Om trafikksikkerhetshåndboken

Trafikksikkerhetshåndboken er på vel 700 sider spekket med informasjon om hvilke tiltak som er best egnet for å redusere trafikkulykkene eller begrense skadene ved slike ulykker. Forfatterne har analysert mer enn 1600 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter og sammenfattet resultatene på en oversiktlig måte. Her finner du blant annet opplysninger om effekten av 128 trafikksikkerhetstiltak.

Den elektroniske versjonen av boken som du nå er inne i, revideres og oppdateres fortløpende. Den er delt inn i fire hoveddeler. Den første introduksjonsdelen beskriver bokens formål og oppbygging og gir en generell innføring i trafikksikkerhetsområdet, hvilke faktorer som påvirker ulykker og risiko, ulike faglige tilnærminger, teorier og metoder samt hvordan boken bør anvendes.

I del II "beskrives 14 overordnede virkemidler for å påvirke trafikksikkerheten. Disse virkemidlene er generelle og brukes på mange områder i samfunnet. De oppfattes ikke alltid som trafikksikkerhetstiltak. De overordnede virkemidlene er imidlertid viktige, fordi de kan påvirke trafikkmengden, trafikkens fordeling mellom ulike transportmidler eller reisemåter og trafikkens fordeling på vegnettet. Eksempler på slike virkemidler er arealplanlegging, endring av transportmiddelfordeling, generelle kjøretøyavgifter og vegprising.

De åtte kapitlene i del III beskriver til sammen 128 konkrete trafikksikkerhetstiltak på følgende områder:

Vegutforming og vegutstyr 20 tiltak
Vegvedlikehold 9 tiltak
Trafikkregulering 21 tiltak
Kjøretøyteknikk og personlig verneutstyr 28 tiltak
Kjøretøykontroll og verkstedgodkjenning 4 tiltak
Krav til førere, føreropplæring og yrkeskjøring 13 tiltak
Trafikantopplæring og informasjon 4 tiltak
Kontroll og sanksjoner 11 tiltak

Del IV inneholder forklaring av ord, symboler og forkortelser som brukes i boken og et emneordregister.

Forfatterne av den tredje utgaven av Trafikksikkerhetshåndboken (1997), som fortsatt er til salgs for 225 kroner ved henvendelse til TØI, er Rune Elvik, Anne Borger Mysen og Truls Vaa. Alena Erke har siden 2006 arbeidet med revisjon og oppdateringer som fortløpende blir lagt ut på nettet. Boken er utarbeidet av TØI på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet.

Oppbygning

Hvert av kapitlene som beskriver et trafikksikkerhetstiltak i del II (14 kapitler) og del III (110 kapitler), er skrevet etter en felles disposisjon. Dette er gjort for å øke oversikten og gjøre det lett å sammenlikne tiltakene. Tiltakskapitlene er inndelt i følgende faste avsnitt:

1. Problem og formål.

Hvert kapittel starter med å beskrive det trafikksikkerhetsproblemet tiltaket er ment å løse eller redusere. Et problem kan f eks være et høyt ulykkestall, høy ulykkesrisiko eller alvorlige skader. For eksempel er fotgjengere og syklister oftere utsatt for trafikkulykker med personskade regnet pr kilometer de tilbakelegger i trafikken enn bilister. De blir ofte også mer alvorlig skadet enn bilister.
Så langt det er mulig, er beskrivelsene dokumentert i form av ulykkestall eller risikotall. I tillegg beskrives andre effekter som er vanskeligere å kvantifisere, for eksempel problemer som utrygghet og angst som reduserer livsutfoldelsen.

2. Beskrivelse av tiltaket.

Dette avsnittet gir opplysninger om hvordan tiltaket er utformet, hva tiltaket går ut på og om hvor mye tiltaket brukes i Norge i dag. Detaljerte tekniske beskrivelser gis vanligvis ikke. For tekniske tiltak er det i mange tilfeller brukt tegninger for å illustrere tiltaket.

3. Virkning på ulykkene.

Dette viktige avsnittet beskriver hvordan tiltaket virker på ulykkene, eventuelt på skadegraden i ulykker. Virkningene er basert på tilgjengelig forskning. De påviste virkninger er oppgitt ved tall for prosentvis endring av ulykkene eller av personskadene når slike tall finnes. For tiltak hvor det ikke foreligger undersøkelser som har tallfestet endringer i ulykkes- eller skadetall, er virkningen omtalt på annen måte.

4. Virkning på framkommelighet.

I tillegg til virkningen på ulykker og skader, har mange trafikksikkerhetstiltak også virkninger for mobilitet og framkommelighet.

Bedre framkommelighet er et viktig mål for mange tiltak, i tillegg til å bedre trafikksikkerheten. Når man skal vurdere nytte-kostnadsverdien av et tiltak, skal alle positive og negative virkninger av tiltaket tas med. For å gjøre Trafikksikkerhetshåndboken brukbar som grunnlag for nytte-kostnadsvurderinger av tiltakene, er virkninger av tiltakene på framkommeligheten kort omtalt. Omtalen av disse virkninger er i de fleste tilfeller ikke like detaljert som omtalen av virkninger på ulykkene.

5. Virkninger på miljøforhold.

Miljøproblemer knyttet til vegtrafikk har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Særlig gjelder dette forurensning til luft, støyproblemer og andre miljøproblemer. Store landskapsinngrep og endringer i arealbruk må også regnes som viktige miljøvirkninger.

En del trafikksikkerhetstiltak kan ha virkninger for miljøforholdene. Disse virkningene blir omtalt, fordi de bør inngå i en samfunnsmessig vurdering av hvor ønskelige tiltakene er. Omtalen bygger, så langt som mulig, på Miljøhåndboken (Kolbenstvedt, Silborn og Solheim 1996).

6. Kostnader.

For hvert tiltak gis opplysninger om hva tiltaket koster. Opplysningene er dels hentet fra offentlige budsjett og regnskap, dels fra forskningsrapporter og dels fra produsenter eller forhandlere av sikkerhetsutstyr.

Kostnadstallene som oppgis er som regel gjennomsnittstall for en "enhet" av trafikksikkerhetstiltaket, f eks en kilometer gang- og sykkelveg, en rundkjøring, ett signalregulert kryss, ett bilbelte, ett sett blokkeringsfrie bremser, osv. I tillegg oppgis de totale kostnadene når bruksomfanget for tiltaket er godt nok kjent.

7. Nytte-kostnadsvurderinger.

Nytte-kostnadsvurderinger er utført for det enkelt tiltak der det foreligger nok dokumentasjon til at dette kan la seg gjøre. Såvel virkninger på ulykkene som virkningene på framkommelighet og miljøforhold og kostnadene til å gjennomføre tiltakene varierer mye fra tiltak til tiltak.

De siste årene er både ulykkeskostnader, tidskostnader og miljøkostnader blitt kraftig revidert i forhold til eldre beregninger. Nytte-kostnadsanalyser utført før ca 1995 er derfor ikke representative for dagens økonomiske verdsetting av trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøforhold. Resultater av utenlandske nytte-kostnadsanalyser er også vanskelige å overføre til norske forhold. I mange kapitler er det derfor laget regneeksempler som er ment å være representative for nytte og kostnader ved tiltakene slik de brukes i Norge i dag.

8. Formelt ansvar og saksgang.

Dette avsnittet beskriver hvem som tar eller kan ta initiativ til et tiltak, hvilke formelle krav og hvilken saksgang som gjelder ved innføring av tiltaket og hvem som har ansvar for gjennomføring av tiltaket, herunder hvem som bærer utgiftene til et tiltak.

Reglene om formelt ansvar og saksgang kan være innviklede for en del tiltak. Beskrivelsen viser hovedmønsteret og tar ikke alltid med alle detaljer.