef, 1973 (Norge, holdeplasstype for sporvogn)
Skölving, 1979 (Sverige, busslomme)
Sagberg & Sætermo, 1997 (Norge, flere tiltak)

Tabell 3.27.1 viser resultatene.

Tabell 3.27.1: Virkninger av ulike typer stoppesteder for buss og sporvogn på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker.

 

Prosent endring av antall ulykker

Ulykkens alvorlighetsgrad

Ulykkestyper som påvirkes

Beste anslag

Usikkerhet i virkning

Anlegg av busslomme

Personskadeulykker

Alle ulykker

-74

(-90; -34)

Materiellskadeulykker

Alle ulykker

+120

(+9; +348)

Overgang fra refugeholdeplass til fortausholdeplass for sporvogn

Personskadeulykker

Alle ulykker

-55

(-65; -41)

Personskadeulykker

Fotgjengerulykker

-76

(-82; -67)

 

En svensk undersøkelse (Skölving, 1979) tyder på at anlegg av busslomme reduserer antall personskadeulykker, men øker antall materiellskadeulykker. Resultatene er imidlertid svært usikre. Virkningen på ulykkene av å utstyre busslommer med leskur er ikke dokumentert. Belysning av busslommer kan antas å redusere ulykkestallene, se kapittel 1.18, vegbelysning.

To undersøkelser i Oslo (Hvoslef, 1973; Sagberg & Sætermo, 1997) tyder på at holdeplasser for sporvogn er sikrere når holdeplassen er ved fortauet enn når holdeplassen er ved en refuge i vegen. Spesielt er risikoen for fotgjengerulykker lavere ved fortausstoppesteder enn ved refugestoppesteder.

Virkning på framkommelighet

Busslommer kan påvirke tidsforbruket både for bussreisende og andre trafikanter. Svenske modellberegninger (Skölving, 1979) antyder en samlet tids­gevinst på 25-50 sekunder for berørte biler på veger hvor time­trafikken er 500 biler. Med berørte biler menes biler som uten busslomme måtte ha stanset bak en buss i kjørebanen. Det ble i modellberegningen forutsatt at bussen hadde 30 sekunders opphold på stoppestedet.

For busser som skal ut i trafikken fra en busslomme hvor de har vikeplikt, ble i den samme undersøkelsen (Skölving, 1979) gjennomsnittlig forsinkelse beregnet til mellom 4 og 11 sekunder pr buss, avhengig av hvor liten tidsluke bussjåføren godtar, ved en timetrafikk på 500 biler. Bussers forsinkelser kan reduseres ved å oppheve deres vikeplikt når de skal ut på vegen fra busslomme. I Norge er dette gjort på veger hvor fartsgrensen er 60 km/t eller lavere.

Virkning på miljøforhold

Kostnader

I vegplanperioden 2010-2019 er det avsatt 178 mill kr per år til kollektivtrafikktiltak i Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, 2008-2009). Dette beløpet skal i hovedsak brukes til å tilrettelegge både eksisterende og ny infrastruktur (hovedsakelig holdeplasser og terminaler) etter prinsippet om universell utforming.

En sammenstilling av opplysninger om 908 steder (Elvik, 1996), viser at anlegg av en busslomme i gjennomsnitt koster ca 140.000 kr (1995-priser). Det er ikke funnet nyer kostnadstall.

Nytte-kostnadsvurderinger

Nytte-kostnadsverdien av ulike tiltak vil trolig variere sterkt avhengig av lokale forhold og det er derfor vanskelig å oppgi generelle tall. Nytten varierer avhengig av virkningen på ulykker og fremkommelighet. Det er laget et regneeksempel som kan belyse de mulige virkninger av å anlegge en busslomme i Norge. Det er forutsatt at vegens årsdøgntrafikk er 10.000 kjøretøy, derav 200 busser. Risikoen pr stoppested er satt til 0,01 personskadeulykker pr stoppested pr år. Personskadeulykkene forutsettes redusert med 75%, materiellskadeulykkene forut­settes å øke med 120%. Videre forutsettes hver bil å spare i gjennomsnitt ett sekund når busslommen er anlagt. Virkningene av busslommen er beregnet til 48.000 kr i sparte ulykkeskostnader og 1,18 mill kr i sparte tidskostnader, til sammen 1,23 mill kr. De samfunns­økonomiske kostnader til tiltaket er beregnet til 0,25 mill kr. Nytten er større enn kostnadene, men den usikre antakelsen som er gjort om tidsbesparelser er helt avgjørende for resultatet.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til bygging av busslommer tas ofte av Statens vegvesen, i samarbeid med transportselskapene. Vegnormalene (Statens vegvesen, 2008) og skiltnormalen (Statens vegvesen, 2009) gir kriterier for vurdering av behovet for ulike typer holdeplasser. 

Formelle krav og saksgang

Det er gitt formelle krav til utforming busslommer og andre terminaler for kollektive transportmidler i håndbok 017 vegnormalene (Statens Vegvesen, 2008) og i håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg (Statens Vegvesen, 2009). Regler for skilting av holdeplasser og andre terminaler er gitt i skiltnormalen (Statens Vegvesen, 2009). Planer for utbygging av anlegg for kollektivtrafikken utarbeides som regel av regionvegkontoret eller kommunen. Det er viktig at berørte parter, det vil si kollektiv­trafikk­selskap, drosjeeiere, politiet, representanter for trafikantene og representanter for næringsdrivende holdes orientert om planene og gis anledning til å uttale seg om dem.  

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Vegmyndighetene er ansvarlige for å gjennomføre tiltak for kollektivtrafikken på offentlig veg.

Referanser

Elvik, R. (1996). Enhetskostnader for veg- og trafikktekniske tiltak. Arbeidsdokument TST/0722/96. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Hvoslef, H. (1973). Trafikksikkerheten i forbindelse med buss og trikk i Oslo. Notat. Oslo, Oslo Veivesen.

Langeland, A. (1993). Forsøksordningen for utvikling av kollektivtransport. Veileder om holdeplasser og terminaler. N-510. Oslo, Samferdselsdepartementet.

Sagberg, F. & Sætermo, I.-A. (1997). Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo. TØI-rapport 367. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Samferdselsdepartementet (2008-2009). Stortingsmelding 16. Nasjonal Transportplan 2010-2019.

Skölving, H. (1979). Busshållplatser på landsbygd och vid högklassiga trafikleder. Motiv till utforming och placering. Kunskapsläge 1979-04. Meddelande TU 1979:3. Borlänge, Statens Vägverk, Utvecklingssektionen.

Statens Vegvesen (2008). Håndbok 017 Veg- og gateutforming. http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker.

Statens Vegvesen (2009A). Dybdeanalyser Av dødsulykker i Vegtrafikken 2005-2008 - Med Særlig Fokus På 2008.

Statens Vegvesen (2009B). Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker.

Statens Vegvesen (2009C). Håndbok 050 Skiltnormal. http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker.